Eksisterende side på miljødir bruker en mal vi ikke skal gjenbruke, innholdet kobler til kjemikaliesøk og kjemikalieliste. Denne koblingen ønsker fag å fjerne. 

OBS: Siden er nå en miks av bokmål og nynorsk 

Vurder også om deler av innholdet fra denne og Miljøgifter på Miljøstatus kan berike siden om "Forbrukerinformasjon" 

På Miljøstatus ligger det i dag ca 30 sider om enkeltstoffer og stoffgrupper. Vi må avklare  m fag om de ønsker disse overført. Jeg har lagt til en på PFAS nå, men med 30 må vi finne en "elegant" inngang til undersidene. Fått en oversikt fra Trine-Lise og Anne Line om hvilke sider de ønsker over + hatt en prat med Mathieu som ønsker flere stoffsider enn de 7 som ble nevnt av de to. Får en oversikt. Sidene må ha stoff inngang (det er stoffene vi regulerer)  ikke helseinngang (ref hormonhemmer, kreftfremkannde ol på miljøstatus). Stoffene som en importør/distributør/produsent må være oppmerksom på og som finnes i produkter. Nyttig å vise utvikling.

Målgruppe her er også virksomheter, og stoffsidene brukes gjerne ifm tilsyn, ref Mathieu. Vi bør ha fokus på miljøeffekter og henvise til andre for helseeffekter. Sjekk FHI

Fra Anne Line og Trine Lise:

  • PFAS
  • Bly, og blyforbindelser
  • Bisfenoler
  • Kvikksølv
  • Ftalater
  • Samleside flammehemmere
  • Siloksaner

Tilsyn (se e-post fra Mathieu)har behov for følgende stoffer i tillegg 

  • Brommerte flammehemmere 
  • Kadmium
  • Krom og kromforbindelser
  • SCCP og MCCP
  • Perfluorerte stoffer
  • PAH 

---

Miljøgifter og stoffer med tilsvarende grunn til bekymring

Kjemiske stoffer bidrar til den levestandarden vi nyter godt av i dag. Samtidig fører det til at mennesker og miljø kan eksponeres for miljøgifter og andre farlige stoffer

Miljøgifter og stoffer med tilsvarende grunn til bekymring føres opp på den norske prioritetslista. Miljøgifter er stoffer som nedbrytes svært sakte, kan oppkonsentreres i organismer og i næringskjeden, og kan gi alvorlige langtidseffekter.

Andre stoffer med iboende egenskaper som gir tilsvarende grunn til bekymring, som hormonforstyrrende effekter, eller stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller morsmelk, føres også opp på prioritetslista.

I tillegg er det økende bekymring for stoffer som er svært persistente og mobile siden de viser seg å kunne forurense overflatevann, grunnvann og drikkevann. Slike stoffer kan langtransporteres og er vanskelig å fjerne ved tilgjengelige rensemetoder.

Den norske prioritetslista er ikkje eit regelverk eller ei forbodsliste. Lista fungerer som eit viktig verktøy for kva stoff styresmaktene skal jobbe spesielt med, og ho gir eit viktig signal til næringslivet om at dette er stoff der det er viktig å jobbe for reduksjon i bruk eller utslepp.

Prioritetslista omfattar 81 stoff og stoffgrupper

I lista i Kjemikaliesøk er det lagt inn stoff med CAS-nr som kjem inn under stoffgruppene på prioritetslista. Lista er ikkje fullstendig, så det kan vere fleire stoff som blir omfatta av prioritetslista enn det som kjem fram her.

Norge har et nasjonalt mål om å stanse bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista. Dette er stoffer som kan ha så alvorlige konsekvenser at de i hovedsak blir håndtert og regulert etter sine iboende egenskaper. 

  • Stoffer som omfattes av målet (miljøgifter og stoffer med tilsvarende bekymring):
    • Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i organismer og har alvorlige langtidsvirkninger eller er svært giftige for miljøet (PBT).
    • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer uten krav til kjente giftvirkninger (vPvB).
    • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
    • Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Hittil er 81 stoffer og stoffgrupper oppført på prioritetslista.
  • For mange av stoffene er tiltak som krav til utslippsreduksjoner og forbud innført.

Viktig å stanse bruk og utslipp av stoffene 

Prioritetslistestoffene kan hope seg opp i deler av miljøet og kan gi uforutsigbare og uønskede effekter på sikt. Fortsatte utslipp kan føre til økende og irreversible konsentrasjoner i deler av miljøet, og stans i utslippene vil ikke nødvendigvis fører til reduserte miljøkonsentrasjoner.

For å unngå alvorlige langtidsskader på helse og miljø er det viktig å stanse bruk og utslipp av prioritetslistestoffene.

Nye stoffer vurderes kontinuerlig

Miljødirektoratet vurderer kontinuerlig om nye stoffer skal foreslås på prioritetslista. Formelt skjer listing av nye stoffer via statsbudsjettet, som legges fram av regjeringen hver høst.

Prioritetslista ble første gang presentert i 1997, og ble sist oppdatert 1. januar 2024. Da ble Bisfenol S, Bisfenol F, Bisfenol AF, Galaxolid, DBDPE, og Melamin  lagt til. Lista inneholder nå 81 stoffer og stoffgrupper.

Kjemiske stoffer og stoffgrupper som oppfyller ett eller flere av de fire følgende kriteriene, omfattes av det nasjonale målet om vesentlige reduksjoner:

  • lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer og som a) har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b) er svært giftige i miljøet (PBT-stoffer).
  • svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer, uten krav til kjente giftvirkninger (vPvB-stoffer)
  • stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring
  • andre stoffer som gir tilsvarende grunn til bekymring, for eksempel hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller 

Kriteriesettet som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres, er basert på internasjonalt arbeid og er de samme som i EUs kjemikalieforordning REACH (vedlegg XIII).

1

2

3

4

P+B+Th og/eller Tm

vP+vB

Oppfangingskriterier

Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som  har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet.

Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).

Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring.  

Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

For disse kriteriesettene er det gitt følgende definisjoner:

Kriterie

 

Definert ved

Lite nedbrytbart 

P

Én av følgende:
1) Ferskvann: halveringstid > 40 dager
2) Marint vann : halveringstid > 60 dager
3) Sediment, ferskvann: halveringstid > 120 dager
4) Sediment, marint: halveringstid > 180 dager
5) Jord: halveringstid >120 dager

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Bioakkumulerende

B

BCF > 2000

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Alvorlige langtidsvirkninger på helse 

Th

En av følgende: 

1) Kreftfremkallende (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H350 eller H350i 
2) Arvestoffskadelig (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H340
3) Reproduksjonsskadelig (kategori 1A, 1B eller 2), dvs. klassifisert med H360 eller H361
4) Kronisk toksisitet: (STOT RE: kategori 1 eller 2), dvs. klassifisert med H372 eller H373

Svært giftige i miljøet

Tm

En av følgende:
1) Svært høy kronisk giftighet for akvatisk organismer: NOEC (akvatisk, kronisk) < 0,01 mg/l
2) Stoffer som er tilstrekkelig  dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Svært lite nedbrytbart

vP

En av følgende:
1) Ferskvann og marint: halveringstid > 60 dager
2) Sediment, ferskvann eller marint: halveringstid > 180 dager
3) Jord: halveringstid >180 dager

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Svært bioakkumulerende

vB

BCF > 5000

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Oppfangingskriterier

 

En av følgende:
1) Metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
2) Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller f.eks. i morsmelk i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring.
3) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser.

* Testresultater som viser potensiale for henholdsvis lav nedbrytbarhet, giftighet og bioakkumulering kan benyttes dersom tester av høyere kvalitet mangler: a ) potensiell lav nedbrytbarhet: tilfredsstiller ikke kriteriene for "ready" eller "inherent" nedbrytbarhet (OECD 301,302 eller 306) og b) potensiell høy kronisk akvatisk giftighet: L(E)C50 i korttidstest <0,1 mg/l.

Prioriterte stoffer

lenkeliste til stoffsidene

Miljødirektoratets ansvar og rolle

Nasjonale miljøstyresmakter jobbar med å avgrense eller forby bruken og utslepp av desse stoffa. Miljødirektoratet vurderer kontinuerleg om nye stoff skal foreslåast på prioritetslista.

Stoff som oppfyller kriteria for persistens, bioakkumulering og giftigheit (PBT/vPvB-kriteria) og tilsvarande bekymring blir tekne inn på lista. Formelt blir det vedteke nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlinga i Stortinget. Vi stiller strenge krav og fører tilsyn med verksemder som må bruke og har utslepp av stoff som står på prioritetslista.

Styresmaktene jobbar heile tida med å vurdere korleis kjemiske stoff påverkar helsa vår og miljøet. Miljødirektoratet arbeider aktivt nasjonalt og internasjonalt for regulering av desse stoffa.

Verksemda sine plikter

Alle verksemder som må søke om løyve til forureining, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslepp av stoff på prioritetslista.

Verksemder som får løyve til å forureine må:

  • overhalde vilkår for utslepp av prioriterte stoff som blir sette i løyvet
  • rapportere utslepp av stoff på prioritetslista til Miljødirektoratet

Alle verksemder som produserer, omset, importerer eller bruker helse- og miljøskadelege stoff:

  • er ansvarlege for å overhalde krava i kjemikalieregelverket
  • skal vise varsemd og treffe risikoreduserande tiltak for å førebygge skadar på helse og/eller miljø (varsemdplikta)

Verksemder som bruker farlege kjemikalium er pliktige til å vurdere om det finst alternative stoff (substitusjon).

Veiledere

lenker?

Regelverk

lenker?

Nyttige lenker

Nasjonalt mål