Høringer

Forslag til endringer i klimakvoteforskriften

Miljødirektoratet foreslår endringer av kapittel 4 i klimakvoteforskriften. Forslaget gjelder gjennomføring av regler for reviderte utslippsstandarder for tildeling av vederlagsfrie kvoter for 2021—2025. 

Alle utslippsstandardene er redusert sammenlignet med utslippsstandardene gjeldende for 2013—2020, men i ulik grad. Norske kvotepliktige virksomheter som har søkt om tildeling av vederlagsfrie kvoter for 2021—2025 vil dermed generelt sett få redusert tildeling av vederlagsfrie kvoter sammenlignet med fase 3. Dette vil kunne medføre at de kvotepliktige må kjøpe en større del av kvotene de trenger for oppgjør av kvotepliktige utslipp. Revisjonen av utslippsstandarder vil imidlertid slå ulikt ut hos den enkelte virksomhet, basert på drift, utslippsintensitet og tildelingsmetode. De som driver på en utslippseffektiv måte og ligger nært opp mot grunnlaget som de reviderte utslippsstandardene er basert på, vil få tildelt flere kvoter enn de som produserer med høye utslipp.

Miljødirektoratet foreslår også endringer av kapittel 1 og 2 i klimakvoteforskriften. Forslaget gjelder endring i omfanget av flygninger som omfattes av EUs kvotesystem. Endring i omfanget skjer som følge av en avtale som ble inngått mellom EU og Sveits i 2017 (Swiss Link Agreement), om å koble sammen sine respektive klimakvotesystemer. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2020. På bakgrunn av avtalen har Kommisjonen vedtatt en beslutning som endrer klimakvotedirektivet ved å ekskludere flygninger fra Sveits til EØS-området fra EUs klimakvotesystem. Disse flygningene er omfattet av det sveitsiske kvotesystemet. 

Endringen vil – sammen med Swiss Link Agreement – innebære at luftfartøysoperatører må svare kvoter for flygninger fra EØS-området til Sveits under EUs kvotesystem og fra Sveits til EØS-området under det sveitsiske kvotesystemet. Luftfartøysoperatørene skal imidlertid rapportere utslipp fra flygninger under det sveitsiske kvotesystemet til Miljødirektoratet, altså på lik linje som for flygninger innad i EØS-området. Videre vil luftfartøysoperatørene være berettiget vederlagsfrie klimakvoter for disse flygningene under de respektive systemene. Av økonomiske konsekvenser nevnes også at staten får en marginal økning i inntekter fra auksjonering av klimakvoter, ettersom flygninger til Sveits nå er inkludert i systemet. 

Høringsdokumentene ligger nederst på denne siden. 

Eventuelle uttalelser sendes Miljødirektoratet som vedlegg via denne høringssiden, ikke til Miljødirektoratets postmottak. Uttalelsene vil ligge på høringssiden og blir synlige for alle interesserte.