Lakselus angriper laks, sjøørret og sjørøye
Lakselus er en parasitt som lever naturlig i saltvann og angriper all laksefisk, altså laks, sjøørret og sjørøye. Dette gir problemer for både de ville laksefiskene, og oppdrettsnæringa. Oppdretterne skal følge myndighetenes krav om å sette inn tiltak for å begrense dette problemet.
Lakselusa slipper larvene sine fritt i vannet. Larvene driver med strømmen og fester seg på laksefisk. De spiser av fiskens slim og hud og gir fisken svekket helse. I verste fall kan fiske dø.
Kun 4–5 lus på utvandrende lakse- eller sjøørret- eller sjørøyesmolt kan føre til redusert vekst og overlevelse, og 9–11 lus regnes som dødelig for de unge laksene som er på vei til havet.
I oppdrettsanlegg kan antall lakselus per fisk holdes lavt ved hjelp av forskjellige typer tiltak. Den store mengden oppdrettsfisk gir likevel så mange verter for lusa at store mengder egg og larver sprer seg i sjøen gjennom hele året.
Hos Havforskningsinstituttet kan du se hvordan lakselus-situasjonen er langs norskekysten og inne i fjordene:
Lakselus dreper villaksunger
Lakselus kan være et betydelig problem for utvandrende smolt, det vil si fiskeunger av laksefisk. Hardt infisert vill laksefisk er stort sett kun observert i områder med stor oppdrettsvirksomhet.
Luseangrep fører til dårligere vekst, forstyrrelse i saltbalansen og fisken blir mer utsatt for andre sykdommer og som bytte for andre dyr.
Sjøørret som er hardt angrepet av lakselus vil vandre tilbake til elva tidligere enn normalt. Redusert oppholdstid for sjøørreten i sjøen vil redusere veksten, og dette vil kunne redusere forplantningsdyktigheten.
Laks med mye lus har en tendens til å vente et år lenger i sjøen før de vandrer tilbake for å gyte. Dette vil blant annet kunne føre til at færre laks kommer tilbake til elvene.
Det har også blitt påvist at lakselus kan fungere som smittebærer av ulike sykdommer som kan utgjøre trusler mot vill laksefisk.
Fiskeppdrett gir mangedobling av lakselus
De siste årene har det vært omtrent 500 millioner oppdrettslaks og regnbueørret i sjøen. Til sammenligning kommer omtrent 0,5 millioner villaks inn fra næringssøk i havet til norskekysten hvert år. De vandrer tilbake til elva de er født i for å formere seg (gyte).
I dag er det altså omtrent tusen ganger mer oppdrettslaks og regnbueørret i sjøen enn villaks, vill sjøørret og sjørøye. Oppdrett øker altså antallet fisk i sjøen, og dermed også antallet verter for lakselus. Det gjør at det blir mye mer lakselus enn det som er naturlig.
Enkelte laksebestander er truet av utryddelse
I de områdene som har mest oppdrettsvirksomhet er enkelte laksebestander truet av utryddelse på grunn av lakselus. Mange av sjøørretbestandene er der sterkt reduserte. Som kartet viser er problemet med lakselus størst for villlaksen på strekningen fra Rogaland til og med Nordland.
I et av landets tetteste oppdrettsområder, Hardanger, er alle laksebestandene truet av utryddelse, hovedsakelig på grunn av lakselus (se de røde symbolene på kartet), og sjøørretbestandene i midtre Hardangerfjord er sterkt redusert. Fiske er ikke lenger tillatt på disse bestandene.
Det er også mange sterkt påvirkede bestander nordover på Vestlandet – som regnes som kjerneområdet for den norske villaksen – og i deler av Nordland og Troms.
Høyere sjøtemperaturer framover kan gi bedre vilkår for lakselusa, også i nord.
Myndighetenes roller
Mattilsynet fører tilsyn med oppdrettsanleggene for å se at reglene følges og har ansvaret for å registrere lakselus på villfisk. I Norge startet systematiske registreringer av lakselus på villfisk tidlig på 1990-tallet.
I dag fastsetter forskrifter hvor mye lakselus det er tillatt å ha i oppdrettsanleggene.
Det er oppdretterne selv som har ansvaret for å holde lakselusnivået under den fastsatte grensen. De må jevnlig telle og rapportere inn til Mattilsynet hvor mye lakselus det er i anlegget. Er lakselusnivået over grensen, må de bruke behandlingsmetoder mot lakselus eller slakte fisk.
Dersom oppdretterne ikke følger regelverket, er det Mattilsynets oppgave å gripe inn. Mattilsynet har forskjellige virkemidler de kan bruke. Oppdretterne kan få tvangsmulkt, pålegg om å redusere produksjonen og/eller å slakte fisken eller bli anmeldt til politiet.
På tross av denne innsatsen er det tydelig at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelig til å unngå store skader på bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Det er ikke tilstrekkelig samsvar mellom virkemidler og produksjonsstørrelse i mange regioner.
Eksterne lenker
- Havforskningssintituttet: Fakta om lakselusInformasjon om lakselus og overvåking av lakselus.
- Havforskningsintituttet: Årlig overvåkning av lakselusÅrlig overvåkning av lakselus på vill laksefisk langs norskekysten.
- Havforskningssintituttet: Årlige risikorapporter om fiskeoppdrettInformasjon om hvordan naturen påvirkes av fiskeoppdrettsnæringen.
- Havforskningsinstituttet: Estimert dødelighet for utvandrende postsmolt av laks 2012–2021Rapport til Mattilsynet OK-program 56827 – Lakselusovervåking
- Vitenskapelig råd for lakseforvaltning: Årlige statusrapporterÅrlige statusrapporter for ville laksebestander. Beskrivelse og vurderinger av påvirkninger.
- Lusedata.noStatistikk, kunnskap og veiledning om lakselus i Norge.
Bør lenkes til både villaks og akvakultur
Vurder om det er innhold som er relevant i disse sakene:
https://www.miljodirektoratet.no/sok?q=lakselus&s=Miljodirektoratet
Koblinger til vannportalen?
https://www.miljodirektoratet.no/sok?q=lakselus&s=Vannportalen
Innholdet er fra Miljøstatus:
---