Verneområder er viktige for å ta vare på arter, naturtyper og landskap. Men det er ikke nok å bare bestemme at et område skal vernes. Mange verneverdier krever skjøtsel og oppfølging for at de skal bestå.

Det viktigste målet er å ta vare på verneverdiene i verneområdene, både ved å beskytte dem mot uønskete inngrep og å fremme ønsket aktivitet. Det er også viktig at de som har eiendom i, bor i nærheten av eller besøker områdene får økt forståelse for formålet med vernet.

Oversikt over hvilke områder som er vernet i Norge:

Slik organiseres forvaltningen

Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har det overordnede nasjonale ansvaret for verneområdene. Forvaltningen av det enkelte verneområde er likevel alltid delegert til en særskilt forvaltningsmyndighet.

Forvaltningsmyndighetens oppgaver er å:

• behandle søknader og spørsmål knyttet til verneforskriften, og vurdere brudd på vernebestemmelsene
• lage forvaltningsplaner og iverksette skjøtsels- og informasjonstiltak
• rapportere om tilstand i verneområdet, basert på overvåking og registreringer
• sørge for tilsyn og fysiske tiltak som både ivaretar verneformålet og kan fremme opplevelser i området

Ansvaret som forvaltningsmyndighet er fordelt på tre aktører. Selv om de har samme ansvar, kjennetegnes de av å arbeide med ulike typer verneområder.

Statens naturoppsyn, som er Miljødirektoratets feltorgan, utfører mye av arbeidet med tilrettelegging, skjøtsel og informasjonstiltak i verneområdene.

Opprette nye verneområder

Når verneområder opprettes skal både verne- og brukerinteresser kartlegges og vurderes.

Planprosessen starter med at Klima- og miljødepartementet gir Miljødirektoratet og statsforvalteren et oppdrag om å utrede et verneforslag. Forslaget skal dekke kjente mangler i eksisterende vern.

I dag opprettes nye verneområder primært etter to planprosesser:

• Frivillig skogvern på privat grunn og skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn.
• Arbeid med marint vern.

I tillegg arbeides det med planlegging av et supplerende vern for å dekke opp påviste mangler blant dagens verneområder.

Statsforvalteren har hovedansvar for å gjennomføre planprosessene. Berørte parter får først en melding om at verneplanarbeidet startes opp, og får mulighet til å uttale seg til en oppstartmelding.

På bakgrunn av dette utarbeides det et høringsforslag som beskriver området, verneformål, verneverdier, avgrensing av området, hvilke andre verdier enn naturverdier som finnes i området, og de følgene forslaget antas å få.

Etter høringen oppsummerer statsforvalteren uttalelsene og sender sin anbefaling (tilrådning) til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet gjennomgår tilrådningen og sender så sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Departementet forbereder vernesaken slik at regjeringen kan behandle den. Det endelige vedtaket fattes av Kongen i statsråd.

Kartet under viser foreslåtte verneområder.

Aktiviteter i verneområder

Allemannsretten gir mulighet til å ferdes fritt i naturen så lenge det skjer hensynsfullt slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. Allemannsretten gjelder også i verneområdene, men i noen verneområder er det spesielle regler for ferdsel og andre aktiviteter.

Områdets verneforskrift lister opp hvilke aktiviteter du eventuelt ikke kan drive med.

I tillegg er det vanligvis satt opp informasjon i terrenget, der folk ofte ferdes. Dette kan være informasjonstavler eller verneskilt som opplyser om spesielle ferdselsregler. Noen spesielt aktuelle hensyn er forklart på generelt vis under.

Siden reglene varierer mellom ulike verneområder, er det lurt å undersøke dem godt før du besøker et verneområde. 

Ferdsel kan være begrenset

I noen tilfeller er det forbudt å ferdes i hele eller deler av et verneområde til visse tider av året. Dette skyldes oftest hensynet til fuglelivet i hekketiden, det vil si om våren og på forsommeren.

Enkelte områder er også spesielt viktig for fugler på trekk om høsten, eller der de overvintrer. I fjellet kan hensynet til villrein også medføre liknende ferdselsforbud.

Periodene med forbud varierer ut fra hvilken funksjon området har, og periodene kan være litt forskjellige i ulike deler av landet.

Motorferdsel er normalt ikke tillatt

Det er et mål å unngå motorferdsel i verneområdene, både av hensyn til dyre- og plantelivet, faren for skader i terrenget og for at man skal kunne oppleve naturen uten støy.

I de fleste verneområder er bruk av motorkjøretøy forbudt. På veier er det likevel normalt unntak for motorferdsel. Det kan også være spesielle unntak for motorferdsel knyttet til bestemte nytteformål, som for eksempel jordbruk.

El-sykkel

El-sykler regnes også som motorkjøretøy. Når et verneområde har egne regler om motorferdsel, gjelder derfor dette også for bruk av el-sykler.

Motorbåt

I innsjøer kan bruk av motorbåt være regulert. Noen eksempler på dette er forbud og regulering av hastighet. Reglene kan gjelde i hele eller deler av året. De kan gjelde i hele verneområdet eller bare i bestemte soner avmerket på vernekartet. Noen ganger har grunneiere eller andre grupper unntak fra reglene.

På sjøen er det vanligvis tillatt å bruke motorbåt. Spesielle regler av liknende type som nevnt for innsjøer kan likevel forekomme.

Andre tiltak og aktiviteter

Eksisterende bygninger og andre anlegg i verneområder kan vedlikeholdes, men alle nye inngrep som oppføring av bygninger og andre anlegg, graving, uttak av masser med videre krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

Hvis du er usikker på hvilke regler som gjelder, eller om en aktivitet eller et tiltak i et verneområde krever tillatelse, ta kontakt med forvaltningsmyndigheten for det aktuelle verneområdet.

Regelverk

I Norge blir naturvernområder opprettet etter naturmangfoldloven. Loven gjelder for all natur og alle sektorer som fatter beslutninger med konsekvenser for natur.

Målene med verneområder er å ta vare på:

• hele variasjonen av naturtyper og landskap
• arter og deres genetiske mangfold
• truet natur
• større intakte økosystemer
• områder med særskilte naturhistoriske verdier
• natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap)
• økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt
• referanseområder for å følge utviklingen i naturen

Verneforskrifter

Alle verneområdene har sin egen verneforskrift. Slike forskrifter vedtas av Regjeringen, med hjemmel i naturmangfoldloven. Forskriftene er tilgjengelige på Lovdata.

Globalt naturvernsamarbeid

Samarbeid om naturvern over landegrenser har gjennom årene ført til mange viktige internasjonale avtaler. For naturmangfold har de to globale avtalene om biologisk mangfold, Biomangfoldkonvensjonen og Ramsarkonvensjonen, samt Bernkonvensjonen i Europa hatt størst betydning.