For et sjødeponi av en viss størrelse, bør følgende typer undersøkelser vurderes:

• Deponiets utforming: Mengde masser som får plass i deponiet, geoteknisk stabilitet, bunnforhold, topografi (dyp, terskel).
• Strøm og sedimentering: Strømstyrke og -retning, frekvens og varighet av dypvannsutskiftinger, oksygenforhold, sedimentasjonshastighet.
• Saltholdighet, temperatur og sprangsjikt.
• Forurensninger (inkludert miljøgifter), innhold av organisk materiale og kornstørrelse i sedimentene i deponiområdet før deponering starter.
• Bæreevne til sedimentene i deponiområdet før deponering starter.
• Innhold av miljøgifter i dyr på bunnen. Artsmangfold og eventuell forekomst av gyte- og oppvekstområder i og nær deponiet.
• Avfall som tidligere er dumpet i deponiområdet.
• Potensialet for at deponeringsarbeidet skal innvirke på laksevandring eller sjøørret.

For at et område skal være egnet som sjødeponi, er det viktig at:

• Deponiområdet utgjør en godt avgrenset forsenkning i bunnen.
• Området er lite utsatt for strøm ved bunnen.
• Massene som skal deponeres ikke er mer finkornet enn bunnmassene som ligger i deponiområdet før deponering.
• Området er geoteknisk stabilt.
• Området er egnet ut fra deponeringens innvirkning på biologisk mangfold, laksevandring og lignende.
• Området ikke er omfattet av vernebestemmelser eller har spesielle biologiske kvaliteter, for eksempel gyte- og oppvekstområde, sjeldne arter.

Sjødeponier kan med fordel legges på steder der sedimentene allerede er forurenset, for eksempel på gamle dumpeplasser.

Med krav i tillatelsen om tildekking av deponiområdet med rene masser etter at deponeringen er avsluttet, vil dermed det bioaktive sedimentlaget i deponiområdet bli langt renere enn hva området var før deponering.

Et deponis størrelse og kompleksitet avhenger av:

• Volum masser som skal deponeres.
• Forurensningsgraden av massene.
• Varigheten av deponeringen.

I utgangspunktet vurderes et deponi for mer enn 50 000 kubikkmeter (m3) forurenset masse som stort. Hvis massene er spesielt forurenset og/eller varigheten av deponeringen er lang, reduseres denne grensen.

Tilsvarende, hvis massene bare er lettere forurenset (tilstandsklasse III) og/eller deponeringen er kortvarig, øker grensen for når et deponi vurderes som stort.

For alle sjødeponier av et visst omfang må tiltakshaver, før det søkes om tillatelse, få gjennomført en beregning av mengden miljøgifter som vil spres ut av deponiet.

Disse beregningene må gjøres med utgangspunkt i at deponering i sjødeponiet gjennomføres i tråd med de planlagte forurensningsbegrensende tiltakene.

Beregningene skal legges ved søknaden. Basert på disse vil miljømyndigheten vurdere tiltaket og utforme konkrete krav for å sikre at spredning av miljøgifter under deponeringen ikke overskrider akseptable grenser.

I prosessen med å gjennomføre disse beregningene vil sårbare punkter ved tiltaks- og deponeringsløsninger bli avdekket, inkludert aktuelle spredningsveier og hvilke tiltaks- og overvåkingsmetoder som ville egne seg best.