Gjennomfør tiltak i plan - Miljødirektoratet

Det er viktig å ivareta sammenhenger i overvannsystemet. Hvordan et byggverk utformes og plasseres har betydning for hvor utsatt det er for skader fra overvann. Byggverk og virksomhet har også betydning for hvor mye vann som renner av fra eiendommen og graden av forurensning.

Lokal disponering og trygg avledning av overvann er arealkrevende og bør reguleres på alle nivåer i planverket. Kommunen bør systematisk innarbeide overvannshensyn i planstrategier, planprogram, arealplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven.

Nye utbygginger må ikke legges til områder som er utsatt for overvannsflom og heller ikke bidra til økt avrenning, skader og forurensning i tilgrensende områder. Alternativt må kommunen kreve at utbygger sikrer områder og byggverk gjennom forebyggende tiltak mot overvannsflom, vanninntrengning og forurensning.

Kommunal planstrategi

Kommunen må ha politisk diskusjon om langsiktig arealbruk, risikoaksept og konsekvenser av langsiktige miljøutfordringer og økt nedbør. Den kommunale planstrategien må avklare hvilket kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for trygg håndtering av overvann.

Planprogram

Kommunen må vurdere om det er store nok areal i utbyggingsområder til å ivareta trygg bortleding av overvann i fremtiden.

Kommunen må også ta stilling til om det er behov for å tilrettelegge for sammenhengende overvannstiltak

Kommuneplan

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Planen består av en samfunnsdel med handlingsdel, og en arealdel. En arealplan gir juridisk bindende rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger. Andre planer skal gi retningslinjer og legge grunnlag for arealplanlegging og annen virksomhet.

Kommunen kan utarbeide en tematisk kommunedelplan for overvann. En slik tematisk kommunedelplan er ikke juridisk bindende for kommunen.

Kommunedelplanen for overvann bør vise vassdrag og andre avrenningslinjer for overvann, hensynssoner, planlagt åpning av vassdrag, separering av avløpssystemet med mer.

Arealdelen bør legge til rette for åpne bekker i områder der bekkene er eller vil utgjøre viktige flomveier. Arealplanen bør også legge til rette for at overvann ledes utenom områder som er forurenset.

Planen kan bidra til mer kunnskap og bevissthet om håndtering av overvann, og fungere som et verktøy for gjennomføring av forskjellige overvannstiltak som skal virke sammen i nedbørfeltene. Hvordan et areal disponeres har vesentlig betydning både for hvilke rensebehov som oppstår, og hvilke arealer som kan være tilgjengelige for eventuelle renseløsninger.

Bestemmelser om tilgjengelig areal for lokal overvannsdisponering og trygg avledning.
Bestemmelser om prinsipper for håndtering av overvann (overvannsledning, infiltrasjon, bekkeåpning, bruks- og opplevelseselementer i utearaler med mer).
Bestemmelser om at grunnforhold med naturlig infiltrasjon opprettholdes.
Bestemmelser om at overvann skal avledes til vassdrag, terreng eller føres til ledning.
Bestemmelser om åpne strekninger for elver, bekker, vann og dammer.
Bestemmelser om plassering og utforming av bygninger og anlegg for at naturlige flomveier kan bevares og slik at fare for skade reduseres.
Krav til utforming av blå-grønnstruktur slik at strukturen ikke hindrer infiltrasjon og fordrøyning.
Bestemmelser om at blå-grønnstruktur, som naturlige vannforekomster, kunstige vannspeil, vegetasjon og parkanlegg, skal være opparbeidet før brukstillatelse gis.
Krav til avrenningshastighet (l/s), avrenningsfaktor (<1) eller fordrøyningskapasitet (m³) for områder.

Eksempler på tiltak:

Se spesielt kapittel 4 i "Rettleiar forhandtering av overvatn":

Samfunnsdelen av kommuneplanen

Kommunen må ta stilling til langsiktige utfordringer, beskrive mål og utvikle alternative strategier for kommunen som samfunn og organisasjon. Samfunnsdelen bør gi føringer for arealer til trygg bortledning av overvann og bruk og vern av arealer med flomdempende funksjon slik som våtmark, myr, flerfunksjonelle parker, elvebredder og skog.

Mål og bestemmelser for håndtering av overvann i samfunnsdelen av kommuneplanen, må følges opp i planomtalen, plankartet og arealdelen i kommuneplanen.

Arealdelen av kommuneplanen

I kommuneplanens arealdel skal det fremgå hvordan arealene samlet sett skal utnyttes for å imøtekomme nåværende og fremtidige behov for blant annet overvannshåndtering.

Kommunen kan gi bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, se plan- og bygningsloven § 11-7 siste ledd og § 12-1, første ledd. Kommunene bør bruke slike bestemmelser aktivt for å fastsette overordnede krav og prinsipper for overvannshåndtering.

Kommunen kan i tillegg definere hvilke fysiske resultater eller hvilken teknisk standard som skal oppnås lokalt i arealplaner. Arealplanene er derfor et svært viktig styringsverktøy for kommunene.

Anlegg for vannforsyning og avløp kan vises i arealplanen med arealformål § 11-7 nummer 2. Hjemmelen åpner for at traseer for teknisk infrastruktur kan være et underformål til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.

Grønnstruktur er gitt som eget arealformål, jamfør § 11-7 nummer 3. Kommunen kan bruke grunnstrukturformålet aktivt med tanke på å disponere og fordrøye avrenning, og på den måten avlaste ledningsnettet. Innenfor grønnstruktur kan man benytte underformål fra bebyggelse og anlegg der dette er nødvendig for å detaljere og tydeliggjøre arealbruken, for eksempel presisere mindre bygninger, dammer og vannspeil.

Kommuneplanens arealdel skal vise arealformål. Det fremgår av plan- og bygningsloven § 11-7.

Pbl §11-7 nr 2 Kommunen må identifisere arealformål der overvann skal håndteres under bakken
Pbl §11-7 nr 3 Kommunen må identifisere arealformål der overvann skal håndteres over bakken
Pbl §11-7 nr 6 Kommunen må identifisere arealformål der vassdrag skal brukes som flomvei

Bestemmelser til arealformål 11-7, nr 2 og 3
Kommunen kan fastsette krav til grønne tak, åpne strekninger for overvann, plassering og høydesetting av bygninger av hensyn til åpne flomveier og bekkeåpninger. Dette følger av pbl §11-10 nr 2.

Bestemmelser til arealformål §11-7 nr 6
Kommunen kan fastsette krav til kantvegetasjon og forbud mot bygging langs vassdrag. dette følger av pbl §11-11 nr 5.

I reguleringsplan skal det angis formål om arealformål i reguleringsplan, etter plan- og bygningsloven §12-5 nummer 1-6.

De samme formål som er gitt i arealdelen kan benyttes, herunder trase for nærmere angitt teknisk infrastruktur, §12-5 nummer 2 og grønnstruktur, § 12-5 nummer 3.

Se spesielt kapittel 4 i "Rettleiar forhandtering av overvatn":

Identifiser hensynsoner

Kommunen skal avmerke områder med fare, risiko eller sårbarhet i planen som hensynssone. Kommunen bør prøve å unngå utbygging i slike områder. Dersom det skal bygges i hensynssonene, må kommunen ivareta hensynet til overvann gjennom bestemmelser for infrastruktur, byggverk og virksomhet.

Kommunen skal avmerke områder med fare, risiko eller sårbarhet i planen som hensynssone. Dette følger av plan- og bygningslovens § 11-8 og § 12-6. De skal vedta bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.

Kommunen kan markere område med fare for skade fra overvann, pbl §11-8 bokstav a
Kommunen kan kreve hensyn til flomvoll, flomvei, fordrøyning og infiltrasjon ved etablering av ny teknisk infrastruktur, pbl §11-8 bokstav b
Kommune kan kreve hensyn til miljøverdier i vannforekomst, pbl §11-8 bokstav c
Kommunen kan fastsette midlertidig dele- og byggeforbud på grunn av overvann, pbl §11-8 bokstav d
Kommunen kan kreve samarbeid om felles overvannstiltak, pbl §11-8 bokstav e

Hensynssoner skal illustreres i plankartet, og sammen med bestemmelser og retningslinjer til sonen, vil denne gi føringer for arealbruken.

Eksempler på hensynssoner som kommunen kan bruke i kommuneplanens arealdel for å hindre skader og ulemper som følge av overvann, er:

Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko, se pbl § 11-8 a). Det kan for eksempel opprettes en hensynssone for flomvei i byer og tettsteder med restriksjoner for arealbruk. Hensynssonen kan brukes for å sikre arealer mot bruk og former for tiltak som ikke kan godtas ut fra en risikovurdering, herunder risiko for overvannsflom.
Sone med særlig krav til infrastruktur, se pbl § 11-8 b). Hensynssoner kan brukes på områder der det skal gis forbud eller påbud om for eksempel nærmere angitte vann- og avløpsløsninger.

Loven lister ut flere ulike hensynssoner, og også andre hensynssoner kan være aktuelle å bruke, for eksempel krav om felles planlegging, se pbl § 11-8 e).

Kommunen har plikt til å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanens arealdel med restriksjoner for å ivareta vassdragenes kapasitet.

Kommunen har hjemmel til å forby tiltak som kan få negativ betydning for vassdragets evne til å avlede overflatevann. Det er primært tenkt på tiltak som kan påvirke vannstanden ved en gitt vannføring, eller som kan påvirke strømningsmønsteret slik at faren for erosjon øker.

Still krav om detaljreguleringsplan

Kommunen kan kreve om detaljreguleringsplan, etter plan- og bygningsloven § 11-9 nummer 1. Selv om det er størst behov for et slikt krav i nye utbyggingsområder, er det ikke noe vilkår at det dreier seg om områder som skal bebygges.

Plankrav kan også stilles i allerede utbygde områder. Kommunen kan kombinerer plankrav etter § 11-9 nummer 1 med utredningskrav etter § 11-9. nummer 8, og få utredet behovet for fordrøyning innenfor reguleringsområdet slik at funksjonen til nedstrøms overvannssystemer ivaretas og risikoen for skade reduseres.

Kommunen kan fastsette krav om å sikre overvannshåndtering i områder der arealdelen i kommuneplanen ikke gir tilstrekkelige avklaringer (pbl §11-9 nr 1).
Kommunen kan gjøre overvann til en del av utbyggingsavtale (pbl §11-9 nr 2).
Kommunen kan fastsette krav til infiltrasjon, avrenningsfart, avrenningsfaktor eller fordrøyningskapasitet, rensing, samt avledning til vassdrag, terreng eller leding. Kommunen kan også gi bestemmelser om at tette flater skal kompenseres gjennom fordrøyningstiltak, eller at det skal velges permeable dekker i visse områder (Pbl §11-9 nr 3).
Kommunen kan fastsette rekkefølgekrav for hensynssone (pbl §11-9 nr 4).
Kommunen kan fastsette krav om formål eller oppgave for tiltaket, for eksempel at tiltaket skal sørge for at all nedbør blir håndtert på eiendommen eller at avrenning skal renses før bortledning (pbl §11-9 nr 5).
Kommunen kan fastsette krav til grønnstruktur som skal brukes til overvannsdisponering, som for eksempel infiltrasjon, fordrøyning og rensing (pbl §11-9. nr 6).
Kommunen kan lage bestemmelser om nærmere utredning i områder der overvannstiltak kan være nødvendig ( pbl §11-9 nr 8).

§ 11-10 nr. 2 om fysisk utforming av anlegg

Regulerings- og detaljreguleringsplaner

De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan.

Kommunen kan fasette krav for å verne om kapasitet i vassdrag (pbl §12-6).
Kommunen kan fastsette hensynssone for område som er utsatt for skade fra overvann (pbl §12-6).
Kommunen kan fastsette krav der overvann skal håndteres under bakken (pbl §12-5 nr 2) og over bakken (pbl §12-5 nr 3).

Kommunen kan sette rekkefølgekrav til gjennomføring av nødvendige overvannstiltak utenfor planområdet før planen kan bli realisert.

Kommunen kan fastsette krav til utnyttelsesgrad, utforming, estetikk og bruk av areal, bygninger og anlegg i planområdet (Pbl §12-7 nr 1).
Kommunen kan fastsette krav om å ikke koble overvannsledning til spillvannsledning, krav til å lede overvannet til egnet overvannssystem, krav til maksimalt påslipp til overvannssystem, krav til utomhusplan med disponering og drenering av overvann, krav til rensing av overvann (Pbl §12-7 nr 2).
Kommunen kan fastsette krav om formål eller oppgave for tiltaket, for eksempel at tiltaket skal sørge for at all nedbør blir håndtert på eiendommen og/eller at overvannet skal renses før trygg bortlending (Pbl §12-7 nr 4).
Kommunen kan fastsette krav om drift og skjøtselstiltak innenfor arealformål 3. 5. og 6 i pbl §12-5 (Pbl §12-7 nr 9).
Kommunen kan fastsette krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak (Pbl §12-7 nr 10).
Kommunen kan fastsette krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer tiltak (Pbl §12-7 nr 11).
Kommunen kan fastsette krav om nærmere undersøking av behov for overvannshåndtering og tiltaksmuligheter (Pbl §12-7 nr 12).
Kommunen kan fastsette krav om offentlig formål eller fellesareal (Pbl § 12-7 nr 14).

Tiltakshaver skal redegjøre for hvordan funksjon og kvalitet for overvannstiltak oppfyller krav til lokal overvannsdisponering i byggteknisk forskrift.
Tiltakshaver skal ikke anlegge taknedløp til overvannsledning eller spillvannsledning.
Krav om at utbyggingsareal i utsatte områder skal heves.
Krav til maksimalt påslipp til overvannssystem.
Krav til utomhusplan med disponering og drenering av overvann.
Krav til overvannshåndtering i fellesareal for flere eiendommer.
Tiltakshaver skal etablere overvannstiltak, for eksempel blågrønnstruktur, i fellesarealer for flere eiendommer.
Tiltakshaver skal overholde krav til terrengforming og høyder.
Tiltakshaver skal overholde krav til drenering og grunnarbeider.

Eksempel på tiltak:

NS 3845 Blågrønn faktor er et verktøy for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer i byggesaker. Dette bidrar til uterom tilrettelagt for vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet.

Blågrønn faktor skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon. Beregningsmetoden i standarden brukes i tidlig detaljplanlegging av et byggeprosjekt. Kravet til blågrønn faktor gir føringer for bruk av åpen overvannshåndtering og vegetasjonselementer uten å angi spesifikke løsninger. Dermed kan arkitekten og landskapsarkitekten bruke kravet for å planlegge «grønnere bygg» og flerfunksjonelle uteområder som kan håndtere villere og våtere klima.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid