Utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger og annen forurensende aktivitet over lang tid har ført til at sjøbunnen i mange norske havne- og kystområder har blitt forurenset. 

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har ansvar for å informere og veilede. Dette kan for eksempel være informasjon om å pusse båten med minst mulige utslipp til grunn og vann.

For mye næringssalter, inkludert organisk materiale og jordpartikler, er blant de tre største påvirkningene på våre vassdrag.

Hovedårsakene er:

• arealavrenning fra jordbruk og punktutslipp. I ferskvann kan det føre til økt algevekst (eutrofi) og dårlig oksygenforhold
• erosjon som kan føre til at jordpartikler slammer ned bunnen som forverrer lys- og gyteforhold og levevilkår for planter og dyr
• eutrofiering (gjengroing) forringer drikkevannskilder, badeplasser og muligheter for fiske
• fysiske endringer som bekkelukkinger, utretting av vassdrag og bakkeplanering
• kjemiske plantevernmidler, som blant annet brukes mot skadegjørere i jordbruket, som finnes igjen i grunnvann og overflatevann

Kystvannsforekomster påvirkes særlig av nitrater og partikler som kan fraktes med elver og bekker til kysten, eller direkte fra jordbruksarealer.

Miljødirektoratets rolle

• Restaurering av myr: Tilbakeføring av jordbruksareal til våtmark ved tetting av utløp/drenering ved verneforskriften.
• Utarbeide informasjon og veiledning om avrenning fra skogbruk: Forvaltnings- og skogbruksveiledere.

Kjemikalier

Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger. Kjemikalier brukes både som råstoff i prosesser, som hjelpekjemikalier, og i produkter.

Kjemikalier kan spres til vann via utslipp fra virksomheter, bruk av produkter, utslipp via avløp eller fra avfallsbehandling og utlekking fra forurenset grunn og sedimenter.

Miljøgifter

Miljøgifter er en gruppe helse- og miljøfarlige kjemikalier som har særlig farlige egenskaper. Gruppen omfatter kjemiske stoffer som kan være lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer og kan ha alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø, og kan overføres fra generasjon til generasjon.

Noen tungmetaller, som bly, kadmium, krom og kvikksølv regnes også som miljøgifter.

Persistente organiske miljøgifter (POPer) er miljøgifter som i tillegg har egenskaper som gjør at de kan transporteres over svært store avstander.

PCB og dioksiner er eksempler på persistente organiske miljøgifter.

Noen PAH-er, bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser er også viktige persistente organiske miljøgifter.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for alle grunnforurensningsaker som ikke er særskilt delegert statsforvalteren eller kommunene. Vi kan pålegge undersøkelser og oppryddingstiltak etter forurensningsloven, som for eksempel:

• gjennomføre tiltak for å fjerne eller begrense forurensningen
• overvåke lokaliteten for å vurdere effekten av tiltaket
• etablere overvåkningsprogram for å undersøke spredning fra en lokalitet med forurenset grunn
• sikre kontroll med, og tiltak mot avrenning fra deponier med sure bergarter
• kartlegge og vurdere risiko av forurenset grunn, for eksempel eldre nedlagt industri, bensinstasjoner og små og mellomstore gruver
• utarbeide tiltaksplan for forurenset grunn som beskriver egnet/egnede tiltak for å fjerne eller begrense forurensningen
• revidere gamle tillatelser og eventuelt stille krav om rensetiltak for sigevann og følge opp gjeldende regelverk for drift og sigevannskontroll
• kartlegge og vurdere risiko av forurensning og sigevann fra deponi og gjøre tiltak for å redusere eventuell risiko

Nedbygging av myrer og andre våtmarker til fordel for et urbanisert samfunn, samferdselsårer og vannkraftmagasiner har ført til en betydelig reduksjon av disse økosystemene.

I forbindelse med grøfting av myr til jordbruks- og skogbruksformål, er store myrarealer drenert og betydelig degradert.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet utarbeidet en plan for restaurering av våtmark i 2016. Planen er under implementering, og om lag 35 myrer er til nå restaurert, hovedsakelig i verneområder.

Restaurering av andre våtmarkstyper enn myr er aktuelt. Som skjøtsel kan det gjennomføres tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, for eksempel tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep.

§ 47 om skjøtsel av verneområder i naturmangfoldloven regulerer hvilke tiltak som kan gjennomføres uten tillatelse fra grunneier. Verneforskriften for et verneområde gjengir hva som er formålet med vernet og regulerer hva som er tillatt i det bestemte området.

Enkelte tiltak krever dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten (statsforvalteren eller kommuner med delegert forvaltningsmyndighet).

Økonomiske virkemidler

Det er en egen budsjettpost for restaurering av myr og annen våtmark.

Miljødirektoratet forvalter tiltaksmidlene. Statsforvalteren er ansvarlig for å legge inn behov for midler til restaureringstiltak i Elektronisk søknadssenter. 

Petroleumsvirksomhet kan påvirke miljøet negativt gjennom utslipp av borekaks, tilsatte kjemikalier, olje eller andre organiske stoffer som finnes naturlig i reservoarene (naturlig komponenter), inkludert radioaktive stoffer til sjø, og utslipp til luft. 

Miljødirektoratets rolle

Inngrep i forbindelse med energiproduksjon (vannkraft) er en av hovedpåvirkningene i vannforekomster i Norge. Det kan gi problemer for økosystemene, spesielt fiskebestander, på grunn av redusert vannføring og hindringer i elveløpet.

I vannkraftkonsesjoner er det ofte vilkår som gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og miljømyndighetene myndighet til å pålegge undersøkelser og spesifikke avbøtende tiltak.

Miljødirektoratets rolle

Vilkår i tilknytning til vannkraftkonsesjoner

For å gi konsesjon for bygging av kraftanlegg, forutsettes det at fordelen med utbyggingen er større enn de totale ulempene for samfunnet. Virkningen på naturmiljøet spiller en særlig viktig rolle i vurderingen.

• Pålegge regulanten å gjennomføre habitatforbedrende tiltak: Alle nyere konsesjoner inkluderer naturforvaltningsvilkår. Dette gir Miljødirektoratet eller statsforvalteren hjemmel til blant annet å pålegge regulanten å gjennomføre habitatforbedrende tiltak. Eksempler på slike tiltak er å sørge for at fiskens vandringsmuligheter opprettholdes, utsetting av fisk, og naturvitenskaplige undersøkelser eller friluftslivsundersøkelser etter at konsesjonen er gitt.
• Pålegg i vannforekomster med laks, sjøørret og sjørøye: Miljødirektoratet er myndighet for å utforme pålegg i vannforekomster med anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye). Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Statsforvalteren har fått delegert påleggsmyndighet for vassdrag med innlandsfisk, og for andre tema innenfor naturforvaltningsvilkårene som ikke dekkes av Miljødirektoratet, inkludert vilkår om friluftsliv og landskap i alle konsesjoner. Miljødirektoratet er klageinstans for statsforvalterens pålegg. Statsforvalteren har i dag oppfølging gjennom pålegg i en rekke innsjøer/magasin og elver med regulert innlandsfisk.
• Pålegg om undersøkelser og tiltak: En rekke regulerte vassdrag har fått miljømål som vil forutsette økt bruk av pålegg etter naturforvaltningsvilkår. Miljødirektoratet/statsforvalteren kan med hjemmel i naturforvaltningsvilkår i den enkelte konsesjon pålegge regulanter å gjennomføre undersøkelser for å dokumentere reguleringens påvirkning på naturmiljøet, og pålegge tiltak som ikke begrenser produksjon.
• Prosess: Pålegg og undersøkelser som gis med hjemmel i naturforvaltningsvilkår utformes i en formalisert prosess mellom miljømyndighetene og konsesjonærer i regulerte vassdrag. I hvor stor grad brukerinteresser er involvert i påleggsprosessen varierer fra sak til sak. Et pålegg kan starte ved at miljømyndighetene får en henvendelse fra lokale interessenter. I andre saker kan et pålegg starte med dialog mellom miljø- og vassdragsmyndighetene, eller kun som initiativ fra miljømyndighetene. Les mer om dette i Miljødirektoratets veileder om oppfølging av naturforvaltningsvilkår i regulerte vassdrag.
• Register for undersøkelser og tiltak i vassdrag: Register for undersøkelser og tiltak i vassdrag (RUT) er miljøforvaltningens register/database over pålegg gitt med hjemmel i vassdragskonsesjoner, og andre relevante undersøkelser og tiltak utført på annet avtalegrunnlag (frivillig mv.). Registeret skal først og fremst være et saksbehandlingsverktøy for de aktuelle miljømyndighetene, som i dette tilfellet er Miljødirektoratet og statsforvalteren (regulerte innlandsvassdrag). I tillegg skal det være en innsynsløsning for å gi allmenn tilgang på relevant informasjon om miljøtiltak i regulerte vassdrag. Registeret er koblet til Vann-Nett portal på vannforekomstnivå.

Påvirkninger fra veibygging på vannmiljøet:

• Terrenginngrep fører ofte til økt turbiditet.
• Utbygging og bruk av vei fører til en rekke utslipp som: utslipp fra kjøretøy, slitasje fra veidekke og veiutstyr, avrenning av veisalt, plantevernmidler, tunnelvaskevann, smeltevann fra snødeponier, permanente massedeponier og uhellsutslipp i forbindelse med trafikkulykker og ulike driftsaktiviteter.
• Veibygging kan gi hydromorfologiske påvirkninger som kulverter som utgjør vandringshinder for fisk, strømningsendringer av brufundamenter, utfyllinger i sjø og elv mm.

Miljødirektoratets rolle

• tiltak vinterdrift av vei §§ 7, 11, 16 i forurensingsloven
• tiltak mot utslipp fra anleggsdrift inkludert tunneldriving § 7 i forurensingsloven
• rense overvann og tunnelvaskevann fra vei § 11 i forurensingsloven
• sandfang og drift av veier og gater med lukket avløp § 7 i forurensingsloven

Organismer som flyttes til steder der de ikke forekommer naturlig, omtales som fremmede arter. Noen av disse kan gjøre stor skade på naturen.

Naturpanelet (IPBES) regner fremmede arter som en av de største menneskeskapte truslene mot naturmangfold i verden.

Miljødirektoratets rolle

• forvalte forskrift om fremmede organismer, som har som mål å hindre at fremmede arter innføres, settes ut, spres eller gir uheldige følger for naturen
• gjennomføre tiltakene i tiltaksplanen "Bekjempelse av fremmede skadelige organismer - Tiltaksplan 2020-2025", sammen med andre myndigheter. Planen fastsetter mål og tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige organismer i Norge
• koordinere arbeidet med den nasjonale strategien og tiltaksplanen "Tverrsektoriell strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter"
• delta i internasjonalt samarbeid
• følge opp handlingsplanen mot stillehavsøsters

Motorferdsel i sjø og vassdrag kan medføre skade på naturmiljøet og utslipp. 

I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.

Miljødirektoratets rolle

Statens naturoppsyn (SNO) og politiet fører tilsyn og kontroll med motorisert ferdsel i utmark, og kan ilegge gebyr for brudd på motorferdselloven.

Den som oppdager akutt forurensning, skal varsle via nødnummer 110.

Mer om beredskap mot forurensning