Veileder: Spørsmål og svar om verneforskrifter

Veiledningen under er generell veiledning og må leses sammen med ordlyden i verneforskriftene. Hvis veiledningen ikke samsvarer med ordlyden i forskriften, er det forskriften som går foran.

Generelt om forskrifter om verneområder

Gjelder verneforskriften i stedet for andre lover og forskrifter?

Verneforskriften gjelder ikke i stedet for andre lover og forskrifter, men gjelder i tillegg. Det betyr at det kan være behov for tillatelse til et tiltak etter både plan- og bygningsloven, samt motorferdsel eller både motorferdselloven og verneforskriften. Tiltaket kan bare utføres dersom det er gitt tillatelse etter begge regelverk. Det er den som skal utføre tiltaket som har ansvaret for å ha nødvendige tillatelser, men forvaltningsmyndigheten har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten bør veilede en søker om at det kan være krav om tillatelse etter andre regelverk i tillegg til etter verneforskriften.

Overtar staten eller forvaltningsmyndigheten råderetten over verneområdene?

Grunneier beholder eiendomsretten for sin eiendom, men må respektere de regler som gjelder i verneforskriften og naturmangfoldloven. Hverken Staten eller forvaltningsmyndigheten overtar eiendomsretten til verneområdet. Grunneier og rettighetshavere har således sine rettigheter i behold, men råderetten innskrenkes av reglene som er satt i verneforskriften.

Kan forvaltningsmyndigheten gjøre tiltak i verneområdet?

Vern av området gir ikke forvaltningsmyndigheten noen særskilt disposisjonsrett over området, med unntak av at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtsel etter naturmangfoldloven § 47. Det som faller utenfor § 47 kan forvaltningsmyndigheten ikke gjøre uten at det er avtalt med grunneier (eventuelt rettighetshavere). Hvis et tiltak rammes av forbudsbestemmelsene, må det også behandles som en dispensasjonssøknad.

Er verneforskriften bindende og for hvem?

Verneforskriften er bindende for alle, publikum, grunneiere, rettighetshavere, forvaltningsmyndigheten og andre offentlige myndigheter. Alle må holde seg innenfor de reglene som er satt for verneområdet.

Et unntak for dette finnes i naturmangfoldloven § 47. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten lov til å gjøre noe som kan være forbudt etter verneforskriften dersom det er et skjøtselstiltak som nevnt i § 47. Tiltak som forvaltningsmyndigheten ønsker å gjøre i verneområdet og som faller utenfor § 47 kan forvaltningsmyndigheten ikke gjøre uten at det er gitt dispensasjon fra vernereglene. Det er i slike tilfeller lagt til grunn at forvaltningsmyndigheten kan gi seg selv en dispensasjon.

Kan forvaltningsmyndigheten fravike forskriften?

Forvaltningsmyndigheten kan ikke fravike reglene i verneforskriften for egne tiltak eller ved behandling av søknader. Dette med unntak av at det kan gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 dersom vilkårene i naturmangfoldloven § 48 er oppfylt.

For egne skjøtselstiltak gir § 47 hjemmel for bestemte skjøtselstiltak, se svar på eget spørsmål om forvaltningsmyndigheten kan gjøre tiltak.

Behandle søknader

Når skal den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 brukes?

Naturmangfoldloven § 48 skal bare vurderes dersom det søkes om dispensasjon for noe som er forbudt etter verneforskriften og verneforskriften ikke har bestemmelser om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til det som det søkes om. Naturmangfoldloven § 48 skal ikke brukes dersom saken behandles etter en spesifisert bestemmelse i verneforskriften.

Hvilke regler gjelder for behandling av søknader etter verneforskrifter?

De fleste saksbehandlingsreglene som gjelder for behandling av søknader er i forvaltningsloven. Disse bestemmelsene gjelder for behandling av søknader etter verneforskrifter og naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven og verneforskrifter har i liten grad egne regler som regulere hvordan saksbehandlingen skal skje og forvaltningsloven gir derfor de fleste reglene om dette. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven kap. 2 og naturmangfoldloven § 48 stiller likevel noen krav, som supplerer forvaltningslovens bestemmelser.

Må tiltakshaver selv søke om dispensasjon?

Det er ingen regler i forvaltningsloven om hvem som kan søke om dispensasjon. Utgangspunktet er at tiltakshaver kan søke om dispensasjon selv. Videre kan tiltakshaver la seg representere av andre som søker på vegne av hen. Dersom det er flere som trenger dispensasjon f.eks. for bruk av motorkjøretøy for samme formål, kan en forening el. søke på vegne av flere. Tillatelser må være kontrollerbare ved at det står hvem som kan bruke dispensasjonen.

Hva kan kreves av den som søker om dispensasjon?

Forvaltningsloven krever at en sak skal være så godt opplyst som mulig og det må vurderes i den enkelte sak hva som er nødvendig for at forvaltningsmyndigheten skal kunne behandle saken. Det er derfor ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, men det vil variere fra sak til sak. Generelt sett kan en kreve at en søker redegjør for hva det søkes om, formålet og hvordan det er tenkt utført. For tekniske inngrep og byggetiltak bør det kreves en god tegning med korrekte mål og plassering i terrenget. Det kan også kreves dokumentasjon i form av bilder der dette er hensiktsmessig. Dersom tiltak vil kunne påvirke verneverdiene, kan det stilles krav om at det redegjøres for hvordan dette påvirkes for å kunne vurdere miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven kap. 2. Forvaltningsmyndigheten må uavhengig av det som står i søknaden, likevel gjøre egne vurderinger av miljørettsprinsippene.

Hvilke krav stiller forvaltningsloven til enkeltvedtak?

Forvaltningsloven stiller krav til enkeltvedtak. Vedtaket skal som hovedregel være skriftlig og samtidig begrunnet. I begrunnelsen skal det vises til de regler som vedtaket bygger på, og hvis det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal det også stå hvilke faktiske forhold som vedtaket bygger på. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønnet bør også nevnes. Vedtaket skal varsles parten så snart som mulig. Det er regler i forvaltningsloven om hva slags informasjon som skal sendes ut når parten får varsel om vedtaket, slik som bl.a. adgangen til å klage på vedtaket.

Hvilke vilkår kan settes?

Det kan settes vilkår til tillatelser etter verneforskriften. Dette er plikter som forvaltningsmyndigheten pålegger den som har fått tillatelsen. Vilkår som settes av hensyn til verneformålet og for å hindre skade på verneverdier vil ofte være lovlige, men det er noen begrensninger. Vilkårene må ha en saklig sammenheng med det tillatelsen gjelder, og de må heller ikke være uforholdsmessig tyngende. Med uforholdsmessig tyngende betyr at det ikke kan stilles for store krav sett opp mot det som tiltakshaver oppnår med tillatelsen.

Vilkårene må være tilstrekkelig konkrete hvis de skal kunne håndheves i etterkant, for eksempel med pålegg eller overtredelsesgebyr. Vurderinger etter miljørettsprinsippene kan føre til at vilkår bør settes, for eksempel for å begrense skadevirkninger eller risiko for skade som følge av tillatelsen. Prinsippet om miljøforsvarlige driftsmetoder kan for eksempel brukes for å stille vilkår om hvordan noe bør gjennomføres.

Friluftsliv og ferdsel

Hva menes med ferdsel til fots?

Med ferdsel til fots menes vanlig ferdsel på beina, med truger, på ski og med skøyter. Ferdsel med kite, hundespann, samt ridning og sykling er andre ferdselsformer som ikke anses som ferdsel til fots. Dette følger av forarbeidene til naturmangfoldloven.

Hva regnes som organisert ferdsel?

Som organisert ferdsel regner vi ferdsel til fots, eller med andre ferdselsformer, som er planlagt og koordinert av en arrangør (eksempelvis firma, lag, forening, skole, organisasjon), og hvor gruppen gjerne går eller utfører en annen ferdselsform sammen etter en planlagt rute eller til et planlagt sted.

Eksempler på organisert ferdsel er guidede turer som selges av firmaer. Arrangementer kan også utgjøre organisert ferdsel om arrangementet oppfyller kravene over.

Organisert ferdsel kan være kunngjort eller annonsert på forhånd, men det er ikke noe krav om at den skal være formelt kunngjort eller annonsert, eller at det skal være mulig for alle å melde seg på turen. Det kan være organisert ferdsel også om bare en avgrenset krets av mennesker har mulighet til å delta, eksempelvis medlemmer av et konkret lag eller en forening.

Private turer med familie og venner er ikke organisert ferdsel, selv om dette også er en gruppe mennesker som går på tur sammen.

Det er verneforskriften som avgjør om organisert ferdsel er søknadspliktig og når den er søknadspliktig. Forvaltningsplaner kan veilede om når en organisert tur er søknadspliktig, men er ikke nødvendigvis bindende. Dette er fordi en forvaltningsplan er et retningsgivende dokument. Bindende bestemmelser er å anse som forskriftsbestemmelser og skal følge av forskriften. Ordlyden i forskriften er derfor avgjørende, men retningslinjer i forvaltningsplanen (som bygger på ordlyden i forskriften) vil ofte i praksis ha stor vekt.

Kan det kreves søknad for organisert ferdsel til fots i landskapsvernområder?

I landskapsvernområder kan det ikke gis bestemmelser om ferdsel som skjer til fots. Dette følger av naturmangfoldloven § 36 andre ledd. Denne gjelder også for eldre verneforskrifter, jf. naturmangfoldloven § 77. I landskapsvernområder hvor verneforskriften har søknadsplikt for organisert ferdsel, må en slik bestemmelse tolkes innskrenkende. Det betyr at organisert ferdsel som bare innebærer ferdsel til fots i turgrupper ikke kan begrenses og vil være tillatt uten søknad.

Dersom området også er vernet som et biotopvernområde i samme forskrift, skal bestemmelsen ikke tolkes innskrenkende ettersom det er adgang til å ha bestemmelser om ferdsel til fots i biotopvernområder.

Hva menes med et større arrangement?

Det er verneforskriften som avgjør om arrangementer er søknadspliktige i verneområdet, og som regel er det bare søknadsplikt for større arrangement. Arrangementer som samler mer enn ca. 50 personer kan anses som et større arrangement dersom det ikke er konkrete holdepunkter for noe annet i forskriften eller forarbeidene. I vurderingen av om et arrangement er et større arrangement, kan det i tillegg til antallet personer som arrangementet antas å omfatte, legges vekt på omfanget av tilrettelegging i terrenget. Tilretteleggingstiltak i terrenget kan også være søknadspliktig etter andre bestemmelser.

Det må vurderes konkret om noe er å anse som et arrangement etter verneforskriften. Eksempler på arrangementer er konserter, foredrag, idrettsarrangement, hundeprøver, festivaler, demonstrasjoner ol. For at det skal være tale om et arrangement, må det stå en arrangør bak og aktiviteten må foregå i et avgrenset tidsrom og på et bestemt sted. Det er imidlertid ikke nødvendig at det kreves påmelding eller betaling.

Verneforskrifters bestemmelser om arrangementer rammer ikke vanlig turvirksomhet i grupper, fellestreninger, undervisning, utsetting av turposter mv. eller turorientering – med mindre verneforskriften sier noe annet eller har andre bestemmelser om dette.

Skille mellom organisert ferdsel og arrangement er ikke skarpt, og en aktivitet kan i noen tilfeller både anses som et arrangement og som organisert ferdsel. En forskjell er at organiserte turer som regel vil være organisert ferdsel, men vanligvis ikke anses som et arrangement. Forvaltningsmyndigheten må i det enkelte tilfelle vurdere om noe er å anse som et arrangement etter verneforskriften basert på det som her er nevnt. Kongelig resolusjon fra da verneområdet ble opprettet kan også gi veiledning om hva som må anses som et arrangement etter forskriften.

Er trim- og orienteringsposter å anse som organisert ferdsel eller et arrangement?

Trim- og orienteringsposter anses ikke som organisert ferdsel eller arrangement. Dersom postene skal settes opp som fysiske innretninger i terrenget, må det vurderesom de rammes av forskriftens forbud mot inngrep. Det kan variere mellom de ulike verneforskriftene om slike mindre innretninger er søknadspliktige, men som regel vil de ikke rammes av forbudet mot inngrep i landskapsvernområder. I nasjonalparker og naturreservater vil forbudet mot inngrep etter en tolkning av verneforskriften også kunne omfatte små innretninger slik som trim- og orienteringsposter.

I noen tilfeller kan plasseringen av slike poster være uheldig av hensyn til verneformålet selv om det ikke er søknadspliktig. I slike tilfeller kan forvaltningsmyndigheten vurdere å ta kontakt med den ansvarlige for posten.

Gjelder bestemmelser om telting også for hengekøyer?

Bestemmelser om telting i et verneområde vil ikke automatisk også gjelde for hengekøyer. Det må vurderes konkret ut fra ordlyden i bestemmelsen om det er forbud mot bruk av hengekøye i et verneområde.

Et forbud mot camping omfatter det å slå leir (f.eks. for natten). Vi vurderer at forbudet mot camping ikke omfatter all bruk av hengekøye, men dersom man slår leir med hengekøye (i stedet for telt) så omfattes dette av et forbud mot camping.

Dersom bestemmelsen bare gjelder telting, vil bruk av vanlig hengekøye vanligvis ikke omfattes av bestemmelsen ettersom bruk av hengekøye er noe annet enn telting.

Gjelder det samme regler for el-sykling som bruk av vanlig tråsykkel?

Bruk av sykkel med hjelpemotor (el-sykkel) er å regne som motorferdsel etter motorferdselloven. Bruk av el- sykkel må også regnes som motorisert ferdsel/motorferdsel i verneforskrifter. Forbudet mot motorisert ferdsel gjelder derfor også sykling med el-sykkel.

Det kan være egne regler om el-sykling i verneforskriftene. Bestemmelser om sykling i verneforskrifter gjelder sykling med tråsykkel og ikke elsykkel, med mindre forskriften uttrykkelig sier noe annet.

Hva er reglene for bålbrenning i verneområdene?

Reglene for bålbrenning varierer i de ulike verneområdene. I noen verneforskrifter er bålbrenning direkte regulert, mens i andre vil dette bero på en nærmere fortolkning av vernebestemmelsene. I nasjonalparker og naturreservater er det vanligvis et forbud mot å skade eller ødelegge vegetasjonen i nasjonalparken. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke kan tas trevirke til bålet i nasjonalparken Et mindre bål som ikke skader vegetasjonen og som er laget ved bruk av medbragt ved vil kunne være tillatt.

I mange verneområder er det tillatt med skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. Dette betyr at det kan brennes bål i disse verneområdene og at det kan tas ut trevirke til bålet, så lenge uttaket av trevirket er skånsomt. Med dette menes et begrenset uttak (små mengder) som gjør minst mulig skade, som å bruke nedfalt trevirke (ikke døde trær), å ta kvister/grener til et bål, men ikke hogst av trær. I noen verneområder er det bare tillatt å bruke nedfalt trevirke til bål på stedet. Forvaltningsmyndigheten kan for øvrig gi anbefalinger ut over det som er regulert i forskriften.

Bestemmelser om bålbrenning i andre regelverk gjelder i tillegg til verneforskriften, f.eks. generelle og lokale regler om bålforbud i skog og mark.

Droner og motorferdsel

Regnes bruk av droner som motorferdsel i verneforskrifter?

Bruk av droner regnes ikke som motorisert ferdsel/motorferdsel i verneforskrifter. Forbudet mot motorisert ferdsel og start/landing med luftfartøy er ikke ment å ramme droner. I flere verneområder er det gitt regler for bruk av modellfly og vi legger til grunn at reguleringer av modellfly som hovedregel også vil gjelde for droner.

Er det forbudt å bruke droner i verneområder?

Forskriften for verneområdet avgjør om det er tillatt å fly drone i verneområdet. I nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater kan det være et forbud mot bruk av modellfly og lignende. Et forbud mot bruk av modellfly må også forstås som et forbud mot bruk av droner. Hvis forskriften bare har et forbud mot støy og bruk av modellfly er eksemplifisert som en støyende aktivitet som rammes, vil forbudet ikke ramme droner som ikke er støyende.

Droneflyging som rent faktisk forstyrrer dyr, kan rammes av forbud mot unødig forstyrrelser av dyrelivet. Slike overtredelser må kunne bevises dersom de skal følges opp med sanksjoner.

Vil elektriske rullestoler rammes av forbudet mot motorferdsel?

Motorferdselloven tar ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler (rundskriv T-1996-1 til motorferdselloven). Det er etter denne loven lagt til grunn at bruk av ordinære, og ikke terrenggående, rullestoler på veger eller stier ikke er å regne som motorferdsel. Bruk av mer robuste rullestoler i terrenget er derimot å regne som motorisert ferdsel. Uten konkrete holdepunkter i verneforskrifter eller forarbeidene til det enkelte verneområdet, må det samme gjelde for verneområder.

Hva menes med tilsynsoppgaver hjemlet i lov?

I mange verneområder er det tillatt med motorferdsel for tilsynsoppgaver hjemlet i lov. Med dette menes oppsyn med at vernebestemmelsene blir overholdt og annet oppsyn hjemlet i lov. Bestemmelsen gir ikke grunneier adgang til motorferdsel for tilsyn med egen eiendom.

Hva omfattes i unntaket for ambulanse-, politi-, brannvern- og redningsvirksomhet?

Unntak fra forbud mot motorferdsel for ambulanse-, politi-, brannvern- og redningsvirksomhet omfatter all nødvendig ferdsel i forbindelse med utrykning og redningsarbeid. Dette er situasjoner hvor det som regel haster og er nødvendig å bruke motorferdsel i verneområdet. Dette generelle unntaket gjelder ikke for øvingsvirksomhet.

Hva menes med militær operativ virksomhet?

Klima- og miljødepartementet har i brev 3. april 2019 gitt veiledning om hva som omfattes av militær operativ virksomhet. I brevet er det lagt til grunn at for øvelser, er det kun utrykningsøvelser med militære styrker som er unntatt fra søknadsplikt. Øvrige øvelser er ikke å anse som militær operativ virksomhet etter verneforskrifter og er derfor søknadspliktig.

Kreves det tillatelse fra til motorferdsel i forbindelse med branntilsyn?

De fleste verneforskriftene har en bestemmelse om at det er tillatt med motorferdsel for brannvernsvirksomhet. Bestemmelser om dette kan være ulikt formulert i ulike verneområder, noe som har sammenheng med at verneforskriftene er utformet etter maler som gjaldt på det tidspunktet verneområdet ble opprettet. Bestemmelser om adgang til motorferdsel ved brannvern er plassert i en bestemmelse som også gjelder for politi-, ambulanse- og redningsvirksomhet. Adgangen til slik motorferdsel er ment for akutte tilfeller f.eks. i forbindelse med et redningsoppdrag eller brannslukning. Det betyr at den ikke gjelder for ordinært branntilsyn som kan planlegges og hvor det er tid til å sende en søknad om tillatelse til motorferdsel. Motorferdsel for slike formål er således søknadspliktig og må behandles etter verneforskriften eller naturmangfoldloven § 48.

Dyreliv

Hva menes med unødig forstyrrelse av dyrelivet?

I nasjonalparker er dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, vernet mot skade og unødig forstyrrelse. Faktisk skade på dyr og deres hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, omfattes av bestemmelsen. Ikke alle forstyrrelser kan anses som unødige forstyrrelser. Det er for eksempel tillatt å ferdes i områder hvor det ikke er ferdselsforbud, selv om det kan forstyrre dyrelivet. Det vil kunne føre til en unødig forstyrrelse av dyrelivet dersom en for eksempel bevisst går for nært flokker av dyr eller fugler som hekker, eller hvis en følger etter dyr. Handlinger med formål å få dyrene til å endre adferd, f.eks. i forbindelse med fotografering, vil fort kunne anses som unødige forstyrrelser.

Er det forbudt å legge ut åte i verneområder?

Utlegging av åte anses ikke som forurensning eller forsøpling etter forurensningsloven. Vi legger til grunn at det samme gjelder for tolkning av begrepet forurensing og forsøpling i verneforskrifter. Avfall etter slik aktivitet kan imidlertid etter forholdene i den enkelte sak være å anse som forsøpling.

Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelser i de fleste nasjonalparker. Bestemmelsen er i utgangspunktet ikke et totalforbud mot utlegging av åte. Etter forholdene i den enkelte sak kan utlegging av åte (på et bestemt sted) likevel innebære et brudd på slike bestemmelser eller andre bestemmelser i verneforskriften. Dette må vurderes av forvaltningsmyndigheten i den enkelte sak.

Selv om det etter verneforskriften ikke skulle være forbudt med utlegging av åte, må reglene i åteforskriften følges. Etter åteforskriften § 5 har den som skal legge ut åte en aktsomhetsplikt for at dette ikke medfører fare for unødig skade på eller ulempe for dyr, mennesker eller naturmangfoldet.

Er det tillatt med skadefelling i verneområder?

I de fleste verneområder gir verneforskriften adgang til jakt. Dette innebærer at jakt kan skje i verneområdet i tråd med viltlovens regler. Skadefelling og lisensfelling faller ikke inn under begrepet jakt. I områder hvor dyrelivet er fredet (f.eks. nasjonalparker) og det i verneforskriften ikke er gjort unntak for skadefelling og/eller lisensfelling, krever slik felling tillatelse. Det er den enkelte jeger som må ha tillatelse. Det er imidlertid ikke noe i veien for at en person søker på vegne av flere, f.eks. et jaktlag så lenge tillatelser som gis er kontrollerbare. Miljødirektoratet har gitt veiledning om dette i brev 28.10.2025.

Bygninger, anlegg, innretninger og veier

Hva regnes som vedlikehold av bygninger og innretninger?

Vedlikehold av eksisterende bygninger i verneområder er ofte tillatt uten søknad. Med vedlikehold menes nødvendige tiltak for å hindre forringelse av bygningen, herunder utskifting av dårlige materialer eller forsterkninger. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygningene endrer fasade eller karakter.

Det er bare direkte vedlikehold av selve bygningen som er omfattet av vedlikeholdsbegrepet, som for eksempel reparasjoner av tak, vinduer og vegger. Vedlikehold som krever tiltak utenfor bygningen, for eksempel drenering, graving, utbedring av avløpsrør eller kabler inn til bygningen, faller utenfor. Dette gjelder selv om slike tiltak kan være høyst nødvendige for å holde bygningen ved like. I slike tilfeller må det ofte søkes om tillatelse.

Oppføring av tilbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon anses ikke som vedlikehold.

Når en bygning, et anlegg eller en innretning har falt ned, eller ikke har sine funksjoner i behold, er det ikke lenger snakk om vedlikehold. I slike tilfeller vil gjenoppbygging være et søknadspliktig tiltak. I vurdering av om tiltaket er å anse som vedlikehold eller gjenoppbygging kan det legges vekt på om bærende konstruksjoner skiftes ut eller om bygningen fremstår som vesentlig fornyet.

Hva regnes som vedlikehold av veg, kjørespor og stier?

Adgangen til vedlikehold av vei og kjørespor innebærer at arbeid for å holde veien og kjøresporet ved like, i samme standard som på vernetidspunktet, er tillatt. Vedlikeholdet skal ikke føre til at veien/kjørsporet endrer karakter eller får en standard som for eksempel åpner for nye kjøretøygrupper.

Vedlikehold av kjørespor skal ikke føre til at kjøresporene endrer karakter i retning av vei. Det vil normalt være tillatt med nødvendig grusing på veier som har grus fra før. Det innebærer at vedlikehold av det bærelag/slitelag som finnes der fra før omfattes av vedlikeholdsbegrepet. Skifte av dekke, for eksempel fra grus til asfalt, er tiltak som går ut over normalt vedlikehold. På samme måte er det tillatt å vedlikeholde eksisterende grøfter langs veier. Å anlegge nye grøfter, rette ut svinger, omlegging av trasé eller å utvide veien i bredden, faller utenfor det som er vedlikehold. Slike tiltak vil være søknadspliktige.

Tilsvarende gjelder for stier og løyper. Løyper og stier kan vedlikeholdes i samme standard, bredde og med samme bærelag, men ikke utvides eller få nytt type dekke. Slike endringer er søknadspliktige.

Hva menes med ombygging?

Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate. Innvendig ombygging som ikke endrer bruken av bygningen reguleres normalt ikke av verneforskriften og vil derfor være tillatt. Dersom bærende konstruksjoner skiftes ut og bygningen fremstår som i det vesentlige fornyet er det ikke lenger snakk om vedlikehold, men en ombygging.

Er det søknadsplikt for å sette opp solcellepanel og lignende innretninger?

Det er ordlyden i den enkelte verneforskriften som avgjør om det er søknadsplikt for å sette opp solcellepanel og lignende innretninger i verneområdet. Etablering av solcellepanel vil kunne rammes av bestemmelser om forbud mot inngrep. Inngrepsbestemmelsen er skjønnsmessig og må tolkes i lys av verneformålet, men er også ment å ramme innretninger som – dersom de etableres i stort omfang – vil kunne påvirke verneformålet. Solcellepanel må anses som en innretning, men kan også være et anlegg beroende på størrelse og plassering.

Størrelse og plassering av solcellepanelet vil kunne ha betydning for om det må anses som forbudt etter bestemmelsene i verneforskriften og derfor krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. En søknad må som regel behandles etter naturmangfoldloven § 48.

Forvaltningsplaner

Er en forvaltningsplan for verneområdet bindende?

Forvaltningsplaner er som hovedregel ikke bindende, med retningsgivende for forvaltningspraksis. De bindende reglene står i forskrifter.

Hvordan fortolke forskrifter som viser til forvaltningsplan?

Forskriftsbestemmelser kan på ulike måter vise til forvaltningsplan for området. Bestemmelser som sier at noe er tillatt, eller at det kan gis tillatelse, i samsvar med forvaltningsplan må tolkes slik at forvaltningsplanen skal ha retningslinjer om hvordan dette skal forstås og gjennomføres. Det er likevel ikke slik at retningslinjer om dette er juridisk bindende.

I andre tilfeller bestemmer forskriften at det i forvaltningsplanen skal angis traseer for motorferdsel eller angi stier hvor det er tillatt å sykle. Slike bestemmelser er i utgangspunktet forskriftsbestemmelser som ikke kan gis i forvaltningsplaner, ettersom forvaltningsplanene vedtas og godkjennes på et lavere forvaltningsnivå enn de som har adgang til å gi forskriftsbestemmelser om dette. Likevel må slike bestemmelser praktiseres slik at publikum har adgang til å benytte traseer og sykle på stier som angitt i forvaltningsplanen. På denne måten vil slike bestemmelser i forvaltningsplanen være bindende og ikke bare retningsgivende.

Forvaltningsmyndighetens egen virksomhet

Hva menes med ferdsel i forvaltningsøyemed/forvaltningsoppgaver?

I en del verneområder er det i verneforskriften gjort unntak fra vernebestemmelsene for ferdsel i forvaltningsøyemed eller for forvaltningsoppgaver. Med ferdsel menes her både motorferdsel og vanlig ferdsel, slik at dette omfatter både et unntak fra motorferdselsforbud og eventuelle reguleringer av ferdsel.

Forvaltningsøyemed og forvaltningsoppgaver må forstås likt. Med dette menes forvaltningsoppgaver som forvaltningsmyndigheten for verneområdet har og som har sammenheng med forvaltning etter verneforskriften og ivaretakelse av verneformålet som angitt i verneforskriften. Dette kan være nødvendige befaringer i området, for eksempel i forbindelse med søknader eller utarbeidelse av planer. Registrering, kartlegging og overvåking som forvaltningsmyndigheten utfører av hensyn til verneformålet og forvaltning av verneforskriften, samt søppelrydding.

Nødvendigheten av motorferdsel i tilknytning til forvaltningsmyndighetens forvaltningsoppgaver må alltid vurderes, og motorferdsel må begrenses i størst mulig grad av hensyn til verneformålet.

Selv om motorferdselen kan være hjemlet på denne måten i verneforskriften, kreves grunneiers tillatelse og tillatelse etter motorferdselloven. Dette er annerledes for motorferdsel etter § 47, hvor det ikke kreves tillatelse fra grunneier. (I praksis er det videre lagt til grunn at motorferdselloven ikke er til hinder for motorferdsel ved skjøtselstiltak etter § 47.)

Hva faller inn under skjøtselsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 47?

Skjøtsel etter naturmangfoldloven § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Den konkrete utformingen av verneformålet i den enkelte verneforskrift har derfor stor betydning for hvilke tiltak som kan utføres med hjemmel i § 47. Fordi skjøtselsbestemmelsen er knyttet opp mot naturtilstanden, gjelder den ikke tiltak som utføres for friluftslivsformål. Skjøtsel er videre bare tiltak som skjer i regi av forvaltningsmyndigheten.

Bestemmelsen omfatter:

enkel merking eller anlegg av stier, klopper mv. i verneområdet der det er nødvendig for å kanalisere ferdselen for å beskytte verneverdiene
restaurering etter naturinngrep, herunder opprydding etter tidligere naturinngrep med fjerning av forfalte anlegg
hogst og utrydding av fremmed vegetasjon
nødvendig motorferdsel i verneområdet i forbindelse med tiltak som regnes som skjøtsel
sette opp og vedlikeholde grensemerker
nødvendige informasjonsskilt om verneregler og verneområdets utstrekning

Bestemmelsen omfatter ikke:

slippe dyr på beite
høsting av naturlige ressurser
rene friluftslivstiltak (f.eks. bord, benker og gapahuker)
tiltak som innebærer vesentlige endringer i naturtilstanden fra da området ble vernet
befaringer, registrering og overvåkning, med mindre det knyttes til fysiske tiltak som er nevnt over
tiltak som ikke er knyttet til verneformålet
større tiltak som parkeringsplasser og fugletårn
etablering av bålplasser

Kan tilførsel av ved være skjøtsel?

Tilførsel av ved til åpne hytter eller bålplasser anses ikke for å være skjøtsel som kan gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven § 47. Dette selv om tilgang til ved på bålplasser kan forebygge hogst og uheldig uttak av trevirke i verneområdet. Ulovlig uttak av trevirke/hogst bør forebygges med god informasjon og eventuelle brudd på verneforskriften bør følges opp som en ulovlighetssak om mulig. Når tilførsel av ved ikke anses som skjøtsel, vil motorferdselen for å kjøre ut ved ikke kunne gjøres etter naturmangfoldloven § 47.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid