Kommunen er planmyndighet

Kommunen er planmyndighet og må ta hensyn til overvann i planoppgavene sine. Kommunen kan gjennom arealplanlegging legge premisser for overvannshåndteringen gjennom arealformål, hensynssoner og andre planbestemmelser. Dette følger av plan- og bygningsloven § 3-3.

Planer etter plan- og bygningsloven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier med videre. Dette følger av plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav h.

Kommunen plikter å legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp

Kommunens planlegging skal ta hensyn til planers innvirkning på vannbalanse og andre vannrelaterte miljøforhold. Helhetlig forvaltning vil kunne omfatte bruk av vann som ressurs for byutvikling, rekreasjon, helsefremmende tiltak og andre økosystemtjenester. Skadepotensial ved nedbør skal synliggjøres. Planleggingen skal også omfatte nødvendig infrastruktur, slik som ledninger for vann og avløp, systemer for håndtering av overvann, og andre tiltak som skal ivaretas på planleggingsstadiet. Dette følger av plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav i.

Dette følger også av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Punkt 4.7 sier at planleggingen skal ta hensyn til overordnet grønnstruktur og forsvarlig overvannshåndtering:

"I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen."

Vurder behovet for tilpasning til forventet nedbør

Kommunen skal ta klimahensyn gjennom planers løsninger for energiforsyning og for areal og transport. Klimahensyn omfatter både utslippsreduksjon og tilpasning til forventede klimaendringer. Tilpasning til økt nedbør som følge av forventede klimaendringer er et relevant hensyn. Dette følger av plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav g.

Sørg for nødvendig kunnskap

Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.

For å vurdere omfanget av overvannshåndtering må forvaltningen anvende relevante og oppdaterte data om klima. Dette følger blant annet av statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, kapittel 4.2 Samarbeid og ansvar for gjennomføring, tredje avsnitt.

Plan- og bygningsloven har krav til hvordan informasjonen skal struktureres og presenteres, i reglene om konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).

Sørg for samarbeid internt og mellom planmyndigheter

Overvann er en tverrsektoriell utfordring som må løses i samarbeid med berørte aktører.

Kommunen skal som plan- og bygningsmyndighet samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven, og innhente uttalelser i spørsmål som berører vedkommende myndigheters saksområde. Samordningskravet framgår av plan- og bygningsloven § 1-4, annet ledd.

Kommunestyret og rådmannen har ansvaret for å utforme den interne organiseringen og ansvarsfordelingen i kommunen. 

Kommunen bør sørge for at overvann tas inn i prosesser som omhandler plan- og saksbehandling. Det bør skje på en helhetlig og systematisk måte som ivaretar samarbeid på tvers av organisatoriske skiller internt i kommunen.

  • Arealplanlegging
  • Byggesak
  • Vann og avløp
  • Samferdsel
  • Bymiljø
  • Helse

Eksterne aktører:

  • Utbyggere
  • Entreprenører
  • Arkitekter
  • Innbyggere

Hvis nedbørsfeltet er delt mellom flere kommuner, bør forvaltningen samordnes gjennom konkrete avtaler mellom kommunene. Hvis området er stort, så kan det være aktuelt å inngå et interkommunalt samarbeid. Å bruke vannområdene som et samarbeidsorgan er også aktuelt. De er etablert i henhold til vannforskriften.

Planlegg veier og gater

Vann- og avløpsledninger blir ofte planlagt og etablert samtidig som veg. Kommunen bør planlegge drenering av veger i byområder samtidig som de planlegger overvannsledninger og flomveier. Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utløser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger. 

De mest aktuelle rensetiltakene er naturbaserte løsninger som sedimentasjon og infiltrasjon. I tillegg til renseeffekten gir slike basseng mulighet til å fange opp eventuelle uforutsette utslipp og har en avdempende virkning på videreført vannføring. Det kan også være aktuelt med rensetiltak under anleggsperioden.

Trafikkert gate eller veg kan tilrettelegges for avledning av overvann gjennom arealplan utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Vurderinger om kost, nytte, risiko, sårbarhet og gjennomførbarhet må gjøres i planprosessen. Det er ikke alltid at avledning av vann i trafikkert gate eller veg er gjennomførbart. Krav til veiens funksjon, utforming og drift må tilpasses slik at vannet avledes på en trygg måte uten å komme i konflikt med andre hensyn.

Det er krav om særskilt tillatelse fra kommunen for å endre ledningsrør, for eksempel for vann eller kloakk. Det stilles også krav til avstand til offentlig veg. Dette fremgår av veglova § 32.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid