Veileder: Spørsmål og svar om verneforskrifter

Veiledningen under er generell og må leses sammen med ordlyden i verneforskriftene.

Verneforskriftene har ulike formuleringer, fordi de er utformet etter malene som gjaldt på tidspunktet vernet ble opprettet. Hvis veiledningen ikke samsvarer med ordlyden i forskriften, er det forskriftens ordlyd som går foran.

Generelt om forskrifter for verneområder

Gjelder verneforskriften i stedet for andre lover og forskrifter?

Verneforskriften gjelder ikke i stedet for andre lover og forskrifter, men i tillegg. Det betyr at det kan være behov for tillatelse etter flere regelverk. For eksempel kan tiltak kreve tillatelse etter både plan- og bygningsloven og verneforskriften, og motorferdsel etter både motorferdselloven og verneforskriften.

Når en aktivitet eller et tiltak er regulert både i verneforskriften og i annet regelverk, må det være gitt tillatelse etter begge regelverk før aktiviteten eller tiltaket kan gjennomføres.

Det er den som utfører aktiviteten eller tiltaket som har ansvaret for å ha nødvendige tillatelser, men forvaltningsmyndigheten har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten bør veilede søkere om at det kan være krav om tillatelse etter andre regelverk i tillegg til verneforskriften.

Overtar staten eller forvaltningsmyndigheten eiendomsretten over verneområdene?

Vern av et område innebærer ikke at staten eller forvaltningsmyndigheten overtar eiendomsretten til eiendommer i verneområdet. Grunneier beholder eiendomsretten for sin eiendom, men må forholde seg til reglene i verneforskriften og naturmangfoldloven.

Grunneiere og rettighetshavere har dermed sine rettigheter i behold, men eiendomsrettens innhold og karakter blir likevel endret siden verneforskriften setter rammer for bruk og fysiske tiltak i området.

Kan forvaltningsmyndigheten gjøre tiltak i verneområdet?

Vern av området gir ikke forvaltningsmyndigheten noen særskilt rett til å gjøre tiltak i verneområdet, med unntak av at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtsel etter naturmangfoldloven § 47.

Forvaltningsmyndigheten kan ikke gjøre tiltak som ikke er et skjøtselstiltak etter § 47 uten samtykke fra grunneier (eventuelt rettighetshavere). Hvis et tiltak er forbudt etter verneforskriften, kreves det også dispensasjon for å kunne utføres.

Er verneforskriften bindende og for hvem?

Verneforskriften er bindende for alle, både grunneiere, rettighetshavere, besøkende i området, forvaltningsmyndigheten og andre offentlige myndigheter. Alle må holde seg innenfor de reglene som er gitt i verneforskriften for det aktuelle verneområdet.

Et unntak fra dette finnes i naturmangfoldloven § 47. Denne bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å gjøre visse tiltak som ellers er forbudt etter verneforskriften. Forutsetningen er at tiltaket er et skjøtselstiltak etter § 47, altså et tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet.

Tiltak som ikke er skjøtselstiltak etter § 47, kan bare gjennomføres hvis det gis dispensasjon fra verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten kan i slike tilfeller gi seg selv en dispensasjon.

Kan forvaltningsmyndigheten fravike forskriften?

Forvaltningsmyndigheten kan ikke fravike reglene i verneforskriften, verken for egne tiltak eller ved behandling av søknader. Unntaket er at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

For skjøtselstiltak gir naturmangfoldloven § 47 særskilt hjemmel for bestemte skjøtselstiltak, se svar over på spørsmål om forvaltningsmyndigheten kan gjøre tiltak.

Behandle søknader

Når skal den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 brukes?

Verneforskriftene har egne bestemmelser som åpner for å gi tillatelse til bestemte aktiviteter og tiltak i verneområdet.

Naturmangfoldloven § 48 skal bare brukes når det søkes om dispensasjon for en aktivitet eller et tiltak som er forbudt etter verneforskriften, og verneforskriften ikke har bestemmelser som gir forvaltningsmyndigheten mulighet til å gi tillatelse til aktiviteten eller tiltaket.

Naturmangfoldloven § 48 skal ikke brukes dersom søknaden behandles etter en spesifisert bestemmelse i verneforskriften.

Hvilke regler gjelder for behandling av søknader etter verneforskrifter?

De fleste saksbehandlingsreglene som gjelder for behandling av søknader er i forvaltningsloven. Disse bestemmelsene gjelder for behandling av søknader etter verneforskrifter og naturmangfoldloven.

Naturmangfoldloven og verneforskrifter har i liten grad egne regler som regulerer hvordan saksbehandlingen skal skje. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven kap. 2 og naturmangfoldloven § 48 stiller likevel noen krav, som supplerer forvaltningslovens bestemmelser.

Må tiltakshaver selv søke om dispensasjon?

Det er ingen regler i forvaltningsloven om hvem som kan søke om dispensasjon. Utgangspunktet er at tiltakshaver kan søke om dispensasjon selv. Tiltakshaver kan også la seg representere av andre som søker på vegne av hen.

Dersom det er flere som trenger dispensasjon, f.eks. for bruk av motorkjøretøy for samme formål, kan en forening eller andre søke på vegne av flere. Den som skal utføre et tiltak eller en aktivitet i et verneområde må imidlertid selv sørge for at en har tillatelse.

Tillatelser som gis må være kontrollerbare. Det skal stå hvem dispensasjonen gjelder for.

Hva kan kreves av den som søker om dispensasjon?

Forvaltningsloven krever at en sak skal være så godt opplyst som mulig. Hva som er nødvendig for at forvaltningsmyndigheten skal kunne behandle saken, må vurderes i hver enkelt sak. Det vil derfor variere hvilke opplysninger som kan kreves fra den som søker dispensasjon.

Generelt kan forvaltningsmyndigheten kreve at søkeren redegjør for hva det søkes om, formålet og hvordan tiltaket eller aktiviteten er tenkt utført. For tekniske inngrep og byggetiltak bør det fremlegges tegning av tiltaket det søkes om, med korrekte mål og plassering i terrenget. Forvaltningsmyndigheten kan også kreve dokumentasjon i form av bilder der dette er hensiktsmessig.

Dersom tiltak vil kunne påvirke verneverdiene, kan det stilles krav om at søker redegjør for hvordan disse påvirkes, slik at forvaltningsmyndigheten skal kunne vurdere miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven kap. 2. Forvaltningsmyndigheten må, uavhengig av det som står i søknaden, likevel gjøre egne vurderinger av miljørettsprinsippene.

Hvilke krav stiller forvaltningsloven til enkeltvedtak?

Forvaltningsloven stiller krav til enkeltvedtak. Vedtaket skal som hovedregel være skriftlig og samtidig begrunnet.

Begrunnelsen skal inneholde

henvisning til reglene som vedtaket bygger på
innholdet i disse reglene, eller problemstillingen vedtaket bygger på, hvis det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket
hvilke faktiske forhold vedtaket bygger på
hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønn

Parten skal få varsel om vedtaket så snart som mulig. Det er regler i forvaltningsloven om hva slags informasjon som skal sendes ut når parten får varsel om vedtaket, slik som bl.a. adgangen til å klage på vedtaket.

Hvilke vilkår kan settes?

Det kan settes vilkår til tillatelser etter verneforskriften. Dette er forutsetninger eller plikter som forvaltningsmyndigheten pålegger den som har fått tillatelsen.

Vilkår som settes av hensyn til verneformålet og for å hindre skade på verneverdier vil ofte være lovlige, men det er noen begrensninger. Vilkårene må ha en saklig sammenheng med det tillatelsen gjelder. De må heller ikke være uforholdsmessig tyngende, altså at kravene ikke kan være for store sammenliknet med det tiltakshaver oppnår med tillatelsen. Vilkårene må være tilstrekkelig konkrete hvis de skal kunne håndheves i etterkant, for eksempel med pålegg om retting dersom tiltaket ikke utføres i tråd med tillatelsen, eller overtredelsesgebyr.

Forvaltningsmyndighetens vurderinger av miljørettsprinsippene kan føre til at det bør settes vilkår til en tillatelse, for eksempel for å begrense skadevirkninger eller risiko for skade som følge av tillatelsen. Vurderinger av prinsippet om miljøforsvarlige driftsmetoder i naturmangfoldloven § 12 kan for eksempel innebære at det stilles vilkår om hvordan et tiltak bør gjennomføres.

Friluftsliv og ferdsel

Hva menes med ferdsel til fots?

I tillegg til vanlig ferdsel til beins, regnes også ferdsel med truger, på ski og med skøyter som ferdsel til fots. Ferdsel med kite, hundespann, samt ridning og sykling anses ikke som ferdsel til fots. Dette følger av forarbeidene til naturmangfoldloven.

Hva regnes som organisert ferdsel?

Som organisert ferdsel regner vi ferdsel til fots, eller med andre ferdselsformer, som er planlagt og koordinert av en arrangør (for eksempel firma, lag, forening, skole eller organisasjon), og hvor gruppen går eller utfører en annen ferdselsform sammen etter en planlagt rute eller til et planlagt sted. Eksempler på organisert ferdsel er guidede turer som selges av firmaer. Arrangementer kan også være organisert ferdsel dersom arrangementet oppfyller kravene over.

Organisert ferdsel kan være kunngjort eller annonsert på forhånd, men det er ikke noe krav om at den skal være formelt kunngjort eller annonsert, eller at det skal være mulig for alle å melde seg på turen. Det kan også være organisert ferdsel om bare en avgrenset krets av mennesker har mulighet til å delta, for eksempel medlemmer av et konkret lag eller en forening.

Private turer med familie og venner er ikke organisert ferdsel, selv om dette også er en gruppe mennesker som går på tur sammen.

Det er verneforskriften som regulerer om og i hvilke tilfeller organisert ferdsel er søknadspliktig. Forvaltningsplaner kan gi veiledning om når en organisert tur er søknadspliktig, men fordi en forvaltningsplan skal gi retningslinjer for praktiseringen av vernereglene, gir forvaltningsplanen ikke bindende bestemmelser. Bindende bestemmelser skal følge av verneforskriften. Ordlyden i verneforskriften er derfor avgjørende, men retningslinjer i forvaltningsplanen (som bygger på ordlyden i forskriften) vil i praksis ofte ha stor vekt.

Kan det kreves søknad for organisert ferdsel til fots i landskapsvernområder?

I landskapsvernområder kan det ikke gis bestemmelser om ferdsel som skjer til fots. Dette følger av naturmangfoldloven § 36 andre ledd. Denne bestemmelsen gjelder også for eldre verneforskrifter, jf. naturmangfoldloven § 77.

I landskapsvernområder hvor verneforskriften har søknadsplikt for organisert ferdsel, må en slik bestemmelse tolkes innskrenkende. Det betyr at organisert ferdsel som bare innebærer ferdsel til fots i turgrupper ikke kan begrenses og vil være tillatt uten søknad.

Unntaket er hvis landskapsvernområdet også er vernet som biotopvernområde i samme forskrift, ettersom det er adgang til å ha bestemmelser om ferdsel til fots i biotopvernområder.

Hva menes med et større arrangement?

Det er verneforskriften som avgjør om arrangementer er søknadspliktige i verneområdet.Som regel er det bare søknadsplikt for større arrangement. Som hovedregel regnes arrangementer med mer enn ca. 50 personer som et større arrangement, dersom det ikke er konkrete holdepunkter for noe annet i forskriften eller forarbeidene. I vurderingen av om et arrangement er et større arrangement, kan det også legges vekt på omfanget av tilrettelegging i terrenget. Tilretteleggingstiltak i terrenget kan også være søknadspliktig etter andre bestemmelser.

Forvaltningsmyndigheten må vurdere konkret om aktiviteten er å anse som et arrangement etter verneforskriften. Eksempler på arrangementer er konserter, foredrag, idrettsarrangement, hundeprøver, festivaler, demonstrasjoner o.l. For at det skal være snakk om et arrangement, må det stå en arrangør bak og aktiviteten må foregå i et avgrenset tidsrom og på et bestemt sted. Det er imidlertid ikke nødvendig at det kreves påmelding eller betaling.

Verneforskriftenes bestemmelser om arrangementer rammer ikke vanlig turvirksomhet i grupper, fellestreninger, undervisning, utsetting av turposter mv. eller turorientering – med mindre verneforskriften sier noe annet eller har særskilte bestemmelser om dette.

Skillet mellom organisert ferdsel og arrangement er ikke skarpt, og en aktivitet kan i noen tilfeller både anses som et arrangement og som organisert ferdsel. En forskjell er at organiserte turer som regel vil være organisert ferdsel, men vanligvis ikke anses som et arrangement.

Både verneforskriften og den kongelige resolusjonen om opprettelse av det aktuelle verneområdet kan gi veiledning om hva som må anses som et arrangement etter forskriften.

Er trim- og orienteringsposter å anse som organisert ferdsel eller et arrangement?

Trim- og orienteringsposter anses ikke som organisert ferdsel eller arrangement. Dersom postene skal settes opp som fysiske innretninger i terrenget, må det vurderes om de rammes av forskriftens forbud mot inngrep eller tiltak som kan skade naturmiljøet.

Det varierer mellom de ulike verneforskriftene om slike mindre innretninger er søknadspliktige. I nasjonalparker og naturreservater vil forbudet mot inngrep som hovedregel omfatte små innretninger slik som trim- og orienteringsposter. I landskapsområder vil de som hovedregel ikke rammes av forbudet mot inngrep.

I noen tilfeller kan plasseringen av slike poster være uheldig av hensyn til verneformålet selv om det ikke er søknadspliktig. I slike tilfeller kan forvaltningsmyndigheten vurdere å ta kontakt med den ansvarlige for posten, for å ha dialog om plasseringen.

Gjelder bestemmelser om telting også for hengekøyer?

Bestemmelser om telting i et verneområde vil ikke automatisk også gjelde for hengekøyer. Det må vurderes konkret ut fra ordlyden i bestemmelsen i den enkelte verneforskrift om det er forbud mot bruk av hengekøye i et verneområde.

Et forbud mot camping omfatter det å slå leir (f.eks. for natten). Forbudet mot camping omfatter ikke all bruk av hengekøye, men dersom man slår leir med hengekøye (i stedet for telt) så omfattes dette av et forbud mot camping.

Dersom bestemmelsen i verneforskriften bare regulerer telting, vil bruk av vanlig hengekøye vanligvis ikke omfattes av bestemmelsen ettersom bruk av hengekøye er noe annet enn telting. Forarbeidene til det enkelte verneområdet kan gi nærmere veiledning om hva som er ment å regulere i det enkelte området.

Gjelder det samme regler for el-sykling som bruk av vanlig tråsykkel?

Bruk av sykkel med hjelpemotor (el-sykkel) er motorferdsel etter motorferdselloven. Bruk av el- sykkel regnes derfor også som motorisert ferdsel/motorferdsel i verneforskrifter. Forbudet mot motorisert ferdsel i verneforskrifter gjelder derfor også sykling med el-sykkel.

Det kan være egne regler om el-sykling i verneforskriftene. Bestemmelser om sykling i verneforskrifter gjelder sykling med tråsykkel og ikke elsykkel, med mindre verneforskriften uttrykkelig sier noe annet.

Hva er reglene for bålbrenning i verneområdene?

Reglene for bålbrenning varierer i de ulike verneområdene. I noen verneforskrifter er bålbrenning spesielt regulert, mens i andre verneforskrifter vil reglene bero på en tolkning av vernebestemmelsene.

I nasjonalparker og naturreservater er det forbudt å skade eller ødelegge vegetasjonen. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke kan tas trevirke til bål i disse områdene. Et mindre bål som ikke skader vegetasjonen, og som er laget ved bruk av medbragt ved, vil kunne være tillatt.

I mange verneområder er det tillatt med skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. Dette betyr at det kan brennes bål i disse verneområdene og at det kan tas ut trevirke til bålet, så lenge uttaket av trevirket er skånsomt. Med skånsomt menes et begrenset uttak (små mengder) som gjør minst mulig skade. Det kan bety å bruke nedfalt trevirke (ikke døde trær), å ta kvister/grener til et bål, men ikke hogst av trær. I noen verneområder er det bare tillatt å bruke nedfalt trevirke til bål på stedet. Forvaltningsmyndigheten kan i forvaltningsplanen gi retningslinjer eller anbefalinger ut over det som er regulert i forskriften.

Bestemmelser om bålbrenning i andre regelverk gjelder i tillegg til verneforskriften, f.eks. generelle og lokale regler om bålforbud i skog og mark.

Droner og motorferdsel

Regnes bruk av droner som motorferdsel i verneforskrifter?

Bruk av droner regnes ikke som motorisert ferdsel/motorferdsel i verneforskrifter. Forbud mot motorisert ferdsel og start/landing med luftfartøy rammer derfor ikke bruk av droner.

I flere verneområder er det imidlertid gitt regler om bruk av modellfly og slike reguleringer av modellfly vil som hovedregel også gjelde for droner.

Se også:

Er det forbudt å bruke droner i verneområder?

Verneforskriften avgjør om det er tillatt å fly drone i verneområdet. Som hovedregel er bruk av droner forbudt i nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene. Noen verneforskrifter har særskilte forbud mot bruk av droner.

I verneforskrifter for nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater kan det være forbud mot bruk av modellfly og lignende. Et forbud mot bruk av modellfly forstås også som et forbud mot bruk av droner. Hvis verneforskriften kun forbyr støy, og modellfly er nevnt som eksempel på en støyende aktivitet, vil ikke forbudet gjelde droner som ikke er støyende.

Droneflyging som fører til forstyrrelse av dyreliv, kan rammes av verneforskriftenes forbud mot unødig forstyrrelser av dyrelivet. Dette kan for eksempel være å forstyrre fugler mens de hekker, raster, samles i flokker og lignende, eller forstyrrelse av villrein i kalvingsperioden.

Vil elektriske rullestoler rammes av forbudet mot motorferdsel?

Motorferdselloven tar ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler (rundskriv T-1/96 til motorferdselloven). Det er etter motorferdselloven lagt til grunn at bruk av ordinære, og ikke terrenggående, rullestoler på veger eller stier ikke er å regne som motorferdsel. Bruk av mer terrenggående rullestoler i terrenget er derimot å regne som motorisert ferdsel.

Uten konkrete holdepunkter i verneforskrifter eller forarbeidene til det enkelte verneområdet, gjelder det samme for verneområder.

Hva menes med tilsynsoppgaver hjemlet i lov?

I mange verneområder er det tillatt med motorferdsel for tilsynsoppgaver hjemlet i lov. Med dette menes oppsyn med at vernebestemmelsene blir overholdt og annet oppsyn hjemlet i lov. Bestemmelsen gir ikke grunneier adgang til motorferdsel for tilsyn med egen eiendom.

Hva omfattes i unntaket for ambulanse-, politi-, brannvern- og redningsvirksomhet?

Unntak fra forbud mot motorferdsel for ambulanse-, politi-, brannvern- og redningsvirksomhet omfatter all nødvendig ferdsel i forbindelse med utrykning og redningsarbeid. Dette er situasjoner hvor det som regel haster og er nødvendig å bruke motorferdsel i verneområdet.

Dette generelle unntaket gjelder ikke for øvingsvirksomhet. Noen verneforskrifter har bestemmelser som åpner for at det kan søkes om tillatelse til øvingsvirksomhet.

Hva menes med militær operativ virksomhet?

Klima- og miljødepartementet har i brev 3. april 2019 gitt veiledning om hva som omfattes av militær operativ virksomhet. I brevet er det lagt til grunn at for øvelser, er det kun utrykningsøvelser med militære styrker som er unntatt fra søknadsplikt. Øvrige øvelser er ikke å anse som militær operativ virksomhet etter verneforskrifter og er derfor søknadspliktig.

Kreves det tillatelse fra til motorferdsel i forbindelse med branntilsyn?

De fleste verneforskriftene har en bestemmelse om at det er tillatt med motorferdsel for brannvernsvirksomhet. Bestemmelser om dette kan være ulikt formulert i ulike verneforskrifter, noe som har sammenheng med at verneforskriftene er utformet etter maler som gjaldt på det tidspunktet verneområdet ble opprettet.

Bestemmelser om adgang til motorferdsel ved brannvern er plassert i en bestemmelse som også gjelder for politi-, ambulanse- og redningsvirksomhet. Adgangen til slik motorferdsel er ment for akutte tilfeller, f.eks. i forbindelse med et redningsoppdrag eller brannslukning.

Det betyr at unntaket ikke gjelder for motorferdsel i forbindelse med ordinært branntilsyn, som kan planlegges og hvor det er tid til å sende en søknad om i forkant. Motorferdsel for slike formål er således søknadspliktig og må behandles etter verneforskriften eller naturmangfoldloven § 48.

Se også:

Dyreliv

Hva menes med unødig forstyrrelse av dyrelivet?

I mange verneområder er det forbudt å skade, ødelegge og unødig forstyrre dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser. Faktisk skade på dyr og deres hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, omfattes av forbudet.

Ikke alle forstyrrelser regnes som unødige forstyrrelser. Det er for eksempel tillatt å ferdes i områder hvor det ikke er ferdselsforbud, selv om ferdselen kan forstyrre dyrelivet. Det vil kunne være en unødig forstyrrelse av dyrelivet dersom en person går for nært flokker av dyr eller fugler som hekker, eller hvis en følger etter dyr.

Handlinger med formål å få dyrene til å endre adferd, f.eks. for fotografering, vil kunne anses som unødige forstyrrelser.

Er det forbudt å legge ut åte i verneområder?

Handlinger med formål å få dyrene til å endre adferd, f.eks. for fotografering, vil kunne anses som unødige forstyrrelser.

Er det tillatt med skadefelling i verneområder?

I de fleste verneområder gir verneforskriften adgang til jakt. Dette innebærer at jakt kan skje i verneområdet i tråd med viltlovens regler. Skadefelling og lisensfelling faller imidlertid ikke inn under begrepet jakt.

I områder hvor dyrelivet er vernet og det i verneforskriften ikke er gjort unntak for skadefelling og/eller lisensfelling, krever slik felling tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Det er den enkelte jeger som må ha tillatelse. Det er imidlertid ikke noe i veien for at en person søker på vegne av flere, f.eks. et jaktlag, så lenge tillatelsen viser hvem som er omfattet. Miljødirektoratet har gitt veiledning om dette i brev 28.10.2025.

Bygninger, anlegg, innretninger og veier

Hva regnes som vedlikehold av bygninger og innretninger?

De fleste verneforskrifter har unntak for vedlikehold, anlegg og innretninger i verneområdet. Dette betyr at bygninger, anlegg og innretninger kan vedlikeholdes uten at det sendes søknad til forvaltningsmyndigheten på forhånd.

Med vedlikehold menes nødvendige tiltak for å holde bygninger, anlegg og innretninger ved like. Dette inkluderer reparasjoner og utskifting av materialer for å bevare og opprettholde funksjon/tilstand. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygninger, anlegg og innretninger endrer omfang, karakter eller fasade. Oppføring av nytt tilbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon av en bygning, er ikke vedlikehold.

Det er bare selve vedlikeholdet som er omfattet av vedlikeholdsbegrepet, som for eksempel reparasjoner av tak, vinduer og vegger. Vedlikehold som krever tiltak utenfor bygningen eller et anlegg, slik som drenering og graving, faller utenfor det som er vedlikehold. Slike tiltak må det ofte søkes om tillatelse for.

Selv om vedlikehold er tillatt uten søknad, er motorferdsel i forbindelse med vedlikeholdet ikke omfattet. Dersom det trengs motorferdsel for å frakte materialer eller utstyr i forbindelse med vedlikehold, kreves det som regel tillatelse for dette.

Når en bygning, et anlegg eller en innretning har falt ned, eller ikke har sine funksjoner i behold, er det ikke lenger snakk om vedlikehold, men gjenoppbygging. Gjenoppbygging er som regel et søknadspliktig tiltak. I vurderingen av om tiltaket er å anse som vedlikehold eller gjenoppbygging, kan det legges vekt på om bærende konstruksjoner skiftes ut eller om bygningen fremstår som vesentlig fornyet.

Hva regnes som vedlikehold av veg, kjørespor og stier?

Hva menes med ombygging?

Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate. Innvendig ombygging som ikke endrer bruken av bygningen, reguleres normalt ikke av verneforskriften og vil derfor som hovedregel være tillatt. Dersom bærende konstruksjoner skiftes ut og bygningen fremstår som i det vesentlige fornyet er det ikke lenger snakk om vedlikehold, men en ombygging.

Er det søknadsplikt for å sette opp solcellepanel og lignende innretninger?

Det er ordlyden i den enkelte verneforskriften som avgjør om det er søknadsplikt for å sette opp solcellepanel og lignende innretninger i verneområdet. Etablering av solcellepanel vil kunne rammes av bestemmelser om forbud mot inngrep. Inngrepsbestemmelsen er skjønnsmessig og må tolkes i lys av verneformålet, men er også ment å ramme innretninger som – dersom de etableres i stort omfang – vil kunne påvirke verneformålet. Solcellepanel må anses som en innretning, men kan også være et anlegg.

En søknad må som regel behandles etter naturmangfoldloven § 48.

Forvaltningsplaner

Er en forvaltningsplan for verneområdet bindende?

Forvaltningsplaner gir retningslinjer for forvaltningspraksis, og inneholder som hovedregel ikke bindende regler. Verneforskriftene gir bindende regler for verneområdet.

I noen tilfeller kan likevel forvaltningsplanen ha bindende regler, for eksempler dersom forvaltningsplanen angir hvilke veier hvor det er tillatt med motorferdsel, eller stier eller løyper hvor sykling er tillatt. I disse tilfelle er det verneforskriftens regler som henviser til at dette angis i forvaltningsplanen.

Hvordan tolke verneforskrifter som viser til forvaltningsplan?

Forskriftsbestemmelser kan på ulike måter vise til forvaltningsplanen for området. Bestemmelser som sier at noe er tillatt, eller at det kan gis tillatelse, i samsvar med forvaltningsplan, må tolkes slik at forvaltningsplanen skal ha retningslinjer om hvordan dette skal forstås og gjennomføres. Det er likevel ikke slik at retningslinjer om dette i forvaltningsplanen er juridisk bindende.

I andre tilfeller bestemmer forskriften at det i forvaltningsplanen skal angis traseer for motorferdsel eller stier hvor det er tillatt å sykle. Slike bestemmelser er i utgangspunktet forskriftsbestemmelser som ikke kan gis i forvaltningsplaner, men som skal vedtas i en annen form og av en annen myndighet. Likevel må slike bestemmelser praktiseres slik at publikum kan bruke traseer og sykle på stier som er angitt i forvaltningsplanen. På denne måten vil slike bestemmelser i forvaltningsplanen likevel være bindende og ikke bare retningsgivende.

Forvaltningsmyndighetens egen virksomhet

Hva menes med ferdsel i forvaltningsøyemed/forvaltningsoppgaver?

I en del verneområder gir verneforskriften unntak fra vernebestemmelsene for ferdsel i forvaltningsøyemed eller for forvaltningsoppgaver. Med ferdsel menes her både motorferdsel og vanlig ferdsel, slik at unntaket gjelder både fra motorferdselsforbud og eventuelle reguleringer av ferdsel.

Forvaltningsøyemed og forvaltningsoppgaver må forstås likt. Med dette menes oppgaver forvaltningsmyndigheten for verneområdet har knyttet til forvaltning etter verneforskriften og ivaretakelse av verneformålet som angitt i verneforskriften.

Dette kan for eksempel være

nødvendige befaringer i området, for eksempel i forbindelse med søknader eller utarbeidelse av forvaltnings- eller skjøtselsplaner
registrering, kartlegging og overvåking som forvaltningsmyndigheten utfører av hensyn til verneformålet og forvaltning av verneforskriften
søppelrydding

Nødvendigheten av motorferdsel i forbindelse med forvaltningsoppgavene må alltid vurderes. Motorferdsel skal begrenses i størst mulig grad av hensyn til verneformålet.

Selv om motorferdselen kan være tillatt etter verneforskriften, kreves grunneiers tillatelse og tillatelse etter motorferdselloven. Dette er annerledes for motorferdsel etter naturmangfoldloven § 47, hvor det ikke kreves tillatelse fra grunneier. Det er også lagt til grunn at motorferdselloven ikke er til hinder for motorferdsel ved skjøtselstiltak etter § 47.

Hva faller inn under skjøtselsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 47?

Skjøtsel etter naturmangfoldloven § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Den konkrete utformingen av verneformålet i den enkelte verneforskrift har derfor stor betydning for hvilke tiltak som kan utføres med hjemmel i § 47.

Fordi skjøtselsbestemmelsen er knyttet opp mot natur- eller kulturtilstanden, gjelder den ikke tiltak som utføres for friluftslivsformål.

Skjøtsel som kan utføres etter naturmangfoldloven § 47 er bare tiltak som skjer i regi av forvaltningsmyndigheten. Dersom andre enn forvaltningsmyndigheten ønsker å iverksette tiltak som kan være positive for verneverdier eller verneformål, må det søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse.

Tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gjøre etter naturmangfoldloven § 47 er

enkel merking eller anlegg av stier, klopper mv. i verneområdet der det er nødvendig for å kanalisere ferdselen for å beskytte verneverdiene
restaurering etter naturinngrep, herunder opprydding etter tidligere naturinngrep med fjerning av forfalte anlegg
hogst og utrydding av fremmede arter
nødvendig motorferdsel i verneområdet i forbindelse med tiltak som regnes som skjøtsel
sette opp og vedlikeholde grensemerker
nødvendige informasjonsskilt om verneregler og verneområdets utstrekning

Tiltak som ikke omfattes av naturmangfoldloven § 47 er

å slippe dyr på beite
høsting av naturlige ressurser
rene friluftslivstiltak (f.eks. bord, benker og gapahuker)
tiltak som innebærer vesentlige endringer i naturtilstanden fra tidspunktet området ble vernet
befaringer, registrering og overvåkning, med mindre det knyttes til fysiske tiltak som faller inn under § 47
tiltak som ikke er knyttet til å ivareta verneformålet
større tiltak som parkeringsplasser og fugletårn
etablering av bålplasser

Tiltak som ikke faller inn under naturmangfoldloven § 47 krever samtykke fra grunneier og dispensasjon dersom tiltaket er forbudt etter verneforskriften.

* § 47 regulerer adgangen forvaltningsmyndigheten har til skjøtsel. Hvis det er en ansvarlig tiltakshaver som har forårsaket naturinngrepet eller skaden, kan vedkommende pålegges å rydde opp eller å utbedre skaden, såfremt det er hjemmel for å pålegge dette. Naturmangfoldloven § 69 og § 70 kan være aktuelle hjemler dersom vilkårene i bestemmelsene er oppfylt.

Kan tilførsel av ved være skjøtsel?

Tilførsel av ved til åpne hytter eller bålplasser anses ikke for å være et skjøtselstiltak som forvaltningsmyndigheten kan gjøre med hjemmel i naturmangfoldloven § 47. Dette gjelder selv om tilgang til ved på bålplasser kan forebygge hogst og uttak av trevirke i verneområdet.

Ulovlig uttak av trevirke/hogst bør forebygges med god informasjon. Eventuelle brudd på verneforskriften bør følges opp som en ulovlighetssak om mulig. Når tilførsel av ved ikke anses som skjøtsel, vil motorferdselen for å kjøre ut ved heller ikke kunne gjøres etter naturmangfoldloven § 47.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid