Ledelseskommentar årsregnskapet 2024

Formål

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.

Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har i 764 faste stillinger fordelt på våre tre kontorer i Trondheim, Oslo og Svolvær, og ved Statens naturoppsyn (SNO) som er lokalisert i alle landets fylker.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er å skaffe og formidle miljøinformasjon, utøve og iverksette forvaltningsmyndighet, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, gi faglige råd og delta i internasjonalt miljøarbeid.

Miljødirektoratet fører regnskap etter kontantprinsippet, slik det kommer frem i prinsippnoten til årsregnskapet.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet, og retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet. Regnskapet gir et dekkende bilde av Miljødirektoratets disponible midler, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurderinger av vesentlige forhold

I 2024 har Miljødirektoratet disponert tildelinger på utgiftssiden, over kap. 1420 og 1425 på 11,4 mrd. kroner. I tillegg har direktoratet mottatt tildelinger over kap. 1400, 1410 og 1482 (Klima- og miljødepartementet) på til sammen 497,5 mill. kroner, og tildeling over kap. 1140 og 1141 (Landbruks- og matdepartementet) på 84 mill. kroner.

Vi har også mottatt en tildeling over Kommunal og næringsdepartementets kapittel på 1,9 mill. kroner. Samlet er disponible midler økt med nesten 3,7 mrd. kroner/ 45 prosent fra 2023. Økte utgifter til CO2- kompensasjon for industrien utgjør 2,5 mrd. av økningen.

Artskontorapporteringen viser netto rapporterte utgifter til drift og investeringer (eksklusive utbetalinger av tilskudd) tilsvarende 2,54 mrd. kroner i 2024.

Utgifter til tjenestekjøp knyttet til drift og ulike fagprosjekter som Miljødirektoratet er ansvarlig for utgjør om lag 956 mill. kroner.

Investerings- og finansutgifter utgjør til sammen 819,8 mill. kroner, og er i hovedsak knyttet til statlig erverv av friluftsområder, fylkesvise verneplaner, nytt vern, nasjonalparker, skogvern og marint vern.

Utgifter til lønn, sosiale utgifter og andre ytelser utgjorde 720,1 mill. kroner etter fratrekk av sykepengerefusjoner og andre offentlige refusjoner.

Regnskapsført på kapittel 1420 post 01 er 881,1 mill. kroner. Justert for merinntektsfullmakt viser posten et mindreforbruk på 42,4 mill. kroner, tilsvarende 4,6 prosent av disponible midler. En vesentlig årsak til mindreforbruket er at lønnsoppgjøret for 2024 ikke blir utbetalt før 2025, i tillegg til vakanser på lønn, og forskjøvet utbetalingstidspunkt for driftskostnader. Knappere driftsrammer som følge av lønns- og prisstigning i flere år har vært høyere enn det som kompenseres på rammen og økende kostnader til digitalisering og sikkerhet, innebærer at Miljødirektoratet kontinuerlig jobber med å effektivisere egen drift, tilpasse bemanningen og omstille organisasjonen.

Kap. 1420 post 23 dekker utgifter til gebyrfinansiert virksomhet, og utgifter ved oppdrag finansiert av andre instanser. Miljødirektoratet har regnskapsført 167,3 mill. kroner, mens statsforvalterne har regnskapsført 52,7 mill. kroner på posten. Korrigert for merinntektsfullmakter er samlet mindreforbruk på posten 2,5 mill. kroner. Mindreforbruket er i stor grad knyttet til lavere tilsynsaktivitet og forsinket fakturering av noen inntekter, mens merinntektene i stor grad er knyttet til økt konsesjonsbehandling og internasjonale oppdrag.

Kap. 1420 post 21 dekker utgifter knyttet til tiltaksrettede forvaltningsoppgaver. Av disponible midler på 659,8 mill. kroner har posten et mindreforbruk på 17,7 mill. kroner, tilsvarende 2,7 prosent. Årsaken til mindreforbruket er en kombinasjon av forsinkelser i arbeid hos Statsforvalter og hos nasjonalpark- og verneområdestyrene, i tillegg til redusert framdrift i enkeltprosjekter og forskyvninger i utbetalingstidspunkt.

Miljødirektoratet disponerer betydelige beløp til tiltak i verneområder og sikring av friluftsområder, fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, nasjonalparker, skogvern og marint vern. Disponible midler på postene, inklusive overføringer fra 2023, utgjør til sammen 1,32 mrd. kroner, der tiltak i verneområder utgjør 186,1 mill. kroner og midler til skogvern utgjør 1,08 mrd. kroner.

I 2024 har Miljødirektoratet regnskapsført 855,4 mill. kroner på disse postene, mens statsforvalterne har brukt 139,8 mill. kroner. I sum er 76 prosent av disponible midler i 2024 benyttet. Det er en nedgang på 17 prosentpoeng fra 2023. Mindreforbruket på postene skyldes i hovedsak en ekstra tildeling av 270 mill. kroner til skogvern som kom så sent på året at det ikke var mulig å benytte tildelingen i 2024. Videre er det forsinkelser og utsettelser i sikring av friluftslivsområder, blant annet som følge av endringer i kommunenes investeringsplaner, og forsinkelser i gjennomføring av naturrestaureringstiltak som følge av kapasitetsutfordringer.

Miljødirektoratet hadde i 2024 en bevilgning på 170,3 mill. kroner (inkl. overføringer fra 2023) til undersøkelser og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn på land og bunn i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer, i tillegg til en fullmakt til å inngå forpliktelser for utbetaling i senere år på 16,3 mill. kroner. Av samlet bevilgning ble det utbetalt 97,9 mill. kroner. 64,5 mill. kroner er benyttet til oppryddingstiltak i Hammerfest og Bergen, og 33,4 mill. kroner er benyttet til øvrige prosjekter knyttet til forurenset sjøbunn og forurenset grunn. At oppryddingspostene har et mindreforbruk på 72,4 mill. kroner skyldes forsinket fremdrift og utsettelser, reduserte kostnader og avlysninger i enkeltprosjekter. Kostnadene til de store oppryddingsprosjektene i Hammerfest og Bergen ble nesten 34 mill. kroner lavere enn først estimert.

Miljødirektoratet disponerer nesten 8,1 mrd. kroner over en rekke tilskuddsposter (i tillegg til tilskuddspostene knyttet til oppryddingsformål) på kap. 1420. De største tilskuddspostene er

• post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning
• post 72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt (overslagsbevilgning)
• post 74 CO2- kompensasjonsordning for industrien (overslagsbevilgning)
• post 75 Utbetaling av pant for bilvrak (overslagsbevilgning)
• post 76 Refusjonsordninger (overslagsbevilgning)
• post 78 Tilskudd til friluftsformål
• post 80 Tiltak for å ta vare på natur
• post 85 Naturinformasjonssenter

Miljødirektoratet har gitt tilskudd for 7,3 mrd. kroner over kap. 1420, mens Statsforvalteren har gitt tilskudd for 286,7 mill. kroner. I tillegg har Skatteetaten, som administrerer bilvrakordningen, utbetalt 330 mill. kroner.

Miljødirektoratet disponerer 16,7 mill. kroner over kap. 1425 Fisketiltak. Midlene er i hovedsak tilskuddsmidler, og finansieres ved avgifter på fiske. Midlene er nesten fullt ut benyttet, og Miljødirektoratet og Statsforvalteren har gitt tilskudd for henholdsvis 7,4 mill. kroner og 9 mill. kroner.

Se note B for nærmere beregning av overføringer og andre etaters belastninger på Miljødirektoratets kapitler og poster.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen reviderer årsregnskapet for Miljødirektoratet. Resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning innen 1. mai 2025. Denne vil bli publisert på Miljødirektoratets hjemmesider når den foreligger.

Trondheim, 30. april 2025

Hilde Singsaas
Direktør i Miljødirektoratet

Prinsippnote til årsregnskapet 

Årsregnskapet for Miljødirektoratet er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2024 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.  

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:   

1. Regnskapet følger kalenderåret  
2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret  
3. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet  
4. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp  

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene korresponderer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.  

Miljødirektoratet er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år. 

Bevilgningsrapporteringen 

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet.  

Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som Miljødirektoratet har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som Miljødirektoratet har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva direktoratet har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser Miljødirektoratet står oppført med i statens kapitalregnskap. 

Eventuelle mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet og vises i kolonnen for regnskap.  

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra direktoratet selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsrapporteringen. 

Artskontorapporteringen  

Oppstillingen av artskontorapporeringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall Miljødirektoratet har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Miljødirektoratet har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.  

Regnskapstall i bevilgnings- og artskontorapportering med noter viser regnskapstall rapportert til statsregnskapet. I tillegg viser note 9 til artskontorapporteringen "Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen" bokførte tall fra Miljødirektoratets kontospesifikasjon i kolonnen "Spesifisering av bokført avregning med statskassen". Noten viser forskjellen mellom beløp virksomheten har bokført på eiendels- og gjeldskontoer i virksomhetens kontospesifikasjon (herunder saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp virksomheten har rapportert som fordringer og gjeld til statsregnskapet og som inngår i mellomværendet med statskassen.

Miljødirektoratet har innrettet bokføringen slik at den følger kravene i bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette innebærer at alle opplysninger om transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er nødvendige for å utarbeide pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 4.4.3, er bokført. Bestemmelsene krever blant annet utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at salgs- og kjøpstransaksjoner bokføres i kontospesifikasjonen på et tidligere tidspunkt enn de rapporteres til statsregnskapet, og innebærer kundefordringer og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.