Jerven regnes som sterkt truet
Jerven ble fredet i Sør-Norge i 1973. Jerv er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista for arter fra 2021.
I Norge lever jerven først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Den lever også i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge.
På den skandinaviske halvøya er det i dag tre delbestander:
- en sørvestlig bestand vest for Østerdalen
- en stor østlig bestand øst og nord for Østerdalen, som inkluderer jerv fra Nordland og nordlige deler av Trøndelag
- en delbestand i Troms, Finnmark og Nord-Finland
Antall voksne jerver i Norge beregnes hvert år. Antallet beregnes ut fra hvor mange valpekull som har blitt påvist de tre foregående årene. I 2023 ble bestanden beregnet til 350 voksne jerv.
I 2023 ble det påvist 64 valpekull i Norge. Det er en oppgang på 19 kull sammenlignet med 2022.
Forvaltning av jerv
Miljødirektoratet har ansvar for rovviltforvaltningen på nasjonalt nivå. Det innebærer blant annet saksbehandling etter naturmangfoldloven og viltloven, innhenting av kunnskap gjennom finansiering av forskningsprosjekter og formidling av kunnskap og informasjon.
Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 39 årlige ungekull fordelt på 5 av de 8 rovviltregionene i Norge.
Innenfor disse regionene utpeker de regionale rovviltnemndene områder hvor jerven er prioritert, og det legges til rette for yngling.
Utenfor disse områdene vil beitedyr prioriteres og det er lavere terskel for felling av jerv.
Forvaltningsområder for jerv
I Norge har vi forvaltningsområder for jerv i grensetraktene mot Sverige og Finland og i noen fjellområder (se kartet).
I forvaltningsområdene er terskelen for felling av jerv høyere enn utenfor, og det er i større grad aktuelt med forebyggende tiltak for å beskytte husdyr. Utenfor området ønsker man ikke at jerven skal etablere seg, og her skal det legges til rette for husdyr på åpent beite.
Overvåking av jerv i Norge
Stortinget har fastsatt detaljerte mål for forvaltningen. Derfor har vi en omfattende overvåking av bestanden.
Statens naturoppsyn (SNO) gir miljøforvaltningen oversikt over bestanden ved å registrere valpekull og samle inn ekskrementer for DNA-analyse. Disse gir svar på hvilken jerv prøvene stammer fra og kjønn. Slektskap mellom individer og ulike bestander kan også anslås.
Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, hvor Rovdata er ansvarlig. Rovdata publiserer resultatene fra overvåkingen i oktober hvert år.
DNA-analyser
Årlig innsamling av prøver til DNA-analyser gjør det mulig å følge de samme individene fra år til år, og få oversikt over områdebruk, størrelsen på bestanden, bestandsdynamikk, overlevelse og reproduksjon.
Jervebestanden har i flere år vært over målet til tross for høye uttak. En del av forklaringen er stor grad av innvandring fra Sverige. DNA-analysene viser at den sørvestnorske bestanden, i områdene vest for Østerdalen, er relativt liten og isolert på grunn av lite innvandring fra nord og øst. Det øker risikoen for innavl og kan få betydning for bestandens overlevelse på sikt.
Observasjoner og spor
Bestandene og utbredelsen av bjørn, ulv, jerv og gaupe overvåkes nøye i Skandinavia.
I overvåkingsarbeidet er observasjoner av mordyr med unger av særlig interesse. Dersom en observasjon eller sportegn av to eller flere dyr i selskap registreres, bør disse meldes snarest. Rask innmelding øker mulighetene for SNO til å gjennomføre en feltkontroll, hvor ytterligere sportegn eller dna kan sikres.
Alle observasjoner av disse artene, enten det er synsobservasjoner eller funn av sporavtrykk og andre sportegn, bør meldes til en av SNOs lokale rovviltkontakter så raskt som mulig.
Hva kan du gjøre?
Innmeldte observasjoner av rovvilt fra publikum er en viktig kilde til informasjon i overvåkningen og forvaltning av de store rovdyrene i Skandinavia.
Det er ikke uvanlig, særlig ikke på vår og tidlig sommer, at rovvilt kan opptre nær bebyggelse. Ofte er dette unge individer på vandring, og de aller fleste tilfeller vil de bevege seg videre.
Slike observasjoner kan meldes direkte til lokal rovviltkontakt eller via Skandobs.
Lisensfelling av jerv
Det er ikke åpnet for ordinær jakt på jerv. Lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere bestanden av jerv. Lisensfellingsperioden går fra 20. august til 15. februar.
Utover lisensfelling kan skadefelling benyttes for å avverge skade på sau og tamrein. Skadefelling kan iverksettes av statsforvalteren i perioden 1. juni - 15. februar, etter kvote for betinget skadefelling.
Lisensfelling har så langt hatt begrenset effekt som verktøy for bestandsregulering. Miljødirektoratet har derfor gjennomført hiuttak i særlig skadeutsatte områder. I slike tilfeller graver Statens naturoppsyn opp hiet og avliver tispe og valper.
Dette er såkalte ekstraordinære uttak hvor Miljødirektoratet i spesielle tilfeller kan avlive dyr også i yngleperioden, etter 15. februar.
Felling av jerv skal være unntak, og kan kun tillates hvis bestandens overlevelse ikke trues av fellingen, og det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning.
Lisenskvoter
Klima- og miljødepartementet avgjør eventuelle klager om lisensfelling av jerv. Alle dyr som felles eller på annen måte dør som følge av menneskelig aktivitet i tiden etter at vedtak om lisensfelling er fattet skal belastes denne kvoten.
Statsforvalteren ansvarlig for lisensfellingen
Det er statsforvalteren i hvert fylke som har ansvar for å administrere lisensfellingen. Deltakere på lisensfelling skal melde felte dyr umiddelbart til SNO og den aktuelle statsforvalteren og holde seg oppdatert på gjenstående kvoter hos statsforvalteren:
Informasjon om rovvilt, kvoter og lisensfelling hos de ulike statsforvalterne:
Ekstraordinære uttak
Miljødirektoratet vurderer hvert år om det er behov for ekstraordinære fellinger av jerv for å forhindre skader på husdyr og tamrein. Dette er uttak som gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). Det kan være uttak av enkeltdyr eller uttak av ynglehi.
Tabellen nederst på siden viser oversikt over beslutninger og vedtak om ekstraordinære uttak av jerv som er gitt av Miljødirektoratet kommende sesong 2023/2024. Beslutninger og felte individer i tabellen oppdateres fortløpende. Tabellen inneholder lenke til Miljøvedtaksregisteret.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for rovviltforvaltningen. Vi behandler søknadene om midler til konfliktdempende tiltak på nasjonalt nivå innen kunnskapsinnhenting og informasjon. Miljødirektortatet er også klageinstans på vedtak fattet av statsforvalteren.
SNO er Miljødirektoratets feltorgan, og utfører alt feltarbeid knyttet til rovvilt, blant annet sporing i felt og skadedokumentasjon.
Kommunens ansvar
I Norge har vi en regional forvaltning av rovvilt, hvor kommunene har en begrenset rolle. Les mer om kommunenes rolle:
Internasjonal avtale som omfatter jerv
Bernkonvensjonen er en forpliktende internasjonal avtale, der målet er å verne om ville dyr og planter i Europa. Den legger særlig vekt på å verne truede og sårbare arter, og dyrearter som vandrer over større områder. Norge har ratifisert konvensjonen.
Jerven står oppført på konvensjonens liste II, som omfatter arter som skal beskyttes.
Også naturmangfoldloven, viltloven, rovviltforskriften og rovviltforlikene i Stortinget ligger til grunn for forvaltningen av jerv i Norge.
Veiledere
Regelverk
Naturmangfoldloven, viltloven, rovviltforskriften og rovviltforlikene i Stortinget ligger til grunn for forvaltningen av rovvilt i Norge.