Risiko for skade kan reduseres på to måter. Kommunen kan redusere sannsynligheten for at skade som følge av overvann oppstår, eller redusere konsekvensen av at skaden inntreffer.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til sivilbeskyttelsesloven § 14.

Kommunen bør kartlegge hva som kan skje dersom det faller 60-80 millimeter nedbør på en time over bebygde områder. Resultatene vil si noe om beredskapsbehovet dersom en slik hendelse skulle finne sted.

Planprogram

Planprogrammet må synliggjøre hvordan hensynet til overvann skal integreres i planarbeidet. Kommunen må vurdere om det er behov for å utrede risiko for skade som følge av overvann. 

Konsekvensutredning (KU)

Kommunen skal lage en planbeskrivelse for alle planer. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette følger av plan- og bygningsloven § 4-2. 

Fare for skade som følge av overvann må inkluderes i utredningen der det er relevant. Hvis konsekvensutredningen viser risiko og sårbarhet for overvannsflom, skal kommunen følge opp dette i videre planlegging.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

Risiko- og sårbarhetsanalyse er et viktig redskap for å avdekke overvannsskader og konsekvenser av disse. Når kommunen utarbeider arealplaner med rammer for fremtidig utbygging, skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette følger av plan- og bygningsloven § 4-3.

Risiko og sårbarhet avdekket i ROS-analyse må innarbeides i arealplanene.Det vil si at kommunen som planmyndighet har ansvar for å identifisere risiko- og sårbarhetsforhold som er relevante for utbyggingen. Kunnskapen som innhentes om overvann må brukes som kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av ROS-analyser.

Samfunssikkerhet i kommunens arealplanlegging omtales hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Innhent skadedata og lokal kunnskap

Fakta om hvor, hvordan og når skadene skjer er helt avgjørende kunnskap. Ved å anvende denne kunnskapen systematisk, kan vi både forebygge og tilpasse kommunen til de utviklingstrekkene vi ser. Det vil gi stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet dersom vi kan forebygge skade relatert til overvann.

Kartlegg avrenningslinjer

Overvannet vil ofte følge den naturlige avrenningen i nedbørfeltet, selv om de opprinnelige bekkene er lukket igjen på grunn av utbygging. Når kommunen skal planlegge godt med hensyn til overvann er det viktig å ha kunnskap om hvor vann renner. 

Kommunen må kartlegge dreneringslinjene og sårbare punkter, og vurdere hvordan avrenningen av overvann påvirkes av befolkningsvekst, fortetting, dagens klima, fremtidens klima, grunnvannstand, eksisterende ledningsnett, lokale overvannstiltak med mer.

Aktsomhetskart for overvann kan lages ved hjelp av GIS-analyser. Kartene viser i hvilke områder det kan være nødvendig med planlegging og tiltak.

GIS-analyser kan være enkle eller avanserte. Det er mulig å kartlegge dreneringslinjer med hjelp av enkle metoder. Resultatene samsvarer godt med observert avrenning og oversvømmelse etter større nedbørshendelser.

Nesten alle tettsteder har i dag detaljerte kartdata fra laserskanning. De kan benyttes som grunnlag for å lage aktsomhetskart for overvann.

Når nedbørsfeltets dreneringslinjer er kjent kan planområdet inndeles, slik at alt vann kan behandles innenfor et planområde.

Hvor detaljerte datagrunnlag kommunen trenger for å kartlegge avrenningslinjer og beregne vanndybder, avhenger av hvor utsatt planområdet er for skadevirkninger.

I spesielt skadeutsatte områder trengs det et høyere detaljnivå i datagrunnlaget enn i områder med lav risiko for skader.

Modellene kan eventuelt også benyttes sammen med elvemodell, hvis vassdrag kan påvirke avledningen av overvannet eller hvis vannføringen i vassdraget kan bli vesentlig påvirket. Tilsvarende kan modeller for havnivå, tidevann eller stormflo kombineres hvis overvannssystemet kan bli vesentlig påvirket.

Skaff oversikt over avrenningsforhold

Hvor mye vann vil renne av fra et gitt område? For å kunne si noe om dette, må kommunen ha informasjon om:

  • Avrenningsareal
  • Avrenningsfaktor
  • Konsentrasjonstid

Avrenningsfaktoren er forholdet mellom avrenningen fra et område og nedbøren over samme område. Denne faktoren er avhengig av overflatens gjennomtrengelighet, beskaffenhet og fallforhold i terrenget.

Ulike veiledere og publikasjoner anbefaler å bruke forskjellige avrenningsfaktorer. Det er viktig å merke seg at usikkerheten er relativt stor når avrenningsfaktoren skal beregnes for et område, fordi arealene sjelden er homogene.

For å minimere usikkerheten bør det gjennomføres overslagsberegninger som tar hensyn til forskjeller i gjennomtrengelighet for ulike flater, bebyggelse og tiltak som fordrøyer avrenning.

Beregn fremtidig nedbør

Intens nedbør over kort tid er belastende for overvannssystemene. Fremtidige klimaendringer er et viktig hensyn ved dimensjonering av overvannssystemer.

Måten å gjøre dette på er å multiplisere dagens dimensjonerende nedbørverdier med et klimapåslag. Klimapåslaget angir hvor mye man må skalere opp nedbørverdier for å dimensjonere overvannssystemene slik at de takler framtidige nedbørforhold.

Norsk klimaservicesenter veileder i bruk av klimapåslag og håndtering av usikkerhet.

Klimapåslaget avhenger av gjentaksintervall og nedbørvarighet. Dagens dimensjonerende nedbørverdier varierer geografisk og uttrykkes som IVF-verdier:

  • Nedbørintensitet (I)
  • som for ulike varigheter (V)
  • kan forventes å forekomme med en viss hyppighet/frekvens (F).

I dag finnes det ikke lokal IVF-statistikk (IVF=intensitet, varighet og frekvens) for alle kommuner. Hvis det ikke finnes høyoppløste lokale målinger, bør kommunen samarbeide med Meteorologisk institutt for å få på plass lokale nedbørsmålere, slik at det kan utarbeides lokal IVF-statistikk.

Vurder fare for oversvømmelse og flom

Kunnskap om fareområder er viktig for at en kan ta hensyn til fare og dermed redusere risikoen for skader. Hensynet til flomfare kan i praksis løses gjennom arealplanlegging, skadereduserende tiltak og beredskap.

Kommunene må planlegge med tanke på hyppigere og større flommer, økt skredfare og stigende havnivå med påfølgende høyere stormflonivå.

Ny kunnskap om fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven, se § 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK 17) kapittel 7.

En utbygging kan også øke påkjenningen for nærliggende områder, både ovenforliggende og nedenforliggende. Det er nødvendig å ta hensyn til endring i farenivå for å oppfylle kravene i lov og forskrift til forebygging av skader og ulemper.

Forskjellig typer skredfare legger klare begrensninger for arealplanleggingen. Fra snøskred, kvikkleire-, jord- og flomskred til forskjellige typer fjellskred og steinsprang. Det er mange utløsende faktorer for skred og de påvirkes i ulik grad av klimaendringer. Detaljkartlegging av disse er påkrevd i reguleringsplanarbeidet, om det ikke er tilstrekkelig utredet tidligere.

Å ta hensyn til flomfare er viktig for å ivareta samfunnssikkerhet og unngå uønskede hendelser og skader på arealer, bygg og anlegg, og samfunnets kritiske funksjoner.

Skred- og flomutsatte områder skal være vist i kommunens arealplan (aktsomhetskart), men må detaljvurderes i en reguleringsplan (faresonekart hos NVE). Kartlegging av flomfare langs bekker er også relevant i denne sammenheng.

Hvordan bestille kartlegging av fare for overvann

All utbygging ligger i et nedbørfelt. Trinnene viser hva utbygger bør ha kunnskap om. Trinnene kan også være et utgangspunkt for bestilling av utredninger av fare for skade som følge av overvann i konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser.

Oversikten er utarbeidet av NVE. Du kan finne nærmere omtale av modeller, kompetanse og rapportinnhold i delkapittel 5.3 (s. 50) i deres veileder om håndtering av overvann i arealplaner.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid