Norsk handlingsplan for naturmangfold (Stortingsmelding 35) definerer naturrestaurering som tiltak som forbedrer tilstanden i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt. Tiltakene må ha en viss vesentlighet og være egnet til å gi varig virkning.
Tilstand kan i denne sammenhengen tolkes som økologisk tilstand i henhold til vannforskriften, mens for spesifikke naturtyper anbefaler vi å bruke tilstand synonymt med økologisk kvalitet som beskrevet i instruks for kartlegging og kvalitetsvurdering av marine naturtyper.
Naturrestaurering er dermed alle tiltak som bidrar til å forbedre den økologiske tilstanden i vannforekomster i Oslofjorden, eller den økologiske kvaliteten til forekomster av naturtyper, og som har en viss vesentlighet og varig virkning.
Lokale naturrestaureringstiltak i kyst og hav kan være rettet mot å bedre tilstanden til spesifikke naturtyper, styrke arter som kan bidra til å bedre tilstanden til økosystemet eller bedre tilstanden i vannforekomster.
Disse kriteriene bør være oppfylt for at det skal være hensiktsmessig å sette i gang lokale restaureringstiltak:
- Naturen er ødelagt eller forringet.
- Vi kjenner til påvirkningsfaktorene som ligger bak forringelsen.
- Påvirkningsfaktorene kan reduseres eller fjernes gjennom tiltak på lokalt nivå.
Det er viktig å understreke at lokale tiltak i sjø ikke vil bedre tilstanden i Oslofjorden alene. Å redusere det som påvirker fjorden negativt, slik som utslipp fra kloakk og avrenning fra landbruk, er en nødvendig del av det helhetlige arbeidet med restaurering av Oslofjorden.
Fordi fjorden påvirkes av alt som skjer i hele nedbørsfeltet, bør tiltak i sjø også ses i sammenheng med restaureringstiltak oppstrøms, for eksempel i vassdrag.
Hvilke naturtyper kan restaureres med lokale tiltak?
Mange av anbefalingene i denne veilederen er mest relevante for restaurering av naturtyper som har blitt sterkt forringet eller ødelagt. Her er det ofte behov for forhåndskartlegging, eventuelle pilotprosjekt og oppfølging.
Veilederen tar utgangspunkt i restaurering av disse naturtypene, basert på at det finnes aktuelle restaureringstiltak og at naturtypene forekommer naturlig i fjorden:
- ålegrasenger og andre undervannsenger
- grunn marin bløtbunn
- tangsamfunn
- tareskog (hovedsakelig sukkertareskog)
- muslingbunner som blåskjellbunn og flatøstersbunn
- marin tidevannssump
- littoralbassengbunn
Du kan lese mer om hver naturtype i kunnskapssammenstillingen om lokale restaureringstiltak i Oslofjorden, skrevet av NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Det finnes per i dag ikke noe heldekkende kart over marin natur, og marine naturtyper er generelt dårligere kartlagt enn på land.
Den mest sentrale databasen for kartfestet informasjon om marine naturtyper i Norge per i dag er kartlaget «Marine naturtyper (HB19)» i Miljødirektoratets database Naturbase.
Kartlaget «Marine naturtyper (HB19)» bygger hovedsakelig på naturtyper kartlagt gjennom Nasjonalt program i henhold til DN Håndbok 19, som pågikk fram til 2019. Det betyr at store deler av informasjonen er basert på eldre registreringer. I tillegg kan Naturbase inneholde data fra enkeltprosjekter, for eksempel lokal kartlegging eller utredninger knyttet til areal- og reguleringsplaner. Det er imidlertid ikke alle enkeltprosjekter som legges inn i databasen, noen foreligger kun i rapporter eller i lokale databaser.
Utbredelsen av en naturtypeforekomst kan ha endret seg dersom registreringen er flere år gammel. Derfor bør informasjonen i Naturbase som regel brukes som en indikasjon på at naturtypen er til stede, og grunnlag for videre kartlegging og validering i felt.
For å vurdere om forekomstene er forringet, kan du ta utgangspunkt i variablene som beskriver tilstand og naturmangfold i instruksen for kartlegging og kvalitetsvurdering av marine naturtyper:
Hvilke arter kan styrkes med lokale tiltak?
For tiltak rettet mot spesifikke arter anbefaler vi å ta utgangspunkt i arter som forekommer naturlig i Oslofjorden og er kritisk truet, sterkt truet eller sårbare etter Norsk rødliste for arter, eller hvor det finnes informasjon om at arten er lokalt truet. I tillegg må arten kunne styrkes gjennom lokale restaureringstiltak.
Habitatbyggende arter
Noen av naturtypene nevnt over er definert av en dominerende, fastsittende art. I ålegrasenger er ålegras dominerende, og i muslingbunner som blåskjellbunn, O-skjellbunn og flatøstersbunn er blåskjell, O-skjell og flatøsters dominerende. Restaurering av naturtypene krever dermed tiltak som styrker lokale bestander av disse habitatbyggende artene.
Andre arter med lokal tilhørighet
Lokale restaureringstiltak har størst effekt for arter som lever stedbundet og beveger seg over mindre områder, som for eksempel hummer.
For arter som har store leveområder, for eksempel mange fisk- og fuglearter, har lokale tiltak mindre effekt. Å forbedre lokale leve- og gyteområder kan likevel hjelpe også disse artene.
Informasjon om kartfestede observasjoner av enkeltarter finnes i Artsdatabankens artskart eller Naturbase. Her kan man søke på spesifikke arter eller gjøre et mer generelt søk hvor man kan filtrere på for eksempel arter som er kritisk eller sterkt truet.
Det er viktig å vurdere kvaliteten og relevansen av disse observasjonene, f.eks. hvor gamle de er og annen detaljert funninformasjon. Dette finner man ved å klikke på hver enkelt observasjon.
Bedre vannforekomster
Mange kystvannforekomster i Oslofjorden har i dag moderat økologisk tilstand og regnes derfor som forringet. Alle lokale tiltak som kan bidra til å bedre den økologiske tilstanden i vannforekomster (sammen med regionale og nasjonale tiltak innen fiskeri, avløp, jordbruk, osv.), er derfor relevante naturrestaureringstiltak.
Vannforskiften er et helhetlig rammeverk designet for å beskytte, forbedre og forvalte vannressurser (innsjøer, elver, kystvann og grunnvann) på en bærekraftig måte.
Det overordnede målet er å oppnå "god økologisk og kjemisk tilstand" i alle vannforekomster.
Økologisk tilstand bestemmes ut fra ulike kvalitetselementer, som siktedyp, nivåer av oksygen, klorofyll og næringssalter, samt forhold knyttet til naturtyper og arter som påvirkes av eutrofi, som nedre voksegrense hos ålegras og makroalger.
For Oslofjorden er det flere delområder som er forringet.
Du finner informasjon om en vannforekomst sin økologiske og kjemiske tilstand i Vann-nett.
Vær obs på nullfiskeområdene
Fra 2026 til 2036 er det iverksatt fiskerestriksjoner i store deler av Oslofjorden.
Det skal gjøres grundig følgeforskning på effekten av nullfiskeområdene. Ønsker man å sette i gang restaureringstiltak eller andre naturforbedrende tiltak her, vil det være viktig å koordinere med pågående forskningsaktiviteter knyttet til følgeforskningen for nullfiskeområdene. Det er ikke ønskelig å påvirke resultatene av følgeforskningen ved å gjennomføre restaureringstiltak eller andre naturforbedrende tiltak på en fast prøvetakingsstasjon.