Norges mål er å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Marint vern bidrar til at vi tar vare på representative, særegne, sårbare og truede undersjøiske naturtyper langs kysten og i territorialfarvannet.
Kategorien "marine verneområder" ble innført med naturmangfoldloven i 2009 (paragraf 39).
Denne vernekategorien kan bare brukes i sjø. Ved vern både på land og i sjø, brukes andre kategorier, som for eksempel nasjonalparker og naturreservater.
Nye marine verneområder
Klima- og miljødepartementet gir oppdrag om hvilke marine områder det skal arbeides med.
Det innebærer blant annet at fylkesmannen melder oppstart av arbeidet, utarbeider høringsforslag, gjennomfører høring og gir en tilråding til Miljødirektoratet.
På dette grunnlaget utarbeider Miljødirektoratet en tilråding som sendes til Klima- og miljødepartementet. Vedtak skjer ved kongelig resolusjon.
Rådgivende utvalg for marin verneplan la i 2004 fram sin endelige tilråding. Den var basert på foreløpig tilråding i 2003.
Naturmangfoldloven gjelder
I områder hvor det meldes oppstart av verneplanarbeidet, gjelder i tillegg naturmangfoldloven § 44 om tiltak ved igangsatt saksbehandling.
Marint vern er viktig
Norske kyst- og havområder har stor variasjon av naturtyper og levesteder for arter. Temperatur, saltholdighet, tilgang på lys, tidevannsforskjeller og bunntyper påvirker hva som finnes hvor.
Floraen og faunaen langs kysten vår endrer seg i tillegg etter breddegrad og til dels lengdegrad, fra den ytre sokkelen, til innerst i fjordbunnen, og fra sjøkanten der tidevannet ebber og flør, til dype bassenger på sokkelen og i fjorder.
Eksempler på spesielle marine verneverdier er kaldtvannskorallrev, som finnes både inne i fjordene og ute på sokkelen:
Røstrevet utenfor Nordland er verdens største kjente kaldtvannskorallrev: 35 kilometer langt og 3 kilometer bred.
Skarnsundet i Trondheimsfjorden er det grunneste på 37 meters dybde.
Korallrev er – sammen med tareskoger – blant de mest artsrike marine leveområdene. De eksponerte og grunne hardbunnsområdene langs kysten av Midt-Norge, betraktes som verdens rikeste stortareområder.
Fjorder er sjeldne på verdensbasis, men vi har mange i Norge. Sognefjorden er med sin dybde på 1308 meter, verdens dypeste fjord, og samtidig den nest lengste: 205 kilometer.
Vi har også mange tidevannsstrømmer. Saltstraumen ved Bodø regnes som verdens sterkeste.