Lakselus angriper laks, sjøørret og sjørøye

Lakselus er en parasitt som lever naturlig i saltvann og angriper all laksefisk, altså laks, sjøørret og sjørøye. Dette gir problemer for både de ville laksefiskene, og oppdrettsnæringa. Oppdretterne skal følge myndighetenes krav om å sette inn tiltak for å begrense dette problemet. 

Fiskeppdrett gir mangedobling av lakselus

De siste årene har det vært omtrent 500 millioner oppdrettslaks og regnbueørret i sjøen. Til sammenligning kommer omtrent 0,5 millioner villaks inn fra næringssøk i havet til norskekysten hvert år. De vandrer tilbake til elva de er født i for å formere seg (gyte).

I dag er det altså omtrent tusen ganger mer oppdrettslaks og regnbueørret i sjøen enn villaks, vill sjøørret og sjørøye. Oppdrett øker altså antallet fisk i sjøen, og dermed også antallet verter for lakselus. Det gjør at det blir mye mer lakselus enn det som er naturlig.

Enkelte laksebestander er truet av utryddelse

I de områdene som har mest oppdrettsvirksomhet er enkelte laksebestander truet av utryddelse på grunn av lakselus. Mange av sjøørretbestandene er der sterkt reduserte. Som kartet viser er problemet med lakselus størst for villlaksen på strekningen fra Rogaland til og med Nordland.

I et av landets tetteste oppdrettsområder, Hardanger, er alle laksebestandene truet av utryddelse, hovedsakelig på grunn av lakselus (se de røde symbolene på kartet), og sjøørretbestandene i midtre Hardangerfjord er sterkt redusert. Fiske er ikke lenger tillatt på disse bestandene.

Det er også mange sterkt påvirkede bestander nordover på Vestlandet – som regnes som kjerneområdet for den norske villaksen – og i deler av Nordland og Troms.

Høyere sjøtemperaturer framover kan gi bedre vilkår for lakselusa, også i nord.

Myndighetenes roller

Mattilsynet fører tilsyn med oppdrettsanleggene for å se at reglene følges og har ansvaret for å registrere lakselus på villfisk. I Norge startet systematiske registreringer av lakselus på villfisk tidlig på 1990-tallet.

I dag fastsetter forskrifter hvor mye lakselus det er tillatt å ha i oppdrettsanleggene. 

Det er oppdretterne selv som har ansvaret for å holde lakselusnivået under den fastsatte grensen. De må jevnlig telle og rapportere inn til Mattilsynet hvor mye lakselus det er i anlegget. Er lakselusnivået over grensen, må de bruke behandlingsmetoder mot lakselus eller slakte fisk.

Dersom oppdretterne ikke følger regelverket, er det Mattilsynets oppgave å gripe inn. Mattilsynet har forskjellige virkemidler de kan bruke. Oppdretterne kan få tvangsmulkt, pålegg om å redusere produksjonen og/eller å slakte fisken eller bli anmeldt til politiet.

På tross av denne innsatsen er det tydelig at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelig til å unngå store skader på bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Det er ikke tilstrekkelig samsvar mellom virkemidler og produksjonsstørrelse i mange regioner.