Vernevedtaket omfatter vern av skog i ni fylker. Åtte av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater, mens 14 er nye naturreservater.

Totalt omfatter vernevedtaket ca. 40 km2 nytt verneareal. Ca. 28 km2 av dette er produktiv skog.

Med dette vedtaket er nå 5,4 prosent av all skog og 4,1 prosent av den produktive skogen i Norge vernet.

Vernet vil bidra til å oppfylle de nasjonale målene om å bevare et representativt utvalg av norsk natur og ivareta viktige områder for truet og nær truet natur.

Alle områdene har kommet fram gjennom ordningen med frivillig vern av skog, der skogeiere selv tilbyr sine areal for vern. Områdene er på privateid grunn med unntak av ett område som er kommunalt eid.

Stor variasjon og viktige områder for truet natur 

Områdene har stor variasjon i geografi, størrelse og skogtyper. De har samlet sett et betydelig areal med naturtyper som er viktig for biologisk mangfold og et stort antall truede og nær truede arter. Mange av områdene har rødlistede naturtyper.

Vernevedtaket inneholder gammel gran- og furuskog, rike edellauvskoger og rike blandingsskoger i lavlandet. Flere av områdene har bekkekløfter og regnskogmiljøer. Av rødlistede naturtyper finner vi bl.a. boreonemoral regnskog, boreal regnskog, kalk- og lågurtfuruskog, kalkgranskog, høgstaudegranskog, kalkedellauvskog, lågurtedellauvskog, frisk rik edellauvuskog og flomskogsmark.  

Eimhjellen i Vestland er et stort og urørt kystnært område i en nordvendt liside på ca. 6060 dekar, med naturkvaliteter av nasjonal verdi. Fattig furuskog dominerer, men det er også arealer med rik og fattig edellauvskog. Området har store arealer av boreal regnskog med furu og noe fattig boreonemoral regnskog. Norsk regnskog er naturlig svært begrenset i utbredelse ved kysten og karakteriseres av et stabilt fuktig klima, med arter som er helt spesielt tilpasset slikt miljø. Den tempererte regnskogen er samtidig sjelden på verdensbasis, og der Norge har en betydelig andel. Eimhjellen er et viktig område for regnskog i Norge.

Området inngår i en av svært få lokaliteter med den sterkt truede arten nipdraugmose. Arten er internasjonalt meget sjelden. Vernet av Eimhjellen bidrar til målene om å bevare et mer representativt utvalg av norsk skog med regnskogutforminger og viktige områder for truede arter og naturtyper.

Storvika i Trøndelag er utvidet, og nesten doblet i areal til 1264 dekar. Dette er et i all hovedsak lavereliggende skogområde, der formålet med dagens vern er å bevare ei li med varmekjær gammel gran-, furu- og lauvskog og store forekomster av kalk- og lågurtskog med variert og rik karplanteflora. Utvidelsen har mange av de samme naturkvalitetene som i dagens naturreservat, og bidrar til å styrke den langsiktige bevaringen av disse. De rødlistede naturtypene kalkgranskog og kalk- og lågurtfuruskog er registrert, i tillegg til truede arter som granbendellav og ferskenstorpigg.

Finndalstveitjuvet i Telemark er en markert kløft med stor variasjon i topografi og vegetasjon, som spenner fra fattig til rik og tørr til fuktig. Her er det åpne bergvegger, rasmarker og velutviklede rike edellauvskoger, gran- og blandingsskoger, boreal lauvskog og fattig furuskog. Innslaget av rike og/eller fuktige vegetasjonstyper er relativt stort, og det er rødlistede naturtyper som høgstaudegranskog og større partier med frisk rik edellauvskog. Gamle trær og død ved finnes av ulike treslag. Den store naturvariasjonen gir grunnlag for et rikt og variert artsmangfold. Samlet sett er naturverdiene i Finndalstveitjuvet vurdert til å være av nasjonal betydning.

Vestfjellet og Svartejuv i Telemark kan også nevnes som et variert og nasjonalt verneverdig område, med innslag av bekkekløftsareal som utgjør en sentral del av naturverdiene. Blåbærgranskog dominerer, men området har også rødlistede og rike naturtyper av kalk- og lågurtfuruskog, lågurtedellauvskog, høgstaudeskog og alm-lindeskog. Det er i tillegg mye gammel skog og død ved, særlig av gran. Området inneholder med dette viktige livsmiljø for truede arter som er knyttet til gammelskogselementer av gran, men også for jordboende sopp på rik mark. Per i dag er 17 truede og nær truede arter registrert.

Gålåskarven i Innlandet er utvidet, og omfatter nå et totalareal på ca. 11 627 dekar. Sammen med tilgrensende Imsdalen naturreservat utgjør dette et stort og sammenhengende område på ca. 52 211 dekar dominert av gammel og relativt urørt granskog, med et tilhørende rikt artsmangfold knyttet til gamle trær og død ved. Slike storområder er robuste og viktige for langsiktig overlevelse av artene som lever der.