Det lages både forvaltningsplaner for hav og egne regionale vannforvaltningsplaner, som omfatter elv, innsjø, grunnvann og kyst (regionale vannforvaltningsplaner).
- Grensen for havforvaltningsplanene er fra grunnlinjen og ut.
- De regionale vannforvaltningsplanene omfatter fastlandet fram til grunnlinjen, og ut til 12 nautiske mil for utvalgte miljøgifter.
Figurene viser regelverk og planer som har betydning for utviklingen av tilstanden i elv, innsjø, grunnvann, kyst og hav.
Forvaltningsplaner for hav
Formålet med forvaltningsplanene for hav er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig å opprettholde miljøverdiene i havområdene.
Det er vedtatt forvaltningsplaner for alle norske havområder
- Barentshavet med Lofoten
- Norskehavet
- Nordsjøen med Skagerrak
I 2020 ble det for første gang lagt fram en samlet forvaltningsplan for alle de tre havområdene. Den ble vedtatt av Stortinget.
Forvaltningsplanene bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene. Det er gjeldende sektorregelverk som ligger til grunn for regulering av aktivitet i forvaltningsplanområdene.
De respektive sektormyndighetene har ansvaret for å følge opp tiltakene som besluttes i forvaltningsplanene, i medhold av relevante lover med tilhørende forskrifter.
Regionale vannforvaltningsplaner for elv, innsjø, grunnvann og kystvann
For hver vannregion lages det regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer, som gjelder for seks år. Det er fylkeskommunen som er vannregionmyndigheten. De utarbeider utkast til vannforvaltningsplaner sammen med vannregionutvalget.
De regionale vannforvaltningsplanene beskriver miljømålene som skal nås i elver, innsjøer og kystvann. Tiltaksprogrammet foreslår hvilke tiltak som skal til for å nå målene. Kommunene og sektormyndighetene har ansvaret for å utrede forslag til tiltak og eventuelt også gjennomføre dem.
Miljømålene i de regionale vannforvaltningsplanene skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.
Det skal som hovedregel ikke gis tillatelse til nye inngrep eller ny aktivitet som fører til at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Vannforvaltningsplanene og Vann-Nett gir oversikt over miljømålene og når disse skal nås.
Miljødirektoratets rolle i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner
Miljødirektoratet
- veileder vannregionmyndighetene, som har ansvaret for å koordinere arbeidet med å revurdere og oppdatere de regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram.
- leder direktoratsgruppen, som lager veiledningsmateriale som benyttes i utarbeidelsen av vannforvaltningsplanene
- har ansvaret for Vann-Nett.
- er sektormyndighet på flere områder.
Prosessen som leder til vedtak om regional vannforvaltningsplan er beskrevet i vannforskriften § 29:
Her kan du lese mer om rammene for de regionale vannforvaltningsplanene:
Drikkevann
Drikkevann er alle former for vann som enten ubehandlet eller etter behandling skal drikkes, brukes i matlaging, til andre husholdningsformål eller i næringsmiddelforetak der det stilles krav om bruk av drikkevann.
Miljødirektoratet fatter enkeltvedtak mot en virksomhet eller aktivitet som kan forurense drikkevannet.
Andre planer som har betydning for forvaltningen av vann i Norge
- Andre regionale planer.
- Kystsoneplaner. Kommunen har ansvaret for å utarbeide disse.
- Kommunale tematiske planer og arealplaner. Kommunen har ansvar for å utarbeide disse.