Bevaring av verdifull natur handler om å beskytte steder som er viktige for dyr, planter og naturtyper. Målet er at verneområdene til sammen skal vise hele mangfoldet i naturen vår. I dag er mye av vernet i fjellområder, og lave og kystnære naturtyper er dårligere dekket. Derfor arbeider Norge for å verne flere og mer representative områder.
Hva gjør myndighetene?
Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og fylkesvise myndigheter jobber sammen. Fylkesmyndighetene (statsforvalterne) foreslår områder. Miljødirektoratet vurderer forslagene og sender anbefalinger til departementet. Kommunene blir involvert tidlig, fordi lokal støtte gjør det lettere å få til vern som folk aksepterer.
Hvorfor er dette viktig?
Når arealer tas i bruk til jordbruk, veier eller bebyggelse, blir naturen delt opp og leveområder for arter krymper. Verneområder gir stabile leveområder og fungerer som deler i et større økologisk nettverk som lar arter spre seg og overleve.
Hvilke typer vern jobbes det med?
Arbeidet omfatter ulike vernekategorier, for eksempel naturreservater og nasjonalparker. Noen forslag gjelder også vern av myr og våtmark, spesielt der disse naturtypene mangler beskyttelse.
Tidslinje — viktig forløp (kort forklart)
- 2015–2016: Stortinget vedtok mål om mer representativt vern gjennom Meld. St. 14 Natur for livet.
- 2018: Klima- og miljødepartementet ba Miljødirektoratet finne områder som kan passe for supplerende vern.
- Våren 2019: Miljødirektoratet leverte en anbefaling over områder som kunne vurderes for ekstra vern.
- Juli 2020: Departementet ba Miljødirektoratet starte vurdering av 275 kandidatområder for supplerende vern, med en øvre arealramme på 600 km².
- November 2020: Oppdrag om ytterligere vurdering av områder som kan bli nasjonalparker eller bli utvidet.
- April 2021: Miljødirektoratet sendte forslag om nye nasjonalpark-kandidater og utvidelser, etter dialog med kommunene.
- Mai 2025: Miljødirektoratet anbefalte vern av sju nye naturreservater i Rogaland, Trøndelag og Innlandet.
- August 2025: Vedtak knyttet til supplerende vern ble lagt fram.
- Nå: Over 3400 verneområder finnes, rundt 17,7 % av landarealet er vernet og 4,6 % av kyst- og havområdene er vernet.
Ordliste — kort forklart
Bevaring av verdifull natur: | Arbeidet med å verne natur som i dag ikke er dekket godt nok av verneområder. |
Verneområde: | Et område som er gitt beskyttelse for å ta vare på natur, arter eller landskap. |
Representativt vern: | Når verneområdene viser hele variasjonen i naturtypene i landet, ikke bare fjellområder. |
Naturtype: | En bestemt type natur, for eksempel myr, skog eller kysteng. |
Miljødirektoratet: | Statlig faginstans som foreslår hvilke områder som bør vurderes for vern. |
Klima- og miljødepartementet (KLD): | Departementet som tar de endelige beslutningene om vernepolitikk. |
Statsforvalteren: | Regional myndighet som jobber med gjennomføring og lokal avklaring av verneforslag. |
Lokal aksept: | At kommunen og lokalsamfunnet støtter at et område blir utredet for vern. |
Naturreservat: | En strengere verneform der naturen får sterk beskyttelse mot inngrep. |
Nasjonalpark: | Et stort verneområde som beskytter viktige og representative naturområder for framtiden. |
Nyttige lenker
______
Norges verneområder i dag
Det skjer betydelige arealendringer i Norge. For artene medfører dette en reduksjon i mulige leveområder og at leveområdene splittes opp i mindre deler. Skal artene kunne overleve på lang sikt, er vi avhengige at de kan spre seg i landskapet til egnete levesteder. Verneområdene bidrar med stabile livsmiljø og er dermed viktige i et slikt økologisk nettverk.
Se kart over vernet natur i Norge i dag:
Men foreslår heller å flytte innhold på dagens side om supplerende vern inn på siden om vernet natur:
Der ligger allerede kart over vernet natur.
------