Kommunen bør føre tilsyn med tiltakshaver og skaffe seg oversikt over skader som følge av overvann. Antall overvannskader og erstatningssaker kan indikere behov for å revurdere tiltaksbehovet for overvann. Dersom skadeomfanget er for høyt, bør kommunens evaluere og oppdatere sin strategi for overvannshåndtering.
Skyldansvar er hovedregelen i norsk erstatningsrett og innebærer at en som har opptrådt uaktsomt eller uforsvarlig, blir erstatningspliktig for skadelidte for skade som er påført ham.
Spørsmål om hvem som har det endelige erstatningsansvaret for overvannsskader er ikke alltid like klart å svare på etter dagens regelverk.
Tilsyn for å forebygge skade
Tiltakshaver har ansvar for at overvann er håndtert på en tilfredsstillende måte.
Kommunen har plikt til å føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med gjeldende krav. Kommunen skal føre tilsyn i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd.
Tilsynsplikten til overvann er forankret i plan- og bygningsloven § 25-1.
Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, slik det følger av plan- og bygningsloven § 25-2.
Kommunen kan gi den ansvarlige pålegg om å rette det ulovlige forholdet eller benytte andre sanksjonsmidler som tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, forelegg eller tvangsfullbyrdelse med videre.
Tiltakshavers ansvar
Eksempler på områder der tiltakshaver har ansvar og som kommunen kan føre tilsyn med.
Ansvar for skade som følge av mangelfull planlegging eller byggesaksbehandling
Ved planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven må kommunen undersøke og ta hensyn til hvilke problemer nedbør og avrenning kan medføre, både innenfor det konkrete planområdet eller tiltaket, og relevante områder utenfor. Forsømmes denne plikten, kan kommunen bli erstatningsansvarlig for konsekvensene.
Ansvar for skader fra kommunens avløpsanlegg
Kommunen har ansvar for å drifte og vedlikeholde avløpsanlegg.
Dette ansvaret omfatter overvannsanlegg, som helt eller delvis eies av kommunen, i henhold til forurensningsloven § 24 første ledd. Det gjelder også veigrøfter, rister, kummer og stikkrenner ansett som avløpsanlegg, noe som er slått fast av en høyesterettsdom fra den 24. mai 2012.
Kommunen er ansvarlig for skader som oppstår på grunn av at et avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen ikke fungerer som det skal. Det følger av forurensningsloven § 24 a. Kommunens erstatningsansvar som anleggseier etter § 24 a er et objektivt ansvar. Det objektive erstatningsansvaret omfatter skader som følge av utilstrekkelig kapasitet eller vedlikehold.
Bestemmelsen omfatter skade, herunder fukt og forurensningsskader, fra avløpsanlegg både for overvann og forurenset overvann, slik det defineres i forurensningsloven § 21. Bestemmelsen gjelder alle typer anlegg for avløpsvann, uavhengig av om avløpsvannet er forurenset eller ikke, om det går i lukket ledning eller åpen løsning, og uavhengig av om avløpsvannet ledes i fellessystemer eller i separate systemer.
Dersom det oppstår spørsmål om årsak til skade, må kommunen som anleggseier bevise at eventuell skade ikke skyldes avløpsanlegget, se forurensningsloven § 59 første ledd.
Erstatning for naturskade
Ekstrem nedbør kan føre til skader på privat eiendom. Overvannsskader erstattes i henhold til forsikringsavtaler og dekkes normalt ikke av naturskadeloven.
Erstatningene for overvannsskader i byer og tettsteder er generelt høyere enn utbetalingene for flom langs elver og vassdrag. En enkel oversvømmelse kan koste flere hundre tusen kroner å reparere.
Det er private personer og virksomheter som har rett til erstatning etter naturskadeloven. Kommunen er ikke erstatningsberettiget, men bør veilede innbyggerne om at de kan ha rett til å få dekket deler av sine tap etter naturulykker.
Statlig erstatning etter naturskade gis bare dersom skadene direkte skyldes ulykke som gir rett til erstatning, etter naturskadeloven § 4 om skader som kan erstattes. Skader i forbindelse med overvann gir normalt ikke rett til erstatning. Naturulykker er i naturskadeloven definert som ”skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende”.
I noen tilfeller kan overvann etter ekstreme mengder nedbør medvirke til såkalte ”villbekker”, slik som det skjedde i Buskerud og Vestfold under ”Frida” i 2012. Ankenemnda for Statens naturskadefond har definert villbekk slik: ”Det er også erstatningsbetingende flom når ekstraordinær, naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng. Det forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade”. Tilbakeslag fra avløpsnett og lignende dekkes ikke.
Kun skader som ikke kan dekkes av forsikring kan dekkes, etter naturskadeloven § 1 og naturskadeforsikringsloven.
I Norge er forsikringen knyttet til naturskade lovpålagt. Alle som tegner brann- og innboforsikring på eiendom, har også en naturskadedekning. Bygninger med tomt eller hage på inntil 5 dekar er dekket mot naturskader gjennom brannforsikringen. I tettbebygde områder vil derfor naturskader i liten grad dekkes av naturskadefondet.