Velta tankbil, skip på grunn eller tank som sprekker? Akutt forurensning krever akutte tiltak for å hindre store eller langvarige skader på miljøet.

Akutt forurensning

Akutt forurensning er i forurensningsloven definert som forurensning av betydning som inntrer plutselig og som ikke er tillatt.

Ansvaret for beredskap og aksjoner mot akutt forurensning er delt mellom private virksomheter, kommunen og staten.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forurensningsloven kapittel 6.

Den som har forårsaket akutt forurensning, eller som på annet måte kan anses å være ansvarlig for akutt forurensing (forurensningsloven § 7), er økonomisk (erstatningsrettslig) og strafferettslig ansvarlig for hendelsen.

Aksjoner mot akutt forurensing som gjennomføres under ledelse av kommunen (IUA) eller staten (Kystverket), endrer ikke dette ansvarsforholdet.

Privat beredskap mot akutt forurensning

Private virksomheter har ansvar for beredskap mot akutt forurensning som kan oppstå i egen virksomhet. Dette følger av forurensingsloven § 40.

Miljødirektoratet og fylkesmannen stiller nærmere krav til og fører tilsyn med beredskap mot akutt forurensning hos virksomheter som er underlagt deres respektive myndighet etter forurensingsloven.

Krav til privat beredskap mot akutt forurensning kan være gitt i forskrift, vedtak etter forurensningsloven § 40 eller i tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3.

Aksjonsplikt

Den ansvarlige for akutt forurensning har plikt til å iverksette tiltak for å avverge og begrense skader og ulemper.

Dette betyr at en virksomhet som er ansvarlig for akutt forurensning, skal iverksette aksjon for å stanse, hindre og begrense forurensningen.

Bistandsplikt

Private virksomheter med beredskapsplikt, har plikt til å bistå under kommunale og statlige aksjoner mot akutt forurensning, når det er gitt pålegg om dette i medhold av forurensningsloven § 47.

Kommunal beredskap mot akutt forurensning

Kommunen har ansvar for beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe i eller få skadevirkninger for kommunen, og som ikke er dekket av privat beredskap.

Kommunen ivaretar for eksempel beredskap mot akutt forurensning fra tankbiler og mindre tilfeller av akutt forurensning fra skip. Kommunens plikt følger av forurensningsloven § 43.

Nærmere krav til den kommunale beredskapen er gitt i forurensningsforskriften kapittel 18A.

Kommunens beredskap mot akutt forurensning ivaretas gjennom en minimumsberedskap i den enkelte kommunen og interkommunalt samarbeid.

Interkommunal beredskap mot akutt forurensning (IUA)

Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning er delt inn i 32 interkommunale samarbeidsutvalg (IUA).

Inndeling av regionene er gitt i vedlegg til forurensningsforskriften kapittel 18A.

Kommunene skal, gjennom en felles operativ og administrativ organisering samarbeide om en nødvendig interkommunal beredskap mot akutt forurensning.

Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning (IUA) må ha tilstrekkelig responstid ved uhell.

Kommunene må samarbeide om å gi beredskapspersonellet den opplæringen de trenger og vedlikeholde denne. I tillegg skal IUA ha tilgang til og holde ved like det beredskapsmateriellet som trengs.

Miljødirektoratet stiller krav til kommunal beredskap mot akutt forurensning.

Fylkesmannen kan føre lovlighetstilsyn med kommunens beredskap mot akutt forurensning etter forurensingsloven § 48a

Aksjonsplikt

Kommunen har en plikt til å iverksette tiltak mot akutt forurensning (aksjonsplikt). Både i tilfeller som beredskapen er bygd for å håndtere, og ved andre tilfelle av akutt forurensning der den ansvarlige ikke iverksette tilstrekkelige tiltak.

Dette følger av forurensingsloven § 46.

Kommunens kostnader knyttet til aksjoner mot akutt forurensing kan kreves erstattet av den ansvarlige etter forurensingslovens kapittel 8, eller gjennom Kystverket i medhold av forurensingsloven § 76.

Bistandsplikt

Kommunen skal bistå når andre kommuner ber om det. Kommunen har også, etter pålegg, plikt til å bistå under statlige aksjoner mot akutt forurensning.

Dette følger av forurensningsloven § 47.

Kommunens kostnader i denne sammenheng kan kreves refundert av den kommunen som er ansvarlig for aksjonen eller Kystverket dersom det er statlig aksjon.

Statlig beredskap mot akutt forurensning

Staten har ansvar for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap.

Det er Kystverket som har ansvar for den statlige beredskapen og som har det operative ansvaret under statlige aksjoner mot akutt forurensning. Kystverket ivaretar for eksempel beredskap mot større tilfeller av akutt forurensing fra skip.

Kystverket fører tilsyn med private og kommunale aksjoner mot akutt forurensning, og kan dersom om de finner det nødvendig overta ledelsen av en aksjon (iverksette statlig aksjon).

Kystverket skal, så langt det er mulig, sørge for at privat, kommunal og statlig beredskap samordnes i et nasjonalt beredskapssystem. Kystverket er i tillegg tilsynsmyndighet i forhold til private og kommunale aksjoner mot akutt forurensning etter forurensningsloven og svalbardloven.

Kystverkets myndighet

Kystverket fører tilsyn med private og kommunale aksjoner mot akutt forurensning, og kan dersom om de finner det nødvendig, overta ledelsen av en aksjon (iverksette statlig aksjon).

Kystverket kan, i medhold av forurensingsloven, blant annet pålegge den ansvarlige for akutt forurensing å gi opplysninger og gjennomføre tiltak og undersøkelser.

Kystverket kan benytte tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven § 73 som pressmiddel for gjennomføring av slike pålegg.

Dersom den ansvarlige ikke iverksetter nødvendige tiltak eller det haster å iverksette tiltakene (noe som for eksempel kan være tilfelle ved iverksettelse av aksjoner mot akutt forurensning) kan Kystverket gjennomføre tiltak (aksjonere) på vegne av den ansvarlige etter forurensningsloven § 74 (jamfør § 46).

Det offentliges kostnader kan kreves dekket av den ansvarlige etter § 76.  Dette gjelder også kostnader ved statlig aksjon.  

For mer informasjon om den statlige beredskapen mot akutt forurensning:

Miljødirektoratet har ikke operativt ansvar under aksjoner mot akutt forurensning

Under statlige aksjoner mot akutt forurensning, og under aksjoner hvor Kystverket fører tilsyn, er Miljødirektoratet miljøfaglig rådgiver for Kystverket.

Det innebærer at Miljødirektoratet blant annet skal gi Kystverket miljøfaglige vurderinger om virkninger av forurensningen på miljøet, råd om miljøundersøkelser og tiltak for å motvirke og redusere skadeomfang, samt gi innspill til overvåkingsplan i etterkant av aksjonen.

Miljødirektoratet bistår også Kystverket med ressurser fra Statens naturoppsyn (SNO) til kartlegging og telling av oljepåslag og oljeskadet sjøfugl og vilt. SNO kan også etter avtale bistå IUA med det samme under aksjoner ledet av IUA.

Når det er behov for det, kan Kystverket be om tilsvarende bistand fra Miljødirektoratet når Kystverket fører tilsyn med private eller kommunale aksjoner mot akutt forurensning.

Miljødirektoratet har ansvar for å bestemme hvordan oljeskadet sjøfugl og vilt skal håndteres under hendelser med akutt forurensning. Dette gjelder uavhengig om ansvarlig for aksjonen/oppfølgingen av hendelsen er privat virksomhet, kommunen/IUA eller Kystverket.

Miljødirektoratet stiller krav til og fører tilsyn med beredskap mot akutt forurensing fra virksomheter som er underlagt Miljødirektoratets forurensningsmyndighet og som har tillatelse, beredskapskrav og/eller er regulert i forskrift etter forurensningsloven.

Herunder kan Miljødirektoratet følge opp hendelser med akutt forurensning fra disse virksomhetene.

Fylkesmannen har ikke operativt ansvar for aksjoner mot akutt forurensning

Fylkesmannen har en rolle som miljøfaglig rådgiver ved akutte forurensningshendelser.

Det er miljøvernavdelingen hos fylkesmannen som ivaretar rollen. Fylkesmannen er miljøfaglig rådgiver for IUA under interkommunale aksjoner mot akutt forurensning. Fylkesmannen kan bistå IUA også under statlige aksjoner.

Under statlige aksjoner mot akutt forurensning inngår fylkesmannen, med sin miljøfaglige og lokale kompetanse, i Miljødirektoratets rådgivning til Kystverket.

Lokal kompetanse er helt nødvendig for at Miljødirektoratet skal få oversikt over situasjonen og kunne gi gode og oppdaterte råd om prioritering av innsats for å begrense skade på sårbare miljøverdier og for å gi innspill til utforming av miljøundersøkelsene.

Det er i tillegg behov for lokal kompetanse i forhold til hvor man skal etablere telle- og referanseområder.

Fylkesmannen kan stille krav til og fører tilsyn med beredskap mot akutt forurensing fra virksomheter som er underlagt fylkesmannens forurensningsmyndighet og som har tillatelse, beredskapskrav og/eller er regulert i forskrift etter forurensningsloven.

Herunder kan fylkesmannen følge opp hendelser med akutt forurensning fra disse virksomhetene.

Relevant regelverk mot akutt forurensning

HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten består av fem forskrifter.

Relevante publikasjoner mot akutt forurensning