Siden Stortinget i 2018 vedtok at det skulle utarbeides en helhetlig plan for Oslofjorden, har det foregått et kontinuerlige arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i ulike deler av fjorden, hva som påvirker den og hva som må til for at fjorden skal bli frisk.

Arbeidet er utført at Norges fremste vannforskere og institusjoner.

Det viktigste kunnskapsgrunnlaget om forholdene i Oslofjorden

Norge har hatt grenseverdier for mengde nitrat/nitrogen i kystvann siden tidlig på 1990-tallet. Først veiledende, men etter at EUs vanndirektiv (2000) og den norske vannforskriften (2007) kom, er disse klassegrensene bindende for Norge.

Grenseverdiene er hele tiden blitt brukt som utgangspunkt i rapporter om miljøovervåking.

Forskningsgruppen bak den første samlede tilstandsrapporten for Oslofjorden i 2019 konkluderte med at – ut ifra en samlet belastning – næringssalter fra jordbruk og avløp er store påvirkningsfaktorer for redusert tilstand i fjorden, sammen med fysiske endringer og overfiske.

Gruppen bestod av Salt, Havforskningsinstituttet, NIVA og NINA.

Rangeringen av ulike påvirkninger er gjengitt i det forslaget til Oslofjordplan som Miljødirektoratet og åtte andre etater leverte til Klima- og miljødepartementet i 2019.

Havforskningsinstituttets rapport fra 2024 om samlet påvirkning av ytre deler av Oslofjorden, konkluderte med det samme. Selv om overfiske her ble framholdt som den aller viktigste påvirkningsfaktoren.

Undersøkelsen behandlet i liten grad kystnære forhold, som antakeligvis ville gitt næringssaltpåvirkning enda høyere skår.

Det er overkonsentrasjoner av nitrat/nitrogen i store deler av Oslofjorden, fastslås det i rapport fra NIVA og Havforskningsinstituttet i 2022.

Behov for å redusere nitrogen til Oslofjorden

Da rapporten ble bestilt av Miljødirektoratet, ble forskerne spurt om det er behov for å redusere nitrogen til Ytre Oslofjord og i tilfelle hvilke områder av fjorden som trengte avlastning.

Da vi fikk svaret på at store deler av fjorden må avlastes for nitrogen, og at fjorden må ses på som én resipient, gikk vi videre med en modellrapport, som kvantifiserer hvor mye.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for en revidert handlingsplan for Oslofjorden, har miljøforskerne derfor sett på hvor mye vi må redusere forurensningen for å nå målene om bedre miljøtilstand. De har regnet på hvor mye tilførsler av næringssalter, partikler og organisk stoff som må reduseres, og hvor omfattende tiltak innen avløpsrensing og jordbruk som må til.

Modellering av Oslofjorden

Rapporten om modellering av Oslofjorden fra 2026 viser at høye konsentrasjoner av nitrogen, sammen med andre faktorer, gir større utbredelse av de problematiske trådformede algene som vi kaller lurv.

Disse ødelegger leveområdene for fisk og andre dyr i strandsonen og gruntvannsområder, deriblant oppvoksende torsk. Når lurven visner, gir de dårlige bunnforhold med oksygensvikt.

Rapporten fra NIVA, Nibio og Meteorologisk institutt gjengir flere internasjonale publikasjoner, og modeller fra Sverige og Finland. Alt peker i retning av at høye nitrogenverdier gir økt framvekst av lurv, riktignok sammen med andre faktorer.

Gjennom en egen empirisk modell konkluderer de også med at høye nitrogenverdier, spesielt om vinteren, vil gi vanskeligere vokseforhold for ålegress, tang og tarearter (blå skog), som er leve- og oppvekstområder for fisk og andre dyr.

Høye tilførsler av næringssalter, organisk stoff og jordpartikler gir også dårlige forhold for bunnområder/-sedimenter, sammen med fysiske forhold som for eksempel bunntråling. Det er i disse bunnområdene voksne individer av torsk og andre bunnfiskarter drar på beite.

I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet fått utarbeidet rapporter for forbedring av modellgrunnlaget for kildefordelte tilførsler til Oslofjorden over tid (Teotil3 og Agritil) fra henholdsvis NIVA og Nibio.

Sammenheng mellom nitrogentilførseler og lurv-framvekst

Det finnes altså solid norsk og internasjonalt litteratur, samt modellberegninger, som understøtter sammenhengen mellom, på den ene siden høye nitrogentilførseler, og på den andre siden framvekst av lurv, tilbakegang for ålegressenger, reduksjon av tang/taresamfunn og dårligere bunnforhold.

Rapportene forteller at nitrogenreduksjon er ett av flere tiltak som må gjennomføres for forbedring av fjorden. I tillegg kommer reduksjoner av fosfor, jordpartikler og organisk stoff, og tiltak for å redusere overfiske/bunntråling.

Fra før vet vi at også at restaureringstiltak og tiltak for å forhindre videre nedbygging av strandsoner og gruntvannsområder er nødvendig for å nå målet om en frisk fjord.