Etabler en tverrfaglig arbeidsgruppe

Arbeidsgruppas størrelse og sammensetning bør tilpasses prosjektets utvikling og mål underveis, men bør bestå av prosjekteier (f.eks. kommunen) og en fagperson innen marin restaurering, for eksempel en marinbiolog.

Etter behov kan man inkludere lokale myndigheter, profesjonelle aktører (som fiskere), teknisk personell, frivilligheten, og – spesielt dersom landskap, strukturer og prosesser skal gjenskapes – eksperter innen geologi, oseanografi, eller marin design- og landskapsdesign.

Det er viktig med tydelig ansvarsfordeling innad i gruppa. Vellykket samarbeid krever tid og dialog gjennom hele prosessen – fra idé til gjennomføring og oppfølging.

Etabler samarbeid og gi informasjon

Publikum, lokalbefolkning og lokale aktører bør involveres gjennom hele restaureringsprosessen, ikke bare i starten eller slutten.

Tidlig kontakt og god informasjon er viktig for å etablere støtte og sikre at lokale forhold tas hensyn til. Samtidig må man i hvert enkelt prosjekt vurdere fordeler og ulemper ved offentliggjøring av detaljer.

Relevante interessenter bør få tilbud om informasjon om utviklingen i prosjektet. Disse kan inkludere statlige og kommunale myndigheter, kommersielle aktører, lokale og frivillige organisasjoner, og andre relevante aktører.

Sett mål

Målet for tiltaket bør defineres av arbeidsgruppa tidlig i prosjektet, men kan tilpasses underveis.

Målet bør beskrive

  • hvilke økosystemer som skal gjenopprettes eller styrkes
  • hvilke økosystemtjenester (f.eks. vannrensing, kystbeskyttelse eller grunnlag for fiskeri og friluftsliv) dette vil kunne gi

Målet med restaureringen er med å avgjøre hvilke tiltak som er relevante, hvilken skala man kan operere på, og hvilke punkt i veilederen som er relevante.

Finn indikatorer for å måle effekt

Velg indikatorer som hjelper deg å vurdere om målene nås. Se forslag til indikatorer under.

Naturtyper:

  • En eller flere av tilstands- eller naturmangfoldvariablene i kartleggingsinstruksen for marine naturtyper bedres slik at lokaliteten får høyere kvalitet.

Arter:

  • endring i bestandsstørrelse
  • tetthet av individer
  • alders- og størrelsesstruktur
  • antall hekkende par eller hekkesuksess (for sjøfugl) eller gyteaktivitet (for fisk)
  • habitatbruk fra f.eks. sporingsdata, overvåkingssystemer under vann eller fangstdata
  • informasjon om fødeinntak og kondisjon

Vannforekomster:

  • endringer i ulike kvalitetselementer i vannforskriften, som nivåer av klorofyll eller ulike biologiske kvalitetselementer
  • støtteparametere som siktedyp og nivåer av oksygen og næringssalter

Velg tiltak

Vi skiller mellom to kategorier av tiltak:

  • Restaurering av naturtyper er tiltak for å gjenopprette eller forbedre tilstand i forekomster av naturtyper som har blitt ødelagt eller forringet (ref. definisjonen på naturrestaurering)
  • Andre naturforbedringstiltak bidrar til å styrke enkelte økosystemfunksjoner eller arter, og kan potensielt bidra til å bedre den økologiske tilstanden i et økosystem.

Restaurering av naturtyper vil typisk kreve mer omfattende kartlegging (del 2) og oppfølging (del 7), og ofte pilotprosjekter (del 5), mens små naturrestaureringsprosjekter eller naturforbedringstiltak kan være enklere å gjennomføre.

Hvilke tiltak bør prioriteres?

For naturtyper som har redusert økologisk kvalitet, er tiltak som reduserer eller fjerner negative påvirkninger viktigst. Det kan være nok til at naturtypen kommer tilbake på egen hånd, og det er dessuten en forutsetning for at restaureringstiltak som å plante ut arter kan fungere.

Der en forekomst er sterkt forringet eller ikke lenger til stede, kan det være nødvendig med aktiv reetablering. Dette må imidlertid kombineres med tiltak for å redusere den negative påvirkningen.

Tiltakene som er nevnt under kan i utgangspunktet gjennomføres av lokale aktører som kommunen eller lokale foreninger. Dette krever likevel samordning med andre forvaltningsmyndigheter på ulike nivåer, avhengig av tiltakets type, plassering og omfang.

Restaurering av naturtyper – eksempler på lokale tiltak

Undervannsenger (hovedsakelig av ålegras NT-10)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • begrense fysiske forstyrrelser (ankring, båttrafikk etc.)
  • installere lysluker i brygger
  • fjerne eksisterende bryggeanlegg eller båter
  • fjerne lurv og fremmede arter (skjøtselstiltak med mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er

  • transplantasjon av enkeltskudd fra friske donorbestander
  • frøsåing
  • sikre egnet substrat ved f.eks. sanddekke for stabilisering før utplanting

For å lykkes, må tiltak for å aktivt reetablere naturtypen kombineres med tiltak for å redusere negativ påvirkning.

Grunn marin bløtbunn (inkl. tidevannsmudderflate NT-05, sublittoral grunn sandbunn NT-06)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • tildekking av forurenset sediment
  • forsiktig mudring/utgraving av masser
  • fjerning av løstliggende lurv eller annen uønsket vegetasjon (skjøtselstiltak med mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er

  • reetablering av naturlig bløtbunn der utbygging eller andre tiltak har fjernet sedimentet, gjennom f.eks. rekonstruksjon av landskapet og påfylling av egnet naturlig sediment for lokal bunnlevende fauna, etterfulgt av naturlig rekolonisering av arter (begrenset dokumentasjon)

Tangsamfunn (NT-03)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
  • fjerne lurv og fremmede arter (begrenset dokumentasjon, mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er

  • transplantering av tang
  • direktesåing på naturlig/kunstig substrat
  • etablering av egnet hardt substrat

Sukkertareskog (NT-14)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • Fjerning av lurv (begrenset dokumentasjon, skjøtselstiltak med mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er

  • grønn grus (dyrkede tarestiklinger på små steiner) på egnede hardbunnsområder

Grønn grus er sannsynligvis mindre egnet for stortareskog.

Muslingbunner (blåskjellbunn NT-02 og flatøstersbunn NT-07)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
  • fjerne uønsket algebegroing/fremmede arter (begrenset dokumentasjon, skjøtselstiltak med mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er

  • Utplassering av tomme skjell
  • flytting av levende skjell fra friske donorbestander
  • utsetting av større og eldre skjell der disse mangler
  • lage skjulesteder for predatorer der juvenile skjell mangler
  • bruk av naturstein/betong/hampsekker

Marin tidevannssump (NT-09)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er å

  • redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
  • fjerne problemarter som takrør (hovedsakelig skjøtselstiltak)
  • fjerne fremmedarter og lurv (begrenset dokumentasjon, skjøtselstiltak med mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er

  • å gjenopprette naturlig hydrografi (fjerne fyllmasser, grøfter, kanter)
  • rekonstruksjon/reetablering i urbane områder (bygge landskap/vekstflater med egnede miljøforhold)
  • utplanting av ønskede arter

Litoralbassengbunn (NT-01)

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er å

  • redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
  • fjerning av fremmedarter og lurv (skjøtselstiltak med mindre varig virkning)

Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er å

  • etablere litoralbassenger som urban villgjøring (i moloer/hengende kar)

 

Andre naturforbedrende tiltak – eksempler på lokale tiltak

For mange tiltak i denne kategorien mangler vi erfaring og kunnskap om effektene over tid. Det er derfor stort behov for utprøving på mindre skala for å skaffe dokumentasjon om vesentlighet og virkning.

Hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut ifra lokale forhold og hva som er målet.

Småskala tiltak vil enkeltvis ikke kunne ha en vesentlig effekt, men kan samlet sett ha både en vesentlig og varig positiv virkning på tilstanden i Oslofjorden.

Tiltak rettet mot fisk og skalldyr

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • å foreslå opprettelse av hummerreservater
  • lokalt vern av gyte/oppvekstområder der mulig
  • fjerne tapt fiskeredskap (skjøtselstiltak med mindre tap av redskap også reduseres/stanses)

Tiltak som aktivt skaper habitat eller styrker arter er

  • restaurering av viktige funksjonsområder (ålegrasenger, tareskog, tangsamfunn, bløtbunnsområder)
  • utsetting av yngel fra lokale populasjoner (f.eks. hummer, torsk)
  • etablere marine boliger
  • bruk av kunstige rev der det er forsvarlig (i utgangspunktet ikke naturrestaurering siden det endrer økosystemet)

Tiltak rettet mot sjøfugl

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er

  • ferdselsrestriksjoner eller annen form for beskyttelse av hekke- og hvileområder
  • redusere predasjon gjennom uttak av mink
  • fjerne hindringer for hekking i urbane miljøer
  • fjerne søppel og annen forurensning, spesielt langs strender og i hekkeområder (skjøtselstiltak med mindre det har varig effekt)

Tiltak som aktivt skaper habitat eller styrker arter er

  • restaurering av viktige funksjonsområder (ålegrasenger, tareskog, tangsamfunn, grunne bløtbunnsområder)
  • utsetting av hekkeflåter
  • tilrettelegg for mattilgang (f.eks. blåskjelltau, taretau)
  • tiltak mot gjengroing av hekkeplasser (skjøtselstiltak med mindre det har varig effekt)

Andre lokale tiltak som kan bedre økologisk tilstand i vannforekomster

Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger lokalt er

  • Å redusere overgjødsling lokalt (etablering av kantvegetasjon, overvannshåndtering
  • ulike skjøtselstiltak som fjerning av fremmede arter, lurv og søppel

I tillegg er tiltak for å redusere næringssalt og partikkeltilførsel sentrale for å bedre tilstanden i Oslofjorden på regional og lokal skala. Her er det særlig tiltak innen jordbruk og avløp på regional skala som er relevante.

Ulike naturforbedrende tiltak kan være

  • hengende hager/nyttehager (blåskjelltau, tunikat-tau)
  • taredyrking (ikke naturrestaurering så lenge taren høstes etter en periode)

kunstige rev/marine boliger (utsetting av kunstige rev i områder hvor det ikke har vært hardbunn tidligere er ikke naturrestaurering)