Vernevedtaket omfatter vern av skog i 10 fylker. 23 av områdene er nye naturreservater, mens 9 av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene er privateid grunn med unntak av to områder som eies delvis av henholdsvis Statskog SF og Miljødirektoratet.
Totalt omfatter vernevedtaket 60,9 km2 nytt verneareal, hvorav 38,6 km2 av dette er produktiv skog. Med dette har vi nå vernet 5,4 prosent av all skog og 4,2 prosent av den produktive skogen i Norge.
1000 frivillig vern-områder
Alle områdene i vernevedtaket er vernet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Siden det første vedtaket i 2005 har vi nå passert 1000 skogområder.
Frivillig skogvern er en ordning der skogeier, som oftest via skogeierorganisasjonene, tilbyr areal for vern mot erstatning. Dersom området har kvaliteter som gjør vern aktuelt, og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven. Det innebærer at trær, vegetasjon og dyreliv vernes mot ødeleggelser og negativ påvirkning. Eiendomsretten beholdes mens retten til skogsdrift erstattes.
Viktige områder for truet natur
Vern av skog vil bidra til å oppfylle de nasjonale målene om å bevare et representativt utvalg av norsk natur og ivareta viktige områder for truet og nær truet natur.
Områdene som er vernet i denne pakken har stor variasjon i geografi, størrelse, skogtyper og vernekvaliteter. De har et betydelig areal med naturtyper som er viktig for biologisk mangfold og et stort antall truede og nær truede arter. Hele sju av områdene er vurdert til å ha nasjonal verdi. Verneområdene omfatter bl.a. arealer med ulike typer gammel gran- og furuskog, flere områder med rik edellauvskog av ulike utforminger og rike blandingsskoger i lavlandet. Flere av verneområdene har også bekkekløfter med ulike skogtyper. Mange av områdene har rødlistede naturtyper som boreonemoral regnskog, kalk- og lågurtfuruskog, rik sandfuruskog, kalkgranskog, frisk rik edellauvskog, lågurtedellauvskog og flomskogsmark.
Bermålsnosi i Vestland strekker seg fra fjord til fjell på sørsida av Sognefjorden i Lærdal. Variasjon i høydegradienten medfører stor variasjon i vegetasjon og naturtyper knyttet til ulike høydedrag, og med påvirkning fra ras, brann og snøskred dannes det derfor mange habitat for arter. Skogen domineres av furu, med bjørk og storvokste ospetrær. Området har i tillegg partier med mer varmekjær vegetasjon. I nordlige deler med rikere grunn, forekommer den rødlista naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Bermålsnosi har stedvis store mengder død ved av bjørk, herunder død ved i store dimensjoner som følge av bl.a. skogbrann. Det er registrert gamle furutrær med alder på opptil 350 år i området.
Ulvaskog i Rogaland ligger nord for Lysefjorden i Strand kommune. I området er det kartlagt hele 141 lokaliteter med verdifulle naturtyper, herunder 92 forekomster av den utvalgte naturtypen. I tillegg finnes gammel furuskog, gammel fattig sumpskog og gammel fattig edellauvskog med eik. Området har også rikere partier med rødlista naturtyper samt at området har både flommarksskog og boreonemoral regnskog. Det er registrer 25 rødlistearter i området.
Ruafjødd og Veiådalen i Agder ligger i Valle i Setesdal, på nordsida av elva Otra. Området består hovedsakelig av lisiden av Ruafjellet, hvor det er registrert flere viktige naturtyper: Alm-lindeskog, rik blandingsskog, gammel lauvskog, gammel barskog og sørvendt berg og rasmark. Her er det registrert en del krevende arter knyttet til alm osp og rik bakkevegetasjon. Området har særlig rik lokal karplanteflora som bl.a. inkluderer en forekomst av vestlandsplanten lodneperikum, som representerer en ekstrem østlig utpost av artens utbredelse. På gammel alm er det ellers registrert en art skorpelav som er ny for Norge (Pachyphiale ophiospora).
Brånås i Telemark utmerker seg med sin store grad av uberørthet. Det er sjelden å finne så store, sammenhengende og lite påvirkede arealer i lavlandet i boreonemoral sone. Området har store forekomster av (svært) rike skogtyper, herunder regionalt og nasjonalt sjeldne utforminger av rik edellauvskog med et stor potensial for rødlista arter, og viktige forekomster av den truede arten barlind som har status sårbar (VU) på rødlista. Området vurderes som nasjonalt verdifullt.
Brokefjell i Telemark er en utvidelse av eksisterende naturreservat med 15 712 dekar. Nytt totalareal på naturreservatet er nå på over 26 600 dekar. Området har stor topografisk variasjon, og mesteparten av arealet ligger i svakt oseanisk seksjon. Området beskrives som ett av de meste verdifulle kjente furuskogsområdene i Telemark, særlig sett i sammenheng med eksisterende reservat. Her finnes både urskog og urskogsnær skog, og det er registrert 8 lokaliteter med særlig verdifulle skogsmiljø. Totalt 30 rødlistearter er registrert innenfor området, herunder to arter med status sterkt truet (EN) og åtte arter med status sårbar (VU).
Heggeneset i Telemark ligger på nordsida av Seljordvatn, og omfatter stor variasjon i topografi og lokalklima. Området har store arealer med rike vegetasjonstyper, mens fattigere vegetasjonstyper dominerer i de høyereliggende områdene. Gammel fleraldret blandingsskog dominerer, unntatt i høyereliggende områder der furuskogen dominerer. Hule edellauvtrær forekommer spredt i tillegg til hule og grove ospetrær. Flere rødlistede naturtyper er registrert i området: Kalk- og lågurtfuruskog, lågurtedellauvskog og fosseberg som har status sårbar (VU) på rødlista. I tillegg til at det er registrert svært tørkeutsatt sørlig kalkberg og frisk rik edellauvskog som har status nært truet (NT) på rødlista. Heggeneset er svært artsrikt, med hele 118 ulike rødlistearter registrert. Området inngår i et nettverk av eksisterende verneområder. Området er vurdert til å ha nasjonal verneverdi.
Andershøe og Jukulbergje i Innlandet ligger i nedre del av Ottadalen, på grensa mellom Sel og Vågå kommuner. Arealet er stort, og skogen er gjennomgående gammel. Sjeldne, særpregede og verdifulle skog- og naturtyper dekker det meste av området, og artsmangfoldet er meget rikt og har særegne artssamfunn og mange sjeldne og spesialiserte arter. Området har særlig store kvaliteter knyttet til ekstremtørr kontinental kalkfuruskog, produktiv gammel furu-naturskog med store mengder dødved, blokkmarksskog med rike elfenbenslav-samfunn og kontinentale kalkberg og -rasmark med rik kalklav-flora. Rødlistede naturtyper som kalk- og lågurtfuruskog (VU), rik sandfuruskog (NT) og tørt kalkrikt berg i kontinentale områder (VU) dekker nesten hele området. Det er registrert ca. 50 rødlistearter i området, de fleste er lav og sopp. Området er blant de viktigste lokalitetene for den sterkt trua arten elfenbenslav (EN), som også er en prioritert art med egen forskrift. Området er beskrevet som unikt i Norge og er gitt høyeste verdi i kalkskogskartleggingen. Naturreservatet inngår eller i et svært viktig økologisk nettverket av skogreservater med tilsvarende naturtyper i regionen.