Når et naturområde er vernet, er området beskyttet mot framtidige inngrep. Vern er et viktig virkemiddel for å sikre verdifull natur for framtidige generasjoner. 

Derfor verner vi natur

Naturmangfoldet påvirkes av mange faktorer. Den største trusselen er arealendringer, slik som nedbygging av natur, fordi det ødelegger, deler opp eller reduserer kvaliteten på leveområdene til planter og dyr.

Å verne naturområder bidrar til å bevare arter, naturtyper og et velfungerende økosystem. Et intakt økosystem renser vann og luft, og beskytter mot flom og erosjon. Verneområder har også stor betydning for naturopplevelser, rekreasjon og helse.

De fleste truede artene i Norge finnes i naturtypene skog og semi-naturlig mark. Les mer om truet natur i Norge:

Verneområder i Norge

I dag har vi over 3300 verneområder i Norge. Av Norges fastlandsareal er nå 17,7 prosent vernet. Dette arealet er dominert av høyfjellsområder, og flere viktige naturtyper er enda ikke tilstrekkelig fanget opp. Fortsatt er lite skog og hav- og kystområder vernet.

Av sjøarealet er 4,5 prosent vernet. I dette regnes alt areal innenfor territorialgrensen for Fastlands-Norge, det vil si 12 nautiske mil fra land. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på fjord- og kystområder som vi knapt finner maken til andre steder i verden.

Ulike typer vern

I dag opprettes og forvaltes verneområder i Norge etter Naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og Lov om Jan Mayen. I dag kan det opprettes verneområder som nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, marint verneområde, biotopvernområde og verneområder for biotoper og geotoper.

Med hjemmel i tidligere lovverk er det også vernet områder med andre verneformer, disse verneformene samles ofte i en gruppe for "annet vern".

Verneområder på land og marine verneområder

Den største økningen i vernet landareal skjedde mellom 1975 og 2005. Les mer om de ulike verneformene og hvor mye vernet natur vi har i Norge i dag her:

Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep.

De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.

I 2023 hadde vi 41 nasjonalparker i Norge.

Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.

Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet.

I 2023 hadde vi 195 landskapsvernområder i Norge.

Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, eller slike verdier som er økologiske betingelser for arter som lever på land. Kriteriene for å opprette marine verneområder er felles med kriteriene for naturreservater.

I tillegg kan marine verneområder opprettes for å bevare særegne eller representative økosystemer uten tyngre naturinngrep. De kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Verneformålet kan gjelde enten sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten, eller en kombinasjon av disse.

Ved utgangen av 2022 hadde vi 17 marine verneområder i Norge.

Mange verneområder er opprettet for å beskytte leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. Da regnes arealet ofte for å være et økologisk funksjonsområde for en eller flere arter.

Noen eksempler på slike funksjonsområder er gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller paringsområder og yngleområder. Slike verneområder kalles biotopvernområder.

I tidligere lovverk ble det brukt enda flere verneformer, som naturminner, flere typer av biotopvern og artsfredninger. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven og tilpasset verneformer som gjelder i dag.

Verneområder på Svalbard og Jan Mayen

Verneområdene på Svalbard er opprettet etter Svalbardmiljøloven, mens verneområdene på Jan Mayen er opprettet etter lov om Jan Mayen.

Det er til sammen 31 verneområder på Svalbard og Jan Mayen. 

Nye verneområder

Arbeidet med nye verneområder styres av handlingsplanen for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)) og den nasjonale planen for å bevare viktige marine områder (Meld. St. 29 (2020–2021)).

Planene setter nasjonale mål om å sikre langsiktig bevaring av et representativt utvalg norsk natur. Miljømyndighetene får årlige oppdrag om å jobbe systematisk med dette.

De viktigste aktivitetene er:

  • Frivillig skogvern på privat grunn og vern på offentlig eid grunn. Ved starten av 2024 var ca. 5,3 % prosent av skogen vernet.
  • Arbeid med marint vern, for å sikre et representativt nettverk av marine verneområder.
  • Bevaring av verdifull natur, for å dekke påviste mangler blant dagens verneområder. Arbeidet gjennomføres som fylkesvise prosesser, med egne oppdrag for supplerende vern og for nye nasjonalparker.

Se tilrådninger og vedtak om nye verneområder her:

Planprosessen starter med at Klima- og miljødepartementet gir Miljødirektoratet og statsforvalteren et oppdrag om å utrede et verneforslag. Forslaget skal dekke kjente mangler i eksisterende vern.

Statsforvalteren har hovedansvar for å gjennomføre planprosessene. Både verne- og brukerinteresser skal kartlegges og vurderes. Berørte parter får først en melding om at verneplanarbeidet startes opp, og får mulighet til å uttale seg til en oppstartmelding.

På bakgrunn av dette utarbeides det et høringsforslag som beskriver området, verneformål, verneverdier, avgrensing av området, hvilke andre verdier enn naturverdier som finnes i området, og de følgene forslaget antas å få.

Etter høringen oppsummerer statsforvalteren uttalelsene og sender sin anbefaling (tilrådning) til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet gjennomgår tilrådningen og sender så sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet.

Departementet forbereder vernesaken slik at regjeringen kan behandle den. Det endelige vedtaket fattes av Kongen i statsråd.

Hva er lov i et verneområde?

Allemannsretten gir mulighet til å ferdes fritt i naturen så lenge det skjer hensynsfullt slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. Allemannsretten gjelder også i verneområdene, men i noen verneområder er det spesielle regler for ferdsel og andre aktiviteter.

Områdets verneforskrift lister opp hvilke aktiviteter du eventuelt ikke kan drive med.

I tillegg er det vanligvis satt opp informasjon i terrenget, der folk ofte ferdes. Dette kan være informasjonstavler eller verneskilt som opplyser om spesielle ferdselsregler. Noen spesielt aktuelle hensyn er forklart på generelt vis under.

Siden reglene varierer mellom ulike verneområder, er det lurt å undersøke dem godt før du besøker et verneområde.

Miljødirektorates rolle

Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har det overordnede nasjonale ansvaret for verneområdene. Forvaltningen av det enkelte verneområde er likevel alltid delegert til en særskilt forvaltningsmyndighet.

Statens naturoppsyn, som er Miljødirektoratets feltorgan, utfører mye av arbeidet med tilrettelegging, skjøtsel og informasjonstiltak i verneområdene.

Forvaltningsmyndighetens ansvar 

Å ha ansvar for å forvalte et verneområde vil si å utøve myndighet etter verneforskriften.

Forvaltningsmyndighet for et verneområde er alltid delegert til en av disse fire aktørene:

Internasjonale avtaler

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale fra 1993. Formålet er å bevare naturmangfoldet og sikre bærekraftig og rettferdig bruk av naturressurser.

På partsmøtet (COP15) i desember 2022 ble landene enige om et globalt rammeverk for å bevare naturen, kjent som naturavtalen. Denne avtalen skal følges opp nasjonalt og vil være et viktig verktøy for å stanse tapet av natur globalt.

Målene i naturavtalen:

  • Bevare 30 prosent av land- og vannområder innen 2030: Dette skal oppnås ved å kombinere områdevern med andre effektive tiltak.
  • Gjenopprette (restaurere) minst 30 prosent av ødelagte områder innen 2030: Dette gjelder både land- og vannområder.

I 2024 la regjeringen frem stortingsmeldingen Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 (2023-2024)). I Europa samarbeider også landene om å bevare naturmangfoldet. De har utpekt viktige områder for å beskytte arter og naturtyper, som sammen utgjør et europeisk nettverk kalt Emerald Network.

Her kan du lese mer om internasjonale avtaler:

Veiledere

Regelverk

I Norge blir naturvernområder opprettet etter naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov om Jan Mayen.

Alle verneområdene har sin egen verneforskrift. Slike forskrifter vedtas av Regjeringen, med hjemmel i naturmangfoldloven. Forskriftene er tilgjengelige på Lovdata.

Nyttige lenker