Overvannet håndteres lokalt og infiltreres der det er mulig. Eksempler på gjennomtrengelige flater er naturlig infiltrasjon i grunnen, oppkjørsler og parkeringsplasser med permeabelt dekke, parker og hager med gressplen.

Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for infiltrasjon:

• Hvor mye vann må infiltreres før vannet kan fordrøyes og ledes bort på en trygg måte?
• Er grunnforholdene egnet til infiltrasjon?
• Kan det oppstå problemer med grunnvann?
• Kan det oppstå skade på bygg, for eksempel på grunn av dårlig drenering av fundamentene og vanninntrenging, sopp eller råte?
• Kan det oppstå problemer med rørgater med omfyllingsmasser som kan avlede vannet på en ukontrollert måte?
• Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?

Eksempler på ulike infiltrasjonstiltak:

Overskuddsvann føres videre til anlegg som forsinker og fordrøyer avrenningen. Dette kan være en åpen dam eller et lukket fordrøyningsmagasin under bakken.

Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for fordrøyning:

• Hvor mye vann må fordrøyes før vannet kan ledes bort på en trygg måte?
• Er det fare for skader på nærliggende bygninger og infrastruktur?
• Må fordrøyningsanlegget sikres for å unngå ulykker? Sikring kan gjøres ved å regulere vanndybder eller ved å bruke inngjerding, skrånende terreng eller skilting.
• Er det fare for at vannkvaliteten blir for dårlig for bading og barns lek?
• Er det fare for oppblomstring av alger, begroing eller lukt?
• Er det fare for forsøpling eller estetisk forringelse?
• Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?

Eksempler på tiltak:

Overskuddsvann føres videre til en resipient eller et areal som er tilrettelagt for å tåle oversvømmelse i en periode. Avledning kan skje via et vassdrag, ledningsnett eller en planlagt flomvei. Eksempler på flomveier er ubebygde traseer i terrenget, veigrøfter, parkeringsplasser og gater med liten trafikk.

Kommunen bør vurdere disse punktene når de tilrettelegger for avledning:

• Hvor mye vann må ledes bort for å unngå skade?
• Er det mulig å utnytte og eventuelt utbedre naturlige flomveier i og langs vassdrag eller naturlige lavpunkter i terrenget?
• Er traseen for trygg avledning av overflatevann sammenhengende fra kilde til resipient?
• Er det fare for brudd eller tilstopping i perioder uten kraftig nedbør og i perioder med kraftig nedbør?
• Er det behov for å varsle ekstremnedbør, slik at beredskapsplan kan iverksettes?
• Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?

Eksempler på tiltak:

• Håndtering av vann
  Grønne vegger og tak, gjenåpning av bekker og gjennomtrengelige flater som kan infiltrere og redusere avrenning av overflatevann
• Rent vann til vanning
  Rent vann, for eksempel regnvann fra tak og vann i dammer kan brukes til å vanne eller til andre formål. Men det kan ikke brukes til drikkevann.
• Rensing av vann
  Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset vann
• Rekreasjon, fysisk og mental helse
  Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, dammer og våtmarker med grønne omgivelser, kan gi opplevelser, redusere stress, mulighet for trening og "steder å være".
• Estetikk, stedsidentitet og kulturarv
  Å åpne bekker, bevare dammer og våtmarker som et blågrønt overvannstiltak, gir estetiske tjenester og kan bidra til å skape identitet for et sted. Å åpne bekker kan bidra til å bevare kulturarv.
• Utdannelse og kognitiv utvikling
  Naturelementer i parker og ved elver som for eksempel vann, liv i vann, planter og dyreliv, kan gi grunnlag for barns læring, lek og utvikling.
• CO₂-opptak og lagring
  Grønne planter omdanner CO₂ ved fotosyntese. Grønne elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og vegger, og vegetasjon i og rundt innsjøer og dammer bidrar dermed til CO₂-binding.
• Lokal klimaregulering
  Vegetasjon kan gi avskjerming, skygge, hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak kan isolere og hindre varmetap.
• Støyreduksjon
  Vann og vegetasjon virker støydempende, fordi det absorberer og reflekterer lyd.
• Forbedret luftkvalitet
  Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense luft, for eksempel ved å binde svevestøv. Det gir friskere luft og kan forhindre luftveissykdommer.
• Biologisk mangfold
  Vann og grønne elementer kan være positivt for det biologiske mangfoldet i urbane områder. I tillegg til at naturen kan ha bruksverdi, har opplevelser i naturen en egenverdi.
• Pollinering og frøspredning
  Å opprettholde blågrønn infrastruktur kan gi leveområder for bier og humler. Fugler og dyr kan spre frø.

(utdrag styringsdokument, Oslo kommune)

Følgende overordnede mål ligger til grunn for gjenåpning av bekker og elver i Oslo kommune:

• God tilpasning til klimaendringer
• Bedre vannmiljø og styrket byøkologi
• Økt mulighet for friluftsliv og bedre folkehelse

Formålet med dette styringsdokumentet er å sette rammer for arbeidet med gjenåpning av bekker og elver i Oslo kommune slik at vi oppnår de målene vi har satt oss.

Vi gir forslag til effektmål og indikatorer for prosjektene, det vil si hvilke konkrete resultater vi ønsker å oppnå, eksempelvis at kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomsten forbedres, at fisketettheten i bekken øker, og lignende.