Når man vurderer hvilke overvannstiltak som skal gjennomføres, er det viktig å vurdere hele nedbørsfeltet under ett. Hvilke overvannstiltak som er de beste, vil avhenge av lokale forhold som topografi, grunnforhold og menneskelige inngrep, samt forventede klimaendringer.
Tretrinnsstrategien går ut på å redusere og forsinke avrenningen ved å infiltere mindre nedbørsmengder, fordrøye større nedbørsmengder og avlede de sjeldne, store nedbørsmengdene på en trygg måte. Strategien er en robust tilnærming til å håndtere overvann.
Infiltrasjon, fordrøyning og avledning – tretrinnsstrategi
Overvann skal håndteres gjennom bruk av infiltrasjon, fordrøyning og avledning, gjerne omtalt som tretrinnsstrategien for overvann.
Infiltrasjon: Avrenning forsinkes eller forhindres ved at vann infiltreres i grunnen –enten gjennom dekker som vann naturlig trekker gjennom (for eksempel grus eller plener) eller kunstige strukturer (for eksempel regnbed).
Overvannet håndteres lokalt og infiltreres der det er mulig. Eksempler på gjennomtrengelige flater er naturlig infiltrasjon i grunnen, oppkjørsler og parkeringsplasser med permeabelt dekke, parker og hager med gressplen.
Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for infiltrasjon:
- Hvor mye vann må infiltreres før vannet kan fordrøyes og ledes bort på en trygg måte?
- Er grunnforholdene egnet til infiltrasjon?
- Kan det oppstå problemer med grunnvann?
- Kan det oppstå skade på bygg, for eksempel på grunn av dårlig drenering av fundamentene og vanninntrenging, sopp eller råte?
- Kan det oppstå problemer med rørgater med omfyllingsmasser som kan avlede vannet på en ukontrollert måte?
- Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?
Eksempler på ulike infiltrasjonstiltak:
Fordrøyning: Overskuddsvann som ikke kan infiltreres på den enkelte eiendom, ledes til anlegg for fordrøyning, som for eksempel et åpent vannmagasin.
Overskuddsvann føres videre til anlegg som forsinker og fordrøyer avrenningen. Dette kan være en åpen dam eller et lukket fordrøyningsmagasin under bakken.
Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for fordrøyning:
- Hvor mye vann må fordrøyes før vannet kan ledes bort på en trygg måte?
- Er det fare for skader på nærliggende bygninger og infrastruktur?
- Må fordrøyningsanlegget sikres for å unngå ulykker? Sikring kan gjøres ved å regulere vanndybder eller ved å bruke inngjerding, skrånende terreng eller skilting.
- Er det fare for at vannkvaliteten blir for dårlig for bading og barns lek?
- Er det fare for oppblomstring av alger, begroing eller lukt?
- Er det fare for forsøpling eller estetisk forringelse?
- Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?
Eksempler på tiltak:
Avledning: Når overvannsmengden overstiger kapasiteten for infiltrasjon og fordrøyning, må overvannet avledes til trygg resipient, som oftest til sjø eller vassdrag. Avledning kan være åpne vannveier eller planlagte flomveier.
Overskuddsvann føres videre til en resipient eller et areal som er tilrettelagt for å tåle oversvømmelse i en periode. Avledning kan skje via et vassdrag, ledningsnett eller en planlagt flomvei. Eksempler på flomveier er ubebygde traseer i terrenget, veigrøfter, parkeringsplasser og gater med liten trafikk.
Kommunen bør vurdere disse punktene når de tilrettelegger for avledning:
- Hvor mye vann må ledes bort for å unngå skade?
- Er det mulig å utnytte og eventuelt utbedre naturlige flomveier i og langs vassdrag eller naturlige lavpunkter i terrenget?
- Er traseen for trygg avledning av overflatevann sammenhengende fra kilde til resipient?
- Er det fare for brudd eller tilstopping i perioder uten kraftig nedbør og i perioder med kraftig nedbør?
- Er det behov for å varsle ekstremnedbør, slik at beredskapsplan kan iverksettes?
- Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?
Eksempler på tiltak:
§ 28-10 første ledd om håndtering av overvann i plan- og bygningsloven. Regelverket trer i kraft fra 1.1.24 og lyder som følgende:
Tiltakshaver skal gjennomføre tiltak slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Første og andre punktum gjelder så langt ikke annet er bestemt i arealplan.
Se også omtale i steg 7 Gjennomfør tiltak i bebygde områder.
Gjør en kostnadseffektivitetsanalyse
Når man har kartlagt og beregnet fremtidige overvannsmengder, analysert fare for overvannsskader samt identifisert mulighetene for å utnytte overvannet som en ressurs, bør alternative tiltakspakker som kan oppnå et bestemt overvannshåndteringsnivå sammenlignes og vurderes i en kostnadseffektivitetsanalyse.
Analysen bør inkludere unngåtte skadekostnader, investeringskostnader og tilleggsnytte for flerfunksjonelle løsninger. Flerfunksjonelle løsninger vil, i tillegg til overvannsdisponering og transport, kunne gi nytte i form av bedre bymiljø, rekreasjonsmuligheter, mikroklima og bidrag til et rikere naturmangfold.
Vurder:
Det er viktig å vurdere hvilke overvannstiltak som er mest kostnadseffektive og robuste.
Det finnes flere eksempler på hvordan slike analyser kan gjennomføres.
Vurder naturbaserte løsninger
I praksis er grønnstruktur en viktig del av tretrinnsstrategien.
I kommunal og regional planlegging bør bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger vurderes. En naturbasert løsning utnytter kjente egenskaper natur har til å møte en utfordring, som å dempe flom eller overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, e.l. Løsningen tar utgangspunkt i områdets naturlige utforming og bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer eller etterligner disse. Også konstruerte løsninger som grønne tak eller vegger kalles naturbasert. Dette er løsninger som inspireres av og baserer seg på bruk av natur. Naturbaserte løsninger er karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet, eksempelvis bidra til ren luft, fritidsaktiviteter, bevaring av kulturminner og -miljø, landskap, helsegevinster, velvære og naturmangfold.
Ved vurdering av naturbaserte løsninger bør man se på de ulike løsningene man kjenner til og legge til grunn både en risikovurdering knyttet til klimautfordringen og en samfunnsøkonomisk vurdering som avveier fordelene og ulempene ved de ulike løsningene, inkludert tilleggseffekter. Det finnes overordnede vurderinger for en rekke naturbaserte løsninger, se oversikt i rapporten "Naturbaserte løsninger for klimatilpasning (2017)". I en del tilfeller kan en blanding av tradisjonelle/tekniske og naturbaserte løsninger være hensiktsmessig. Slike kombinasjonsløsninger vil kunne oppveie eventuelle svakheter ved rene naturbaserte løsninger.
Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.
Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt ti i statlige planretningslinjer (SPR).
- Håndtering av vann
Grønne vegger og tak, gjenåpning av bekker og gjennomtrengelige flater som kan infiltrere og redusere avrenning av overflatevann - Rent vann til vanning
Rent vann, for eksempel regnvann fra tak og vann i dammer kan brukes til å vanne eller til andre formål. Men det kan ikke brukes til drikkevann. - Rensing av vann
Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset vann - Rekreasjon, fysisk og mental helse
Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, dammer og våtmarker med grønne omgivelser, kan gi opplevelser, redusere stress, mulighet for trening og "steder å være". - Estetikk, stedsidentitet og kulturarv
Å åpne bekker, bevare dammer og våtmarker som et blågrønt overvannstiltak, gir estetiske tjenester og kan bidra til å skape identitet for et sted. Å åpne bekker kan bidra til å bevare kulturarv. - Utdannelse og kognitiv utvikling
Naturelementer i parker og ved elver som for eksempel vann, liv i vann, planter og dyreliv, kan gi grunnlag for barns læring, lek og utvikling. - CO2-opptak og lagring
Grønne planter omdanner CO2 ved fotosyntese. Grønne elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og vegger, og vegetasjon i og rundt innsjøer og dammer bidrar dermed til CO2-binding. - Lokal klimaregulering
Vegetasjon kan gi avskjerming, skygge, hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak kan isolere og hindre varmetap. - Støyreduksjon
Vann og vegetasjon virker støydempende, fordi det absorberer og reflekterer lyd. - Forbedret luftkvalitet
Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense luft, for eksempel ved å binde svevestøv. Det gir friskere luft og kan forhindre luftveissykdommer. - Biologisk mangfold
Vann og grønne elementer kan være positivt for det biologiske mangfoldet i urbane områder. I tillegg til at naturen kan ha bruksverdi, har opplevelser i naturen en egenverdi. - Pollinering og frøspredning
Å opprettholde blågrønn infrastruktur kan gi leveområder for bier og humler. Fugler og dyr kan spre frø.
(utdrag styringsdokument, Oslo kommune)
Følgende overordnede mål ligger til grunn for gjenåpning av bekker og elver i Oslo kommune:
- God tilpasning til klimaendringer
- Bedre vannmiljø og styrket byøkologi
- Økt mulighet for friluftsliv og bedre folkehelse
Formålet med dette styringsdokumentet er å sette rammer for arbeidet med gjenåpning av bekker og elver i Oslo kommune slik at vi oppnår de målene vi har satt oss.
Vi gir forslag til effektmål og indikatorer for prosjektene, det vil si hvilke konkrete resultater vi ønsker å oppnå, eksempelvis at kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomsten forbedres, at fisketettheten i bekken øker, og lignende.