Omfanget av miljøovervåking mens mudrede masser deponeres i et sjødeponi, må tilpasses deponiets størrelse og kompleksitet.

Hensikten med overvåkingen er å:

• Dokumentere fortløpende om grense for partikkelspredning overholdes. Dette krever overvåking i sann tid på nedføringsstedet slik at deponeringen ved overskridelser kan stanses til problemene er løst.
• Dokumentere om det skjer spredning av masser og miljøgifter ut av deponiet over tid og i tilfelle hvor mye. Dette krever overvåking i deponiområdets randsone.

For å kunne tolke måleresultatene er det viktig at strømforholdene i deponiområdet er godt kartlagt på forhånd.

Et minimum av overvåking for små sjødeponier er:

• Sanntidsovervåking ved nedføringsenheten, som i dag normalt gjennomføres med turbiditetsmålere.
• Spredning ut av deponiet, som enklest kan måles ved jevnlig å ta vannprøver i deponiets randsone.

For større og mer komplekse deponier må det i tillegg gjennomføres en mer omfattende overvåkning i deponiets randsone av partikkel- og miljøgiftspredning ut av deponiet. Overvåking av spredning av finstoff, som miljøgifter særlig bindes til, er spesielt viktig for alle større sjødeponier.

Metoder for overvåking av spredning av partikler og partikkelbundne miljøgifter ut av deponiområdet er:

• Turbiditetsmålinger og sedimentfeller på stasjoner plassert rundt deponiet ut fra fremtredende strømretning ut av deponiet. På stasjonen der potensialet for spredning ut av deponiområdet er størst, bør det kontinuerlig også måles strøm, med mindre det er godt dokumentert at det ikke forekommer eroderende strøm i området.
• Vannprøver. Partikler som separeres fra vannprøvene bør analyseres på miljøgifter.

Turbiditetsmålinger, sedimentfeller og vannprøver vil utgjøre en grunnpakke for overvåking av spredning ut av større sjødeponier.

I noen tilfeller vil det være behov for særlig omfattende overvåking. I slike tilfeller vil følgende metoder være aktuelle i tillegg til de som er beskrevet over:

Spredning av vannløste miljøgifter ut av deponiområdet:

• Vannprøver.
• Passive prøvetakere plassert ut slik at hele vannsøylen dekkes.

Utvikling av miljøtilstand over tid:

Langtidsovervåkning av miljøgifter i organismer både før, under og i etterkant av tiltak, er viktig for å følge med i utvikling av miljøtilstand over tid.

Mest aktuelt er overvåkning av miljøgifter i:

• Fastsittende organismer i nærheten av deponiet, som blåskjell.
• Fisk (torsk og skrubbe).

Hovedhensikten med etterovervåking er: Kontrollere at deponiet er stabilt og at det ikke lekker ut miljøgifter.

Denne overvåkingen bør i stor grad omfatte de samme parametere som forundersøkelsene, og gjennomføres slik at data innsamlet før og etter deponering er sammenlignbare. Etterovervåking bør starte opp raskt etter at deponering og tildekking er gjennomført.

Registrering av hvordan bunnfaunaen tar seg opp etter tiltaket er viktig. Undersøkelser med sedimentprofilkamera (SPI) og fjernstyrt undervannsbåt (ROV) er, sammen med bunndyrsundersøkelser av artsdiversitet og utbredelse, aktuelle metoder.

Det bør foregå en overvåking i flere år etter at deponiet er tildekket med rene masser, for å sikre at det over tid ikke lekker miljøgifter ut av deponiet. Dette må tas med i kostnadsvurderingene for deponiet.

Hvis utlekking avdekkes, må avbøtende tiltak, normalt i form av ytterligere tildekking, iverksettes.

For store deponier bør overvåking foregå over en lengre periode (normalt inntil 10 år), men frekvensen på overvåkingen kan, hvis det ikke skjer utlekking, reduseres etter som tiden går.

Hvis resultatene etter 10 år tilsier det, kan det i spesielle tilfeller kreves forlenget overvåking.