Oppdrettslaks er en betydelig inntekstkilde for Norge og er den nest største bidragsyteren til den norske økonomien etter fossile brensel. Men rømt oppdrettslaks og lakselus truer den ville laksen, og kan påvirke dem så sterkt at de kan bli kritisk truet, eller gå tapt. Rømt oppdrettslaks påvirker villaksen ved:

• genetisk innkrysning
• økt smittepress fra lakselus
• infeksjoner
• konkurranse om gyteplass, skjulmuligheter og mat

Norske myndigheter jobber derfor sammen med flere forskningsmiljøer for å ta vare på de ville laksestammene. 

• Temaside laks (lenke)

Rundt 190 000 oppdrettslaks rømmer hvert år

Innsiget av villaks til norskekysten er på rundt 500 000 laks, og hvert år oppdrettes det omtrent 400 millioner laks og regnbueørret i Norge. Andelen oppdrettsfisk er altså mye høyere enn andelen villaks. Noen av oppdrettslaksene rømmer fra oppdrettsanleggene. 

Det er derfor viktig at oppdretterne melder fra til Fiskeridirektoratet hvis de har mistanke om rømming. De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt rapportert om rundt 190 000 rømte oppdrettslaks hvert år. 

Det er sannsynlig at antallet rømte oppdrettslaks er høyere enn det som rapporteres til Fiskeridirektoratet. Det er beregnet at 1–2 millioner oppdrettslaks rømte hvert år i perioden 2005 til 2011.

Gener fra oppdrettslaks er overført til minst 150 villaksbestander

I en undersøkelse fant forskere at 150 av 225 villaksbestander hadde genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks. Rundt 37 prosent av disse hadde dårlig eller svært dårlig genetisk kvalitet. Analysene er gjennomført av Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet.

Mest rømt laks i Hordaland

Innslaget av rømt oppdrettsfisk i naturen er størst i områder med mye oppdrett. Hordaland har den høyeste tettheten av oppdrettsanlegg her i landet, og den høyeste andelen rømt laks i elvene.

Dette ser du i kartet under, der det er mange røde og gule sirkler i Hordaland. De røde og gule sirklene betyr at det er henholdvis høyt og middels innslag av rømt oppdrettslaks i elvene. 

Hindre rømming, overvåke og teste

I Norge er det et mål å bevare laksebestandenes genetiske integritet og variasjon. Disse målene kan ikke nås med de nivåene av rømt oppdrettslaks overvåking antyder for noen vassdrag de senere årene (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2020).

Andelen rømt oppdrettslaks er ifølge VRL fortsatt på et så høyt nivå i noen vassdrag at det er nødvendig å forsterke tiltakene ytterligere for å redusere rømminger og gyting av rømt oppdrettslaks i elvene.

Tiltak for å hindre rømming

Fiskeriforvaltningen har ansvar for tiltak som skal redusere sannsynligheten for at oppdrettslaksen rømmer, og tiltak for å begrense skadeomfanget når det skjer.

For å redusere sannsynligheten for rømming er det blant annet krav til den tekniske standarden på oppdrettsanleggene, og krav til internkontroll.

Når oppdrettslaks rømmer setter Fiskeridirektoratet og næringen i gang en rekke tiltak for å hindre innkrysning av oppdrettsfisk i ville laksefiskbestander. Utfisking av rømt oppdrettsfisk er et slikt tiltak. 

Testing av stamfisk

Miljødirektoratet har ansvar for at all potensiell stamfisk testes før de eventuelt godkjennes til bruk i kultivering. Dette gjøres for å unngå at laks med opphav fra oppdrettsfisk brukes som stamfisk i kultiveringsarbeidet.