Vernevedtaket omfatter vern av 31 områder gjennom ordningen med frivillig vern. Ni av disse er utvidelse av eksisterendenaturreservat, et område er omgjøring av verneform og et av områdene omfatter en utvidelse av Østmarka friluftslivsområde. 21 av områdene er nye naturreservat.
Totalt omfatter vernevedtaket 41 km2 nytt verneareal. Ca. 26 km2 av dette er produktiv skog.
Med dette vedtaket er omtrent 5,5 prosent av all skog og omtrent 4,2 prosent av den produktive skogen vernet.
Stor variasjon
Områdene har stor variasjon i geografi, størrelse og skogtyper. Felles er at alle områdene er viktig for biologisk mangfold og at de huser et stort antall truede og nær truede arter eller at de inngår i et viktig økologisk nettverk med andre verneområder.
Vernevedtaket inneholder mange områder med ulike utforminger av rik edellauvskog, men også områder med gammel gran- og furuskog, boreale lauvskoger, høgstaude-granskog, lågurt-granskog og kalk- og lågurtskoger.
Portåsen i Buskerud har en usedvanlig stor variasjon av ulike skogtyper, og deriblant mange rødlistede naturtyper. Det er den kalkrike berggrunnen i sammenheng med topografisk variasjon og ulike fuktighetsforhold som gjør at området blir så variert. Området inneholder både edellauvskog, barskog og boreal lauvskog, alle med flere ulike utforminger.
Det er også registrert mer enn 50 ulike rødlistede arter innenfor området.
Skøyenåsen i Akershus er et område med kalk-granskog, men også med innslag av kalk-furuskog og kalk-lauvskog dominert av gråor, osp og bjørk. Området har et høyt antall registreringer av ulike arter rødlistede jordboede sopper. Blant disse er mange sjeldne slørsopper, deriblant koboltslørsopp (EN) som har en av få dokumenterte større forekomster innenfor dette området.
I tillegg rommer området to lokaliteter med den utvalgte naturtypen kalksjø med flere rødlistede kransalgearter.
Bakke i Vestfold er et todelt område som domineres av eldre og lite påvirket lavlandsskog bestående av bøkeskog og varmekjære blandingsskoger. Det er registrert flere rødlistearter innenfor området. Disse er i stor grad knyttet til død ved som forekommer både i mengde og variasjon innenfor området. Det er også registrert flere hule eiker innenfor området.
Jutulhogget i Innlandet ble vernet allerede i 1959, men da kun med henblikk på den spesielle geologiske forekomsten hogget er. Jutulhogget vest er nå en omgjøring av det opprinnelige vernet til også å omfatte vern av skogen for store deler av området. Området har store kvaliteter knyttet til gammel barskog, men området er også pga. sin spesielle geologiske utforming en utpostlokalitet for flere arter knyttet til rik edellauvskog, både av karplanter og sopp.