Vernevedtaket omfatter vern av skog i åtte fylker. 8 av områdene er utvidelser av eksisterende verneområder. Områdene Midtstrondbekken i Tinn og Bjønntjenn i Drangedal er vern på Statskog SF sin grunn. De øvrige områdene har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern av skog på privat grunn. Frivillig vern er basert på at skogeiere tilbyr sine areal for vern gjennom skogeierorganisasjonene.
Totalt omfatter vernevedtaket 45 kvadratkilomter. 34 kvadratkilometer av dette er produktiv skog.
Etter vernevedtaket er noe over 5,3 prosent av skogen vernet. Noe over 4 prosent av den produktive skogen er vernet.
Områdene i vernevedtaket omfatter både stor geografisk variasjon og variasjon i ulike skogtyper. Vernet vil bidra til å oppfylle de nasjonale målene i naturmangfoldloven om bevaring av et representativt utvalg av norsk natur og ivareta viktige områder for truet og nær truet natur.
Svanøya i Vestland er et karakterisert som et hotspot-område helt vest i havgapet. Her vernes over 5000 dekar bestående av regnskog, rik edellauvskog, gammel furuskog og svartorsumpskog. Svanøya ligger i kjerneområdet for boreonemoral regnskog og har en rekke sjeldne og trua arter. Melåa i Buskerud består av de rødlistede naturtypene kalkgranskog og frisk rik edellauvskog. Området er blant annet preget av høyt kalkinnhold, stort artsmangfold og mye død ved. Oldøya i Trøndelag er en liten øy med kalk- og lågurtfuruskog, mens Mardalen i samme fylke er et barskogsområde bestående av flere viktige bekkekløfter.
Områdene i verneplanen omfatter for øvrig en stor variasjon i skogtyper.