Overvann er ikke nødvendigvis et problem. Vi anbefaler derfor en risikobasert tilnærming til overvannshåndtering for at tiltakene skal bli mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Kommunen må undersøke hva som er akseptabel risiko. Dersom karlegging ikke viser at et annet risikoakseptnivå er forsvarlig, anbefaler vi at det totale overvannssystemet, det vil si lokale tiltak for infiltrasjon, fordrøyning, og flomveier, bør dimensjoneres slik at det ikke oppstår fare for skade ved klimajustert 100 årsregn.
Kommunen må i tillegg vurdere om det er behov for beredskap slik at samfunnskritiske bygninger og infrastruktur kan ivaretas i perioder med større nedbør enn klimajustert 100 årsregn.
Eksempel på sikkerhetsnivå og risikoaksept
Kraftig nedbørsituasjon
Overvannsanlegg skal ikke volde skade på miljø, helse og byggverk. Eksempler på skader er forurensning, kjelleroversvømmelser, vanninntrenging, erosjon og skade på teknisk infrastruktur. Klimajustert 100 årsregn er et eksempel på dimensjonerende nedbør for kraftig nedbørsituasjon.
Ekstrem nedbørsituasjon
Samfunnskritiske bygninger og infrastruktur skal beskyttes mot skade ved ekstrem nedbør. Kommunen må vurdere om det er behov for ekstra tiltak og beredskap slik at samfunnskritiske bygninger og infrastruktur kan ivaretas i perioder med større nedbør enn for eksempel klimajustert 100 årsregn.
Nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall
Dimensjonerende nedbør blir ofte beskrevet med årstall for hvor ofte en kan vente den mest intense nedbøren. Med 100-års gjentaksintervall eller 100-årsnedbøren menes den kraftigste nedbøren man regner med kommer i løpet av 100 år.
Videre skal gjentaksintervallet være klimajustert. Dette betyr at den dimensjonerende nedbøren tilpasses forventet fremtidig klima, med formål om å redusere risikoen fra skadevirkningene av klimaendringer. Klimaframskrivninger viser at det forventes at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Ved å benytte et klimajustert nivå, vil man sikre at byggetiltakene som prosjekteres og utføres, vil tåle fremtidige klimaendringer og være tilstrekkelig robuste.
Beregning av overvann bør gjøres ut fra de til enhver tid beste metodene for framskrivning av nedbør.
Norsk Klimaservicesenters fylkesvise klimaprofiler viser anbefalt klimapåslag for dimensjonerende nedbør. I tillegg til de regionale klimaprofilene, bør lokale forhold på tomta vurderes ved beregning av overvann.
NVE anbefaler at kommunen kartlegger områder der produktet av vanndyp (D) og vannhastighet (V) gir DV-tall over 0,4 og vurderer disse områdene som fareområder for liv, bygninger og infrastruktur for transport.
Se kap. 2.6:
Fastsett mål i kommunal planstrategi og i kommuneplanens samfunnsdel
Regjeringen mener det er viktig at kommunene utnytter de muligheter plan- og bygningsloven og byggeteknisk forskrift gir til å planlegge og å stille krav til en god og framtidsrettet håndtering av overvann.
Overordnede mål bør være å redusere og forebygge skadekostnadene for samfunnet og bruke overvannet som en ressurs.
Det kan være aktuelt å ha med disse målformuleringene:
- Ivareta sikkerhet for innbyggerne, for eksempel liv, helse og økonomi
- Begrense forurensning fra overvann
- Tilrettelegge for blågrønne strukturer og økosystemtjenester
Kommunen må integrere målene for overvannshåndtering i den kommunale planleggingen.
Kommunal planstrategi kan brukes til å avklare kunnskaps- og planbehovet i områder med risiko for skade som følge av overvann.
Kommuneplanens samfunnsdel kan brukes til å beskrive mål for overvannshåndteringen og identifisere hvor det er behov for sammenhengende arealer på tvers av planområder.
Kommuneplanens arealdel kan brukes til å fastsette aktsomhetsområder for overvann og vise områder med krav om trygg avledning til resipient.
Reguleringsplaner kan brukes til å fastsette føringer for plassering av byggverk og risikoreduserende tiltak. Fare skal være avklart i siste plannivå.
Forebygg skade
Kommunen må vurdere hvor langt de skal gå i å forebygge skade, kontra å tolerere skadevirkninger. Risiko og samfunnsøkonomi må tas i betraktning.
Kommunen bør kartlegge hvilke verdier som kan påvirkes av overvann og utrede hvilke områder som er mest sårbare for skade. Kartleggingen må inkludere hvordan planlagt arealbruk vil påvirke risiko for skade fra overvann.
Barnehager, barneskoler, sykehus, pleiehjem, kritisk infrastruktur og kulturminner er eksempler på byggverk som ikke bør utsettes for direkte skade.
Kartleggingen av risiko og analysen av samfunnsøkonomi bør inkludere både direkte og indirekte skader som følge av overvann.
- Tap av liv, bygninger og infrastruktur
- Tap av kulturelle verdier
- Skader på bygninger og infrastruktur som følge av oversvømmelse, erosjon eller skred.
- Indirekte kostnader som følge av stengte veier og utfall av infrastruktur, som for eksempel forsinkelser, tapt produksjon og tapt arbeidsfortjeneste
- Merkostnader ved håndtering av overvann i avløpsanlegg
- Effekter på helse som følge av forurenset drikkevann
- Miljøforringelse som følge av forurenset overvann
- Psykiske belastninger som følge av gjentatte skader knyttet til overvann
- Tap av kulturskatter og andre verdier
Regelverk
Veiledning
Se kapittel 2.6 og 4.1.2 i "Rettleiar for handtering av overvatn":
Ressurser
Bruk overvann som ressurs
Kommunen bør integrere kunnskap om nedbørfelt, kapasitet i resipienter, eksisterende flomveier, flomdempende naturområder og flomdempende bymiljøtiltak i kommunal planlegging.
Å planlegge og tilrettelegge for naturbaserte løsninger kan både være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og gi positive effekter for naturmiljø og helse. Eksempler på overvannstiltak som virker flomdempende, og samtidig utgjør trivselselement i byområdet, er åpne dammer og bekker.
Grønnstruktur holder tilbake overvann ved infiltrasjon i grunnen og ved opptak av planter. Naturlig infiltrasjon av overvann minker avrenning og bidrar til å opprettholde grunnvannsstanden.
Naturen leverer viktige økosystemtjenester, som å dempe flom og rense vann og luft. Kommunen kan oppnå gode resultater både for miljø og innbyggere ved å spille på lag med naturen og legge til rette for naturlige prosesser.
- Håndtering av vann
Grønne vegger og tak, gjenåpning av bekker og gjennomtrengelige flater som kan infiltrere og redusere avrenning av overflatevann - Rent vann til vanning
Rent vann, for eksempel regnvann fra tak og vann i dammer kan brukes til å vanne eller til andre formål. Men det kan ikke brukes til drikkevann. - Rensing av vann
Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset vann - Rekreasjon, fysisk og mental helse
Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, dammer og våtmarker med grønne omgivelser, kan gi opplevelser, redusere stress, mulighet for trening og "steder å være". - Estetikk, stedsidentitet og kulturarv
Å åpne bekker, bevare dammer og våtmarker som et blågrønt overvannstiltak, gir estetiske tjenester og kan bidra til å skape identitet for et sted. Å åpne bekker kan bidra til å bevare kulturarv. - Utdannelse og kognitiv utvikling
Naturelementer i parker og ved elver som for eksempel vann, liv i vann, planter og dyreliv, kan gi grunnlag for barns læring, lek og utvikling. - CO2-opptak og lagring
Grønne planter omdanner CO2 ved fotosyntese. Grønne elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og vegger, og vegetasjon i og rundt innsjøer og dammer bidrar dermed til CO2-binding. - Lokal klimaregulering
Vegetasjon kan gi avskjerming, skygge, hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak kan isolere og hindre varmetap. - Støyreduksjon
Vann og vegetasjon virker støydempende, fordi det absorberer og reflekterer lyd. - Forbedret luftkvalitet
Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense luft, for eksempel ved å binde svevestøv. Det gir friskere luft og kan forhindre luftveissykdommer. - Biologisk mangfold
Vann og grønne elementer kan være positivt for det biologiske mangfoldet i urbane områder. I tillegg til at naturen kan ha bruksverdi, har opplevelser i naturen en egenverdi. - Pollinering og frøspredning
Å opprettholde blågrønn infrastruktur kan gi leveområder for bier og humler. Fugler og dyr kan spre frø.