Bevaring av verdifull natur i Norge er navnet på den pågående prosessen for å verne et mer representativt utvalg av norsk natur.
Hva har skjedd så langt?
Arbeidet med bevaring av verdifull natur er forankret i Stortingets behandling av Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet. Dette arbeidet er tidligere omtalt som supplerende vern.
Klima- og miljødepartementet ga i 2018 Miljødirektoratet oppdrag om å identifisere konkrete områder som kan være aktuelle for et supplerende vern.
Formålet med bevaring av verdifull natur i Norge er å bidra til å nå de nasjonale målene for naturmangfold 1.1, 1.2 og 1.3:
Etter forslag fra statsforvalterne leverte Miljødirektoratet våren 2019 en anbefaling om områder for supplerende vern i Norge til Klima- og miljødepartementet (KLD). Anbefalingen identifiserte aktuelle områder som kunne vurderes i forbindelse med et utvidet vern av naturmangfold i Norge for å nå de nasjonale målene om representativt vern, gjøre verneområdene mer robuste mot klimaendringer og øke sammenhengen mellom dem. Miljødirektoratets anbefaling ble delt inn i tre områder:
- supplerende vern
- nasjonalparker
- vern av myr og våtmark i Finnmark
Supplerende vern
I juli 2020 ga KLD i oppdrag til Miljødirektoratet å starte prosesser for å vurdere og utrede nye verneområder i kategorien supplerende vern. Dette omfatter i utgangspunktet 275 områder, og det er gitt en arealramme på maksimalt 600 kvadratkilometer.
Oppdraget legger vekt på at kommunene skal involveres i å velge ut kandidatområder før det startes formelle verneplanprosesser. Det skal også være rom for at kommunene kan foreslå alternative områder. Målet er å finne fram til kandidatområder for vern av verdifull natur som det kan være lokal oppslutning om.
Statsforvalterne har i oppdrag å gjennomføre arbeidet regionalt.
Miljødirektoratet leverte i mai 2025 en tilrådning til Klima- og miljødepartementet om å verne sju nye områder som naturreservater i Rogaland, Trøndelag og Innlandet.
Les mer og se tilrådningen her:
Nye nasjonalparker
I november 2020 fikk Miljødirektoratet et oppdrag fra KLD om en ytterligere faglig vurdering av områdene under kategorien nasjonalpark.
Klima- og miljødepartementet ba direktoratet vurdere behovet for nye nasjonalparker og utvidelser av eksisterende nasjonalparker. Vurderingen skulle skje ut fra de tre nasjonale målene for naturmangfold, og det skulle foreslås en prioritering av aktuelle områder for videre prosess.
Disse kriteriene ligger til grunn for vurdering og prioritering:
- om områdene bidrar til at relevante naturtyper blir tilstrekkelig representert i norske nasjonalparker
- om områdene bidrar til å sikre truet natur (arter og naturtyper)
- om områdene bidrar til større robusthet for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger
- områdenes betydning for verneområdene som økologiske nettverk
I Granavolden-plattformen er det lagt til grunn at det skal være lokal medvirkning og aksept for opprettelse av nye nasjonalparker og departementet ber i oppdraget om at aktuelle forslag diskuteres med berørte kommuner.
Miljødirektoratet sendte svar på oppdraget 7. april 2021. Her ble det vurdert utvidelse av eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder, samt opprettelse av nye verneområder. I tillegg ble det vurdert å endre vernekategori for enkelte verneområder fra landskapsvern til nasjonalpark. I forbindelse med oppdraget ble det gjennomført dialogmøter med berørte kommuner, og i Miljødirektoratets tilrådning til departementet er det lagt stor vekt på kommentarer mottatt fra kommunene.
Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med eventuelt nytt vern av områder skjer gjennom ordningen med frivillig vern av skog.
I brev av 9. september 2021 ba Klima- og miljødepartementet direktoratet om å gå videre i arbeidet med områdene omfattet av vår tilrådning.
I brev av 9. november 2021 ga Miljødirektoratet et oppdrag til statsforvalterne om å avklare med aktuelle kommuner om det er aktuelt å utrede mulighetene for vern, og starte en verneplanprosess dersom det er kommunal aksept for dette. Det skal gjennomføres en god dialog med grunneierorganisasjoner, naturvern- og friluftslivsorganisasjoner gjennom hele denne prosessen, og det samme gjelder samiske interesser der det er relevant.
Lokal aksept
Følgende områder har kommunal aksept for videre prosess:
- Masfjordfjella nasjonalpark i Alver og Masfjorden kommuner
- Hornhelen nasjonalpark i Bremanger kommune
- Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark i Luster, Årdal, Vågå og Øystre Slidre kommuner
- Utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune
- Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
Nærøysund kommune har også gitt lokal aksept for videre prosess i sin kommune. Fra før pågår det to verneplanprosesser i dette området; arbeid med marint vern etter naturmangfoldloven § 39 for området Borgan-Frelsøy og revisjon av Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning. Miljødirektoratet har foreslått til KLD at arbeidet samles til en prosess med sikte på å utrede og foreslå en nasjonalpark i området Ytter-Vikna.
Norges verneområder i dag
Vi har hittil vernet ca. 17,7 prosent av landarealet og 4,6 prosent av kyst- og havområder.
Det vernede arealet er ikke fullt ut representativt for naturen vår og dette er en viktig årsak til Stortingets vedtak om et utvidet vern.
Det er vernet betydelig areal i fjellområdene, mens verneandelen i lavereliggende områder er lavere. Svært mange av truede arter og naturtyper finner vi i deler av landet med liten vernedekning. Du kan lese mer om hvordan verneområdene dekker viktig natur her:
Det skjer betydelige arealendringer i Norge. For artene medfører dette en reduksjon i mulige leveområder og at leveområdene splittes opp i mindre deler. Skal artene kunne overleve på lang sikt, er vi avhengige at de kan spre seg i landskapet til egnete levesteder. Verneområdene bidrar med stabile livsmiljø og er dermed viktige i et slikt økologisk nettverk.
Se kart over vernet natur i Norge i dag: