Lokale restaureringstiltak kan være rettet mot å bedre tilstanden til spesifikke naturtyper, styrke arter som kan bidra til å bedre tilstanden til økosystemet eller bedre tilstanden i vannforekomster.

Disse kriteriene bør være oppfylt for at det skal være hensiktsmessig å restaurere:

• Naturen må være ødelagt eller forringet.
• Vi må kjenne til påvirkningsfaktorene som ligger bak forringelsen.
• Den økologiske tilstanden må kunne forbedres gjennom tiltak på lokalt nivå.

Restaurere naturtyper

Disse naturtypene er relevante for restaureringstiltak i Oslofjorden, basert på at det finnes aktuelle restaureringstiltak og at naturtypene forekommer naturlig i fjorden:

• ålegrasenger og andre undervannsenger
• grunn marin bløtbunn
• tangsamfunn
• tareskog (hovedsakelig sukkertareskog)
• musligbunner som blåskjellbunn og flatøstersbunn
• marin tidevannssump
• littoralbassengbunn

Tiltak for å styrke arter

For tiltak rettet mot spesifikke arter anbefaler vi å ta utgangspunkt i arter som forekommer naturlig i Oslofjorden og er kritisk truet, sterkt truet eller sårbare etter Norsk rødliste for arter, eller hvor det finnes informasjon om at arten er lokalt truet. I tillegg må arten kunne styrkes gjennom lokale restaureringstiltak.

De mest relevante fiske- og krepsdyrarter for lokale restaureringstiltak i Oslofjorden er

• Hummer (Homarus gammarus)
• Torsk (Gadus morhua)
• Taskekrabbe (Cancer pagurus)

Lokale restaureringstiltak har størst effekt for arter som lever stedbundet, som hummer, og mindre betydning for arter med store utbredelsesområder, som mange fiskearter. Likevel kan restaurering av leve- og gyteområder bidra til å styrke også mer vidt utbredte arter, selv om fiskerireguleringer på større skala er viktigst for disse.

Rødlistede fuglearter i Oslofjordområdet som kan være relevante målarter for lokale restaureringstiltak inkluderer:

• Rødstilk (Tringa totanus) – Nær truet (NT)
• Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) – Sterkt truet (EN)
• Makrellterne (Sterna hirundo) – Sterkt truet (EN)
• Ærfugl (Somateria mollissima) – Sårbar (VU)
• Horndykker (Podiceps auritus) – Sårbar (VU)
• Storskarv (Phalacrocorax carbo) – Nær truet (NT)
• Fiskemåke (Larus canus) – Sårbar (VU)
• Gråmåke (Larus argentatus) – Sårbar (VU)
• Tjeld (Haematopus ostralegus) – Nær truet (NT)
• Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) – Kritisk truet (CR)
• Teist (Cepphus grylle) – Nær truet (NT)
• Brushane (Calidris pugnax) – Sårbar (VU)
• Storspove (Numenius arquata) – Sterkt truet (EN)

Hvor finnes artene?

Informasjon om kartfestede observasjoner av enkeltarter finnes i Artsdatabankens artskart. Her kan man søke på spesifikke arter eller gjøre et mer generelt søk hvor man kan filtrere på for eksempel arter som er kritisk eller sterkt truet.

Det er viktig å vurdere kvaliteten og relevansen av disse observasjonene, f.eks. hvor gamle de er og annen detaljert funninformasjon. Dette finner man ved å klikke på hver enkelt observasjon.

Tiltak for å bedre vannforekomster

Lokale restaureringstiltak kan også være rettet mot å bedre tilstanden i Oslofjordens vannforekomster.

Tilstand i forringede eller ødelagte økosystemer kan også forstås som økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Mange vannforekomster i Oslofjorden har i dag moderat økologisk tilstand og regnes derfor som forringet.

Du finner informasjon om en vannforekomst sin økologiske og kjemiske tilstand i Vann-nett.

<lenke>

Siden mange av vannforekomstene i Oslofjorden – og dermed fjorden som helhet – er forringet, er det utfordrende å prioritere konkrete områder for restaurering. I mange tilfeller er det derfor hensiktsmessig å rette innsatsen mot spesifikke naturtyper eller arter.