Kunnskap om verneområdenes verdier, reiselivsnæringen og brukerne er en sentral del av besøksstrategien. I mange verneområder er det mye kunnskap om dette, mens i andre må man innhente ny kunnskap i forbindelse med besøksstrategiarbeidet.

Besøksstrategien skal gjengi en kort og konsentrert presentasjon av det mest relevante kunnskapsgrunnlaget og vise til rapporter og øvrig bakgrunnsmateriale for mer informasjon.

Sårbare naturverdier

Verneområdene i Norge er utsnitt av norsk natur som vi ønsker å ta ekstra godt vare på. Disse naturområdene skal kunne oppleves og brukes, og der det er folk blir det også ferdsel. For å skape en positiv opplevelse for besøkende uten at dette går på bekostning av natur- og kulturminneverdier er det viktig at tilretteleggingen for friluftslivet skjer på en måte som tar hensyn til naturmiljøet. Dette krever at forvaltningen har kunnskap om områdets naturverdier, og det er nødvendig å følge med på hvordan naturverdienes tilstand utvikler seg, slik at ikke verneverdiene forringes over tid.

I arbeidet med besøksforvaltning er det spesielt viktig å ha kunnskap om hvilke naturverdier som er sårbare for ferdsel og friluftsliv. Hvor sårbart et område er for ferdsel henger sammen med både naturverdiene (for eksempel arter, funksjonsområder for arter eller vegetasjonstyper), men også hvordan og når ferdselen foregår. En art kan for eksempel være sårbar i hekke- og yngletiden, men ikke resten av året, og tilsvarende kan en vegetasjonstype være spesielt sårbar dersom det er mye ferdsel i fuktige perioder.

I besøksstrategien oppsummeres kort hovedfunnene fra kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene, relatert til besøk og bruk. Det bør vises til kilder for utfyllende informasjon og ev. øvrig kunnskap kan legges som vedlegg.

Reiselivsundersøkelse

Besøksstrategien bør inneholde en analyse av reiselivet i tilknytning til verneområdet hvis det er relevant. Analysen skal omtale områdets reiselivsaktivitet i dag (en kartlegging av hvilke aktører som finnes, hva de gjør og hvilke områder de bruker), hvilke planer reiselivsnæringen har for området og om det er ubenyttet potensiale til verdiskaping i eller i tilknytning til verneområdet uten at verneverdier påvirkes negativt. Denne kunnskapen gjør oss i stand til å legge til rette der vi har felles interesser, og veilede og eventuelt finne alternativer der næringens planer ikke er i samsvar med forvaltningsmålene.

Analysen av reiselivet skal inneholde:

Forhold som skal vurderes

  • Organisasjonskart som viser reiselivsorganisasjoner og bedriftssammenslutninger rundt nasjonalparken på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå
    • lages etter dialog med landsdelsselskaper, destinasjonsselskaper/reiselivslag, kommune
  • Sentrale reiselivsbedrifter og deres aktiviteter, prosjekter og planer knyttet til nasjonalparken.
    • finnes ved dialog med landsdelsselskaper, destinasjonsselskaper/reiselivslag, sentrale enkeltbedrifter, forretningsplaner, brosjyremateriell
  • Kunnskap om reiselivsstrategier, regionale planer, prosjekter etc. med målsettinger og tiltak som berører nasjonalparken.
    • finnes ved dialog med landsdelsselskaper, destinasjonsselskaper/reiselivslag, kommune, fylkeskommune, Innovasjon Norge, planverk.

Det vil være behov for et godt samarbeid med reiselivsnæringen. Kartleggingen er, i tillegg til å innhente nødvendig kunnskap, en anledning til å etablere en første dialog med næringen for et framtidig godt samarbeid, involvering i utvikling av besøksstrategien, og kanskje aller viktigst, sikre eierskap til den endelige besøksstrategien. En god inngang til arbeidet vil være å kontakte destinasjonsselskaper eller reiselivslag knyttet til verneområdet.

Kartleggingen av reiselivet skal illustreres i et organisasjonskart som skal vise reiselivsorganisasjonene på nasjonalt nivå, destinasjonsselskaper og eventuelle andre på regionalt nivå og enkeltbedrifter på lokalt nivå. Se eksempel i malen.

Gjennom analysen skal det også lages en liste eller tabell som viser bedrifter og organisasjoner som berøres av overordnede planer og strategier for verneområdet, hva disse aktørene bedriver og hvilke geografiske områder de berører. Eksempelvis gjelder dette bedrifter som bruker verneområdet i produkt og markedsføring, eller som har aktiviteter og planer med geografisk tilhørighet til verneområdet. Se eksempel i malen.

  • Er det større turistdestinasjoner i nærheten av verneområdet?
  • Antall gjestedøgn i destinasjonene rundt verneområdet?
  • Er det store sesongvariasjoner i turismen rundt verneområdet?
  • Er det store hyttekonsentrasjoner nær verneområdet?
  • Ligger gjennomfartsveiene så nær at det er naturlige stoppunkter her?
  • Kategoriser verneområdet som attraksjon (er det en primær, sekundær eller tertiær attraksjon?)
  • Finnes det egne attraksjoner i verneområdet? (Eks. Besseggen)
  • Hva er verneområdets betydning i markedsføring av reisemålet?
  • Hvordan inngår verneområdet i produktkonsepter som tilbys i markedet?

Gjennomgå, oppsummer og stedfest reiselivsorganisasjonenes og bedriftssammenslutningenes strategier og målsettinger. Oppsummeringen gjøres kort, med fokus på konkrete mål og tiltak som berører verneområdet direkte. Dette skal altså ikke være en generell oppsummering av strategiene.

Lag gjerne en kartografisk framstilling av hvilke deler av verneområdet som berøres av reiselivsnæringen.

Gjør en vurdering av aktører det er aktuelt å involvere i utvikling og gjennomføring av besøksstrategien og beskriv hvordan involveringen skal gjennomføres.

Den besøkende

I arbeidet med å forvalte et verneområde er det interessant å vite hvem og hvor mange som benytter det. Kunnskap om hvem som besøker området er viktig for å kunne gjøre de riktige strategiske grepene og for å treffe de besøkende med f.eks. tilretteleggingsgrad og informasjon. Hvilke tanker har de om fasiliteter/tilrettelegging i tilknytning til stedet? Hvilken informasjon trenger de?

Informasjon om metodikk for gjennomføring av brukerundersøkelser finnes her, i veilederen "brukerundersøkelser som verktøy for forvaltning av verneområder":

Behovet for brukerundersøkelser må vurderes for det enkelte verneområde. I mange verneområder vil det ikke være behov for å gjennomføre brukerundersøkelser, og der det er behov, må det vurderes hvor innsatsen skal legges inn. Det finnes ikke ressurser til total volumtelling av hele verneområder, og det er heller ikke nødvendig for forvaltningen av området.

Det er lagt opp til et standard opplegg for brukerundersøkelser i nasjonalparker og andre store verneområder. For andre verneområder med høyt besøkstrykk og større forvaltningsutfordringer knyttet til besøk, bør brukerundersøkelsen gjennomføres på samme måte, slik at det er mulig å sammenligne på tvers av områder over tid.

Det bør gjennomføres brukerundersøkelser også i områder med mindre besøkstrykk og forvaltningsutfordringer knyttet til besøk, slik at forvaltningsmyndigheten har oversikt over besøksutviklingen over tid. Noen steder vil det være tilstrekkelig å måle besøksvolum, mens det andre steder er hensiktsmessig å også innhente informasjon om de besøkende, eksempelvis ved hjelp av selvregistreringskasser.

I forkant av en brukerundersøkelse må det utarbeides en enkel beskrivelse av nåsituasjonen. Vi må vite hva vi har eller ikke har, for å kunne si om vi er på rett kurs og se virkningen av eventuelle gjennomførte tiltak som resultat av brukerundersøkelsen.

Les mer om gjennomføring av brukerundersøkelser i veilederen.

Annen relevant kunnskap

I tillegg til kunnskap om brukeren, reiselivet og naturverdiene kan det være behov for annen relevant kunnskap som påvirker besøksforvaltningen i verneområdet.

Det bør gjøres en systematisk gjennomgang av all relevant infrastruktur i verneområdet som er relatert til besøksforvaltning. Eksempler kan være parkeringsplasser, informasjonsskilt, verneskilt, stier, løyper og toalettfasiliteter. Dette bør visualiseres på et kart, og helst dokumenteres med foto. Under ser du et eksempel på hvordan dette kan visualiseres.

Annen relevant kunnskap kan være:

  • Kulturminner
  • Reindriftens bruk av området
  • Dyr på beite

Kulturminner kan være en del av verneformålet i noen verneområder, men i hvor stor grad forvaltnings-myndigheten har kunnskap om kulturminner i verneområdet varierer. Kulturminner kan også ha stor attraksjonsverdi, men kan samtidig være sårbare for bruk og slitasje, derfor er dette viktig kunnskap å ta inn som en del av de helhetlige vurderingene som skal gjøres i besøksstrategien. Innhenting av kunnskap om kulturminnene i området bør gjøres i tett dialog med fylkeskommune og Sametinget, det kan også være naturlig å hente kunnskap hos lokale aktører som for eksempel historielag.

Reindriftens bruk av området vil ofte være relevant for besøksstrategien. Føringer som er fastlagt i forvaltningsplanen blir på denne måten en del av rammeverket for arbeidet med besøksstrategien.

 

Sammenstilling og situasjonsanalyse

Kunnskapen skal sammenstilles og analyseres til slutt i kapittelet om kunnskapsgrunnlaget. Dette skal gi en ryddig oversikt over hvilke problemstillinger, og konsekvenser av disse, som ligger til grunn for vurderingene som tas videre i kapittelet om mål og strategier. Det er viktig at sammenstillingen av kunnskap oppsummerer muligheter og utfordringer på en objektiv måte.

Hvilke problemstillinger man bør vurdere når kunnskapsgrunnlaget skal sammenstilles, vil variere med hvordan og av hvem området brukes, hvilke verneverdier som finnes og hvor de er lokalisert, besøkstrykk osv.

Hvilke utfordringer påpekes i kunnskapsgrunnlaget?

  • Er det verneverdier som er truet eller slitasje på naturen på grunn av bruk i noen deler av verneområdet?
  • Er det områder som turistnæringen eller de besøkende ønsker å bruke/bruker som er sårbare?
  • Er det stor konsentrasjon av næringsinteresser og besøkende i samme deler av verneområdet, eller bruker de ulike områder?

Hvilke muligheter påpekes i kunnskapsgrunnlaget?

  • Kan man styrke verneformålet med å gjøre grep innenfor besøksforvaltningen?
  • Er det brukergrupper som i dag mangler tilrettelagt tilbud som forvaltningsmyndigheten av verneområdet tidligere ikke har vært oppmerksom er brukere av verneområdet?
  • Er det sammenfallende behov for skjøtselstiltak i regi av forvaltningen og behov reiselivsnæringen kan ha?
  • Er det muligheter for å tenke differensiert forvaltning/sonering?
  • Er det muligheter for å bedre infrastrukturen i verneområdet som både er en fordel for reiselivet og de besøkende?
  • Er det steder i verneområdet der den besøkende både får oppleve natur- og kulturverdiene i området uten at det forringer verneverdien?
  • Er det områder som er tilrettelagt, men som i liten grad brukes?

Det anbefales at det lages kart for å illustrere ulike deler av kunnskapsgrunnlaget, for eksempel kan det lages kart som viser soner/arealer med det som ansees som sårbar natur, hvilke deler av verneområdet reiselivet benytter i sine produkter og hvor ulike infrastrukturtiltak er i og rundt verneområdet.

Se på godt eksempel:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid