- Etter Miljødirektoratets vurdering er sjødeponi også framover en god, aktuell – og i noen tilfeller eneste praktiske – deponeringsløsning ved opprydding av forurensede sedimenter.
- Strandkantdeponier brukes særlig når de mudrede massene kan nyttiggjøres til å bygge opp nye landområder i lokale utbyggingsprosjekter.
Det er i stor grad lokale forhold som avgjør hvilken deponeringsmetode som er mest egnet i det enkelte tilfellet. Særlig utfordrende er det å finne gode disponeringsløsninger for store mengder mudrede sedimenter.
Deponialternativ må også vurderes ut fra hvilken mudringsmetode som skal anvendes.
Mudringsmetoden bestemmer mudringsmassenes vanninnhold og konsistens og dermed behovet for avvanning, mulige metoder for å transportere mudringsmassene til deponiet, mengde stein i massene og lignende.
Hindre spredning av miljøgifter fra deponering
Deponering av forurensede sedimenter i deponi, både sjødeponi og strandkantdeponi, vil alltid medføre noe spredning av partikler og miljøgifter.
Det er derfor viktig at forventet spredning av miljøgifter ved deponeringen beregnes på forhånd og inngår i en søknad slik at miljømyndigheten kan vurdere om denne spredningen er akseptabel.
Ut fra beregningene bør det, i en eventuell tillatelse, settes grenser for maksimal akseptabel spredning av miljøgifter.
Underveis i tiltaket må de ansvarlige for deponeringen dokumentere om kravene overholdes.
Plan- og bygningsloven
Det forutsettes at deponiområdet er reguleringsbehandlet i kommunen etter plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 6 før deponering igangsettes.
I større saker bør normalt flere deponialternativer utredes, fortrinnsvis som ledd i konsekvensutredningen etter plan- og bygningsloven.
Masser som ikke skal legges i sjødeponi
Masser med miljøgiftkonsentrasjoner som innebærer at massene betraktes som farlig avfall, skal ikke deponeres i sjødeponi. I de aller fleste tilfeller vil imidlertid miljøgiftkonsentrasjoner i sedimenter fra norske sjøområder være langt lavere enn dette.
Masser med høyt organisk innhold kan utvikle metangass og skape problemer for blant annet tildekking av deponiet. Det er vanskelig å sette en nøyaktig grense for hva som er høyt organisk innhold, men for masser med gjennomsnittlig totalt organisk karboninnhold (TOC) over ca. 6 prosent, bør det gjøres særskilte vurderinger.