Det meste av bebyggelsen i Norge eksisterer allerede. Kommunen har noen virkemidler i regelverket for å håndtere overvann i bebygde områder. Disse virkemidlene bør kombineres med bedre informasjon om overvann til innbyggerne for å øke forståelsen for tiltaksbehovet og nytten med for eksempel lokale naturbaserte tiltak. Folkemøter og andre møtepunkter kan gi kommunen innspill og tilrettelegge for dialog og forståelse.
Kommunens myndighet i byggesaker
Kommunen må i sine planer sikre at nye utbygginger ikke legges til områder som er utsatt for overvannsflom. Like viktig er det at økt avrenning fra nye utbygginger ikke fører til overvannsflom i tilgrensende områder. Alternativt må kommunen kreve at utbygger sikrer områder og byggverk gjennom forebyggende tiltak mot overvannsflom og vanninntrenging. Tiltakshaver er ansvarlig for at krav og føringer i areal- og reguleringsplan og i byggteknisk forskrift er ivaretatt, også når det gjelder håndtering av overvann.
Unntak
En del tiltak er unntatt fra byggesaksbehandling, se plan- og bygningsloven §§ 20-3 og 20-4. Dette gjelder tiltak som har betydning for overflateavrenning, som «lokal drenering» og «intern vei på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep». Imidlertid er det en forutsetning at slike tiltak er i samsvar med plan.
Overvannstiltak i eksisterende bygg
Det er viktig at løsninger for drensvann og overvann sikres tidlig i byggesaksprosessen. Regelverket har et vidt spekter som kommunen kan ta i bruk for å forhindre skade eller ulempe fra overvann. Virkemidlene er dels forebyggende og dels gjenopprettende.
Krav til lokal disponering av overvann
Overvann skal så langt som mulig disponeres lokalt for å sikre vannbalansen i området og for å unngå overbelastning på avløpsanleggene. Lokal disponering kan være infiltrasjon eller fordrøyning. Avledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper. Tiltak som hindrer infiltrasjon i grunnen og tiltak som disponerer overvannet på eiendommen skal ikke påføre andre ulemper.
Dersom avledning av overvann skjer i strid med bestemmelsene i byggteknisk forskrift kan kommunen som plan- og bygningsmyndighet pålegge retting eller andre sanksjoner. Se reglene om tilsyn.
Se §15-8, 1 og 2 ledd:
Krav til hovedavløpsledning og eventuelt overvannsledning før bygging
I regulert strøk skal veg, hovedavløpsledning, og eventuelt overvannsledning, være opparbeidet før grunnen kan bebygges.
Både veg og hovedavløpsledning overtas vederlagsfritt og skal holdes vedlike av kommunen, som henholdsvis vegholder og avløpsvirksomhet, når anlegget er ferdig og godkjent.
I regulerte strøk kan grunn bare bebygges dersom hovedavløpsledning, eventuelt overvannsledning, føres til og langs eller over tomta.
Dette følger av plan- og bygningsloven § 18-1.
Ledningsnettet skal prosjekteres og utføres slik at forventet levetid for anlegget oppnås. Dette følger av Byggteknisk forskrift § 15-8, og plan- og bygningsloven § 29-6.
Krev avledning av overvann i vassdrag
Dersom overvannet skal føres til et vassdrag kan dette vurderes som et vassdragstiltak etter vannressursloven § 3a. Tilførsel av overvann til vassdrag kan medføre nevneverdig skader eller ulemper for allmenne interesser i vassdraget. Virkningene er avhengig av vannmengde og de lokale forholdene på stedet.
Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser, se vannressursloven § 5, andre ledd. Noen vassdragstiltak krever konsesjonsbehandling etter vannressursloven § 8.
Det er anledning til å be Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en konsesjonspliktvurdering, etter vannressursloven § 18. Vurderingstema for konsesjonsplikt er om tiltaket kan føre til nevneverdig skader eller ulemper for alminnelige interesser i vassdraget. I den konkrete vurderingen bør kommunen bruke sin kjennskap til de lokale forholdene på stedet for å vurdere om tiltaket kan føre til skader og ulemper i vassdraget.
For tiltak som er konsesjonspliktige etter vannressursloven, kan NVE beslutte at det ikke er nødvendig med konsesjon for tiltak som er tillatt i en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Dette følger av vannressursloven § 20.
Krev større overvannsledninger enn minimum
Kommunen kan normalt ikke kreve avløpsledning med større diameter enn 305 mm, se plan- og bygningsloven § 18-1.
Veiledningen til byggteknisk forskrift § 15-8 sier likevel at dimensjoneringsberegningen for vann-, avløps- og overvannsledning kan fravikes av kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven § 18-1 annet ledd, når forventet kapasitetsbehov er større på grunn av fortetting og nedbørsprognoser og lignende.
Kommunen må selv bekoste tillegget i diameter.
Tiltak for å hindre forurensning
Vannforskriften setter rammen for tiltaksvurderinger for forurenset overflatevann og grunnvann.
Overvannstiltak skal sammenlignes med andre tiltak, og eventuelt prioriteres ut fra samfunnsmessige kostnader og effekter/nytte av tiltakene. De sektortiltakene som gir størst miljøforbedring per krone skal prioriteres først.
Overvann uten forurensninger, bør ikke blandes med forurenset vann eller ledes til områder med mye forurensning. De mest aktuelle rensetiltakene for forurenset overvann er kummer med sandfang og naturbaserte løsninger med sedimentasjon og infiltrasjon.
Slike løsninger samler opp og holder tilbake forurensningen inntil et metningspunkt. Det er derfor vanlig å lage en vedlikeholds- og tømmeplan for å opprettholde rensefunksjonen. I tillegg til renseeffekten gir slike bassenger mulighet til å fange opp eventuelle uhellsutslipp. De har også en avdempende virkning på vannføringen.
Politivedtekter
Fortau, grøfter, kanaler og rennesteiner er eksempler på overvannstiltak som leder overvann langs overflaten. Slike tiltak må holdes frie for fremmede gjenstander, som steiner, løv og avfall, for å fungere. Kommunen har rett til å fastsette politivedtekter med bestemmelser om huseiers eller grunneiers plikter på steder som er bestemt for alminnelig ferdsel. Hjemmelen er politiloven § 14.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft eller lignende holdes åpne, i henhold til normalpolitivedtekten § 4-3.
Politiet er tillagt myndigheten til å håndheve bestemmelsene i vedtekten.