Etabler en tverrfaglig arbeidsgruppe
Arbeidsgruppas størrelse og sammensetning bør tilpasses prosjektets utvikling og mål underveis, men bør bestå av prosjekteier (f.eks. kommunen) og en fagperson innen marin restaurering, for eksempel en marinbiolog.
Etter behov kan man inkludere lokale myndigheter, profesjonelle aktører (som fiskere), teknisk personell, frivilligheten, og – spesielt dersom landskap, strukturer og prosesser skal gjenskapes – eksperter innen geologi, oseanografi, eller marin design- og landskapsdesign.
Det er viktig med tydelig ansvarsfordeling innad i gruppa. Vellykket samarbeid krever tid og dialog gjennom hele prosessen – fra idé til gjennomføring og oppfølging.
Etabler samarbeid og gi informasjon
Publikum, lokalbefolkning og lokale aktører bør involveres gjennom hele restaureringsprosessen, ikke bare i starten eller slutten.
Tidlig kontakt og god informasjon er viktig for å etablere støtte og sikre at lokale forhold tas hensyn til. Samtidig må man i hvert enkelt prosjekt vurdere fordeler og ulemper ved offentliggjøring av detaljer.
Relevante interessenter bør få tilbud om informasjon om utviklingen i prosjektet. Disse kan inkludere statlige og kommunale myndigheter, kommersielle aktører, lokale og frivillige organisasjoner, og andre relevante aktører.
Sett mål
Målet for tiltaket bør defineres av arbeidsgruppa tidlig i prosjektet, men kan tilpasses underveis.
Målet bør beskrive
- hvilke økosystemer som skal gjenopprettes eller styrkes
- hvilke økosystemtjenester (f.eks. vannrensing, kystbeskyttelse eller grunnlag for fiskeri og friluftsliv) dette vil kunne gi
Målet med restaureringen er med å avgjøre hvilke tiltak som er relevante, hvilken skala man kan operere på, og hvilke punkt i veilederen som er relevante.
Finn indikatorer for å måle effekt
Velg indikatorer som hjelper deg å vurdere om målene nås. Se forslag til indikatorer under.
Naturtyper:
- En eller flere av tilstands- eller naturmangfoldvariablene i kartleggingsinstruksen for marine naturtyper bedres slik at lokaliteten får høyere kvalitet.
Arter:
- endring i bestandsstørrelse
- tetthet av individer
- alders- og størrelsesstruktur
- antall hekkende par eller hekkesuksess (for sjøfugl) eller gyteaktivitet (for fisk)
- habitatbruk fra f.eks. sporingsdata, overvåkingssystemer under vann eller fangstdata
- informasjon om fødeinntak og kondisjon
Vannforekomster:
- endringer i ulike kvalitetselementer i vannforskriften, som nivåer av klorofyll eller ulike biologiske kvalitetselementer
- støtteparametere som siktedyp og nivåer av oksygen og næringssalter
Velg tiltak
Vi skiller mellom to kategorier av tiltak:
- Restaurering av naturtyper er tiltak for å gjenopprette eller forbedre tilstand i forekomster av naturtyper som har blitt ødelagt eller forringet (ref. definisjonen på naturrestaurering).
- Andre naturforbedrende tiltak bidrar til å styrke enkelte økosystemfunksjoner eller arter, og kan potensielt bidra til å bedre den økologiske tilstanden i et økosystem.
Restaurering av naturtyper vil typisk kreve mer omfattende kartlegging og oppfølging, og ofte pilotprosjekter, mens små naturrestaureringsprosjekter eller naturforbedringstiltak kan være enklere å gjennomføre.
Se NIVAs kunnskapssammenstilling for mer informasjon om de ulike tiltakene som listes opp under:
Restaurering av naturtyper – eksempler på lokale tiltak
For naturtyper som har redusert økologisk kvalitet, er tiltak som reduserer eller fjerner negative påvirkninger viktigst. Det kan være nok til at naturtypen kommer tilbake på egen hånd, og det er dessuten en forutsetning for at restaureringstiltak som å plante ut arter kan fungere.
Der en forekomst er sterkt forringet eller ikke lenger til stede, kan det være nødvendig med aktiv reetablering. Dette må imidlertid kombineres med tiltak for å redusere den negative påvirkningen.
Tiltakene som er nevnt under kan i utgangspunktet gjennomføres av lokale aktører som kommunen eller lokale foreninger. Dette krever likevel samordning med andre forvaltningsmyndigheter på ulike nivåer, avhengig av tiltakets type, plassering og omfang.
Trykk på naturtypen du vil lese mer om:
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er
- begrense fysiske forstyrrelser (ankring, båttrafikk etc.)
- installere lysluker i brygger
- fjerne eksisterende bryggeanlegg eller båter
- fjerne lurv og fremmede arter (skjøtselstiltak med mindre varig virkning)
Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er
- transplantasjon av enkeltskudd fra friske donorbestander
- frøsåing
For å lykkes, må tiltak for å aktivt reetablere naturtypen kombineres med tiltak for å redusere negativ påvirkning.
Se veiledning i ålegrasrestaurering tilpasset Oslofjorden her:
Se også en sammenstilling av erfaringer fra restaureringsprosjekter
langs den svenske vestkysten:
Grunn marin bløtbunn inkluderer tidevannsmudderflate og sublittoral grunn sandbunn.
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er
- tildekking av forurenset sediment
- forsiktig mudring/utgraving av masser
- fjerning av løstliggende lurv eller annen uønsket vegetasjon (skjøtselstiltak med mindre varig virkning)
Det finnes lite erfaring med aktiv restaurering av grunn marin bløtbunn gjennom re-etablering av selve naturtypen. Gjenoppretting av økosystemet vil innebære restaurering av selve bunnsedimentene i sin naturlige form, som dannes over lang tid og er et resultat av en kombinasjon av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. Dette er vanskelige å gjenskape, og sannsynligvis svært ressurskrevende.
Aktiv reetablering av naturlig sediment er i midlertidig aktuelt der utbygging eller andre tiltak har fjernet sedimentet, som en form for urban villgjøring. Dette kan omfatte rekonstruksjon av landskapet og påfylling av egnet sediment for lokal bunnlevende fauna, etterfulgt av naturlig rekolonisering av arter.
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er
- redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
- fjerne lurv og fremmede arter (begrenset dokumentasjon, mindre varig virkning)
Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er
- transplantering av tang
- direktesåing på naturlig/kunstig substrat
- etablering av egnet hardt substrat
Det er per i dag ingen veiledere for restaurering av tangsamfunn utviklet spesielt for Oslofjorden, men det finnes en håndbok for aktiv restaurering av blæretang (Fucus vesiculosus) i Østersjøen (Kautsky m.fl., 2020).
Håndboken skal være en støtte ved planlegging og gjennomføring av prosjekter for å restaurere blæretangsamfunn i Østersjøen, eller for å etablere blæretangsamfunn som kompensasjon ved utbygginger i strandkanten. Selv om man i Oslofjorden finner flere tangarter enn i Østersjøen, og dybdeutbredelsen til tangen er ulik det man finner i Østersjøen, vil håndboken i stor grad kunne benyttes som en veileder ved restaurering av tangsamfunn i Oslofjorden.
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er
- fjerning av lurv (begrenset dokumentasjon, skjøtselstiltak med mindre varig virkning)
Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er
- grønn grus (dyrkede tarestiklinger på små steiner) på egnede hardbunnsområder
Merk at grønn grus sannsynligvis er mindre egnet for stortareskog.
I juni 2024 vedtok Stortinget at regjeringen skal legge frem en plan for systematisk restaurering av norsk tareskog. Oppdraget er gitt til Havforskningsinstituttet, som i samarbeid med Fiskeridirektoratet og en ekspertgruppe fra flere forskningsinstitutter har utarbeidet en statusrapport for tareskog, restaurering og forvaltning i Norge (Norderhaug m.fl., 2025).
En oppfølgende rapport med løsningsforslag og en plan for restaurering av tareskog er planlagt publisert i 2026.
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er å
- redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
- fjerne uønsket algebegroing/fremmede arter (begrenset dokumentasjon, skjøtselstiltak med mindre varig virkning)
Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er
- utplassering av tomme skjell
- flytting av levende skjell fra friske donorbestander
- utsetting av større og eldre skjell der disse mangler
- lage skjulesteder for predatorer der juvenile skjell mangler
- bruk av naturstein/betong/hampsekker
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er å
- redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
- fjerne problemarter som takrør (hovedsakelig skjøtselstiltak)
- fjerne fremmedarter og lurv (begrenset dokumentasjon, skjøtselstiltak med mindre varig virkning)
Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er
- å gjenopprette naturlig hydrografi (fjerne fyllmasser, grøfter, kanter)
- rekonstruksjon/reetablering i urbane områder (bygge landskap/vekstflater med egnede miljøforhold)
- utplanting av ønskede arter
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er å
- redusere eller fjerne menneskeskapte forstyrrelser som søppel og infrastruktur
- fjerne fremmedarter og lurv (skjøtselstiltak med mindre varig virkning)
Aktuelle tiltak for aktiv reetablering er å
- etablere litoralbassenger som urban villgjøring (i moloer/hengende kar)
Se også:
Andre naturforbedrende tiltak – eksempler på lokale tiltak
For mange tiltak i denne kategorien mangler vi erfaring og kunnskap om effektene over tid. Det er derfor stort behov for utprøving på mindre skala for å skaffe dokumentasjon om vesentlighet og virkning.
Hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut ifra lokale forhold og hva som er målet.
Småskala tiltak vil enkeltvis ikke kunne ha en vesentlig effekt, men kan samlet sett ha både en vesentlig og varig positiv virkning på tilstanden i Oslofjorden.
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er
- at kommunen foreslår å opprette hummerreservater til Fiskeridirektoratet
- lokalt vern av gyte/oppvekstområder der mulig
- fjerne tapt fiskeredskap (skjøtselstiltak med mindre tap av redskap også reduseres/stanses)
Tiltak som aktivt skaper habitat eller styrker arter er
- restaurering av viktige funksjonsområder (ålegrasenger, tareskog, tangsamfunn, bløtbunnsområder)
- utsetting av yngel fra lokale populasjoner (f.eks. hummer, torsk)
- å etablere marine boliger
- bruk av kunstige rev der det er forsvarlig (i utgangspunktet ikke naturrestaurering siden det endrer økosystemet)
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger er
- ferdselsrestriksjoner eller annen form for beskyttelse av hekke- og hvileområder
- å redusere predasjon gjennom uttak av mink
- fjerning av hindringer for hekking i urbane miljøer
- fjerning av søppel og annen forurensning, spesielt langs strender og i hekkeområder (skjøtselstiltak med mindre det har varig effekt)
Tiltak som aktivt skaper habitat eller styrker arter er
- restaurering av viktige funksjonsområder (ålegrasenger, tareskog, tangsamfunn, grunne bløtbunnsområder)
- utsetting av hekkeflåter
- tilrettelegg for mattilgang (f.eks. blåskjelltau, taretau)
- tiltak mot gjengroing av hekkeplasser (skjøtselstiltak med mindre det har varig effekt)
Aktuelle tiltak for å redusere negative påvirkninger lokalt er
- å redusere overgjødsling lokalt (etablering av kantvegetasjon, overvannshåndtering)
- ulike skjøtselstiltak som fjerning av fremmede arter, lurv og søppel
I tillegg er tiltak for å redusere næringssalt og partikkeltilførsel sentrale for å bedre tilstanden i Oslofjorden på regional og lokal skala. Her er det særlig relevant med tiltak innen jordbruk og avløp på regional skala.
Ulike naturforbedrende tiltak kan være
- hengende hager/nyttehager (blåskjelltau, tunikat-tau)
- taredyrking (ikke naturrestaurering så lenge taren høstes etter en periode)
- kunstige rev/marine boliger (utsetting av kunstige rev i områder hvor det ikke har vært hardbunn tidligere er ikke naturrestaurering)