Mål
I formålet med besøksstrategien blir det beskrevet overordnet mål for arbeidet. Nå som man har innhentet og oppsummert relevant kunnskap må man bestemme seg for mer konkrete mål. Kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for de målene og strategiske hovedgrepene som tas i besøksforvaltningen.
Det bør utformes mål for alle de tre elementene i besøksforvaltningen:
- Mål for verneverdiene
- Mål for reiselivet
- Mål for de besøkende
Formålet med besøksforvaltningen er å ivareta verneverdiene på en god måte, og målene for reiselivet og de besøkende skal aldri gå på bekostning av verneverdiene i et verneområde.
For å nå disse målene, må det tas noen strategiske grep som skal resultere i de tiltakene som til slutt skal gjennomføres. Valg av mål og strategiske hovedgrep skal begrunnes. Dette kan gjøres med en kort analyse av målene og strategiene sett i lys av kunnskapsgrunnlaget, for å forsikre seg om at målene er basert på den kunnskapen man har om området. Dette sikrer en god rød tråd i arbeidet.
Strategier
Det er viktig at man kan følge en rød tråd i hele besøksstrategien. Derfor er det naturlig at man ser igjen elementer fra kunnskapsgrunnlaget når man skal forme strategiske grep. Det vil også være en fordel om det fremkommer tydelig hvilke måloppnåelser man forventer av de strategiske grepene man velger. På denne måten kan man enkelt følge en rød tråd fra kunnskapsgrunnlaget til mål, strategier og tiltak, slik at man forstår hvorfor de valgene som gjøres er gjort.
Strategiske grep beskriver overordnet de grep/handlinger som må tas for at vi skal oppnå målene som er valgt for arbeidet med besøksforvaltning i verneområdet. Det skal settes og beskrives strategiske grep for hvert målområde, gjerne flere. Disse utdyper hvordan man ønsker å oppnå målene. Ofte vil et strategisk grep bidra til å oppnå flere av målene, dette plasseres der det er mest naturlig.
For å beskrive de strategiske hovedgrepene kan man gjerne beskrive hvilke tiltak som vil være en naturlig del av dem.
Et naturlig grep for de fleste verneområder er å velge ut og prioritere noen innfallsporter som tilrettelegges. Dette vil både kanalisere ferdsel og ønske de besøkende velkommen.
Kartet under viser et eksempel fra besøksstrategien for Rondane nasjonalpark. Basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag har Nasjonalparkstyret valgt ut seks fokusområder som styret mener er de viktigste å behandle videre i besøksstrategien.
Et fokusområde defineres som et område hvor det gjennom ulike prosesser, utredninger og forskning har vist at det er spesielle utfordringer mellom ferdsel og verneverdier. Nasjonalparkstyret har valgt en strategi der man beskriver hovedproblemet i fokusområdene, de har satt opp mål for framtidig utvikling og laget en plan for videre datafangst for å teste måloppnåelse i fokusområdene. De håper med dette at planlegging og forvaltning vil sette fokus på kjernen i problematikken, ikke alltid bare mellom verneverdier og ferdsel, men også for arealer med konflikter mellom ulike brukerinteresser.
Tiltaksplan
Tiltak er de konkrete innsatsene som følger hvert strategiske grep, og som skal utføres for at de ulike målene nås. Eksempler på typiske tiltak innenfor besøksforvaltning er informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering osv. Noen tiltak vil kunne knyttes til å oppnå flere mål samtidig, for eksempel vil klopplegging av våte partier både gi økt opplevelse for brukeren og redusere slitasjen/erosjon på stien.
Tiltakene bør samles i en tiltaksplan. Denne tiltaksplanen bør være felles med forvaltningsplanen og skjøtselstiltak, for å ha en samlet total oversikt over de tiltakene som planlegges i verneområdet.
Tiltaksplanen skal revideres hvert år, slik at gjennomførte tiltak tas ut og eventuelle nye kan settes inn. Dette gjøres i forbindelse med innmeldingen til Miljødirektoratet om behov for tiltaksmidler i verneområdene. Tiltaksplanen, sammen med forvaltningsplanen, vil ligge til grunn for prioriteringen av midlene. Innmeldelse om behov for tiltaksmidler gjøres her.
MAL for tiltaksplan: