Norges mål er å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Marint vern bidrar til at vi tar vare på representative, særegne, sårbare og truede undersjøiske naturtyper langs kysten, i territorialfarvannet og i havområdene.  

Kategorien "marine verneområder" ble innført med naturmangfoldloven i 2009 (paragraf 39).

Denne vernekategorien kan bare brukes i sjø. Ved vern både på land og i sjø, brukes andre kategorier, som for eksempel nasjonalparker og naturreservater.

Arbeidet med å identifisere kandidatområder for vern i havområdene er satt i gang. Vern av områder utenfor territorialfarvannet skjer etter havvernloven:

Nye marine verneområder

Arbeidet med marint vern skjer på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Det innebærer blant annet at Statsforvalteren melder oppstart av arbeidet, utarbeider høringsforslag, gjennomfører høring og gir en tilråding til Miljødirektoratet.

På dette grunnlaget utarbeider Miljødirektoratet en tilråding som sendes til Klima- og miljødepartementet. Vedtak skjer ved kongelig resolusjon.

Du finner informasjon om vedtak og tilrådninger om vern her:

Anbefalinger fra rådgivende utvalg

Naturmangfoldloven gjelder

I områder hvor det meldes oppstart av verneplanarbeidet, gjelder i tillegg naturmangfoldloven § 44 om tiltak ved igangsatt saksbehandling.

Marint vern er viktig

Norske kyst- og havområder har stor variasjon av naturtyper og levesteder for arter. Temperatur, saltholdighet, tilgang på lys, tidevannsforskjeller og bunntyper påvirker hva som finnes hvor.

Floraen og faunaen langs kysten vår endrer seg i tillegg etter breddegrad og til dels lengdegrad, fra den ytre sokkelen, til innerst i fjordbunnen, og fra sjøkanten der tidevannet ebber og flør, til dype bassenger på sokkelen og i fjorder.

Eksempler på spesielle marine verneverdier er kaldtvannskorallrev, som finnes både inne i fjordene og ute på sokkelen.

Korallrev er – sammen med tareskoger – blant de mest artsrike marine leveområdene. De eksponerte og grunne hardbunnsområdene langs kysten av Midt-Norge, betraktes som verdens rikeste stortareområder.

Fjorder er sjeldne på verdensbasis, men vi har mange i Norge. Sognefjorden er med sin dybde på 1308 meter, verdens dypeste fjord, og samtidig den nest lengste: 205 kilometer.

Vi har også mange tidevannsstrømmer. Saltstraumen ved Bodø regnes som verdens sterkeste.

Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM)

Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (Other Effective Area-based Conservation Measures, OECM) er geografisk avgrensede marine områder som ikke er vernet, men som forvaltes på en måte som gir positive, langsiktige og vedvarende resultater for bevaring av biologisk mangfold.

I norske havområder kan dette være sektorreguleringer som begrenser aktiviteter som kan skade naturen, selv om området ikke er opprettet som et marint verneområde.

Utgangspunktet for OECM er områder med relevante fiskerireguleringer, blant annet forbud mot bunntråling, som samtidig overlapper med særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), og områder der det etter havforvaltningsplanene ikke skal settes i gang petroleumsvirksomhet.

De anbefalte områdene er geografisk avgrenset, regulert og forvaltet og miljøverdiene er beskrevet. Områdene er ikke verneområder.

Arbeidsgruppe har vurdert OECM-områder

En bredt sammensatt direktoratsgruppe ledet av Miljødirektoratet har vurdert hvilke områder i norske havområder som kan anerkjennes og rapporteres som OECM etter kriteriene under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Gruppen anbefaler konkrete områder der flere tiltak samlet gir grunnlag for langsiktig bevaring av biologisk mangfold. Eksempler er fiskerireguleringer som beskyttelse av korallrev og sårbare bunnhabitater.

Departementene er enig i at områdene kan meldes inn som OECM til CBD.