Sedimenter er en kilde til spredning av forurensning
Miljøgifter som havner i sjøen, ender ofte i sedimentene på sjøbunnen. De kan spres videre herifra gjennom at de lekker ut til vannmassene over, ved at sedimentene virvles opp, eller ved at de tas opp i dyr og planter som lever på og i sedimentene. Miljøgifter som tas opp i næringskjeden kan til slutt ende i oss mennesker, gjennom maten vi spiser.
På denne måten kan sedimentene være en kilde til videre spredning av forurensningen i lang tid, selv om tilførslene er redusert eller stanset.
Forurensningen på sjøbunnen kan komme fra ulike kilder, som utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger, forurenset grunn og overflater i byer og tettsteder.
Forurensningen kan også komme langveisfra. Noen stoffer, som kvikksølv, kan transporteres over lange avstander gjennom luft- og havstrømmer, og på den måten påvirke miljøet langt fra utslippskilden.
Hvilke miljøgifter som finnes i sedimentet avhenger av hvilken type aktivitet som er, eller har vært, dominerende i det aktuelle området.
Eksempler på stoffer som er vanlige å finne i sedimenter langs norskekysten:
- tungmetaller som kvikksølv og bly.
- organiske miljøgifter som TBT (tributyltinn), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler)
Forurenset sjøbunn påvirker mennesker, dyr og planter
Miljøgifter i sedimenter kan gi negative effekter for planter, dyr og mennesker. Mennesker eksponeres sjelden direkte for miljøgifter fra sedimenter, men kan få dem i seg gjennom forurenset sjømat.
Sammenhengen mellom miljøgifter på sjøbunnen og effekter hos dyr og mennesker er komplisert. Det er flere faktorer som spiller inn, som stoffets binding til sedimentet og sårbarhet for stoffet.
Tiltak for å rydde opp
Dersom undersøkelser og risikovurdering av et forurenset område viser at forurensningen utgjør betydelig risiko for menneskers helse, økologiske effekter og spredning, er det ofte nødvendig å vurdere behov for oppryddingstiltak.
Ved å fjerne miljøgifter fra sjøbunnen, skapes et bedre livsgrunnlag for marine planter og dyr, inkludert fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr. Opprydding bidrar også til å redusere risikoen for at miljøgifter spres videre i økosystemet og opp i næringskjeden.
Før det ryddes opp i sjøbunnen er det viktig at aktive kilder til forurensning av betydning er stanset eller redusert tilstrekkelig.
Eksempler på tiltak kan være å fjerne forurensningen gjennom mudring, eller å dekke til forurensningen med rene masser.
- Tildekking er den vanligste måten å rydde opp i forurenset sjøbunn i Norge.
- Mudring er aktuelt når det er viktig å beholde seilingsdybden.
Opprydding i prioriterte områder
Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn har pågått i mange år, og skjer etter føringer i den nasjonale handlingsplanen.
Handlingsplanen omfatter 17 havne- og fjordområder prioritert for oppfølging. Utvelgelsen av områdene er basert på kunnskap fra tidligere kartleggingsfaser. Områdene er prioritert fordi forurensningstilstanden her ble vurdert av miljømyndighetene som spesielt alvorlig.
Av de 17 prioriterte områdene er opprydding gjennomført i Oslo, Tromsø, Harstad, Trondheim, Sandefjord og Hammerfest. I tillegg er det gjennomført opprydding i flere delområder innenfor de øvrige områdene.
Oversikt over de største oppryddingstiltakene mot forurenset sjøbunn som er gjennomført i havne- og fjordområdene.
I de fleste av områdene som er ryddet, er det gjennomført eller pågår etterovervåking av tiltakene for å kontrollere at de virker etter hensikten.
Handlingsplanen omfatter også oppfølging av ca. 100 aktive og nedlagte verft/verftslokaliteter, som er vurdert til å ha et høyt potensial for forurensning på land og i sjø utenfor eiendommene.
Statsforvalteren følger opp disse sakene som ansvarlig forurensningsmyndighet.
Forurensningsmyndighetenes rolle
Forurenset sjøbunn: Hvordan kartlegge, vurdere risiko, planlegge og gjennomføre oppryddingstiltak.