|
Tverrgående
|
P1
|
Miljødata og kunnskapssynteser
Miljødata og kunnskapssynteser brukes nå mer effektivt som et felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer, men det er fremdeles stort potensial for bedre samordning av kunnskapsinnhenting og bruk. Gjennom overvåknings– og kartleggingsprogrammer dekker vi godt kunnskapsbehovene, men fremover vil vi styrke kapasiteten til å analysere, publisere og tilgjengeliggjøre resultatene av disse dataene i større grad.
|
|
P2
|
Sirkulær økonomi
Virkemidlene er videreutviklet for å fremme sirkulær økonomi, men det er fortsatt en lang vei å gå før Norges økonomi blir sirkulær. Fremover må vi fokusere på å styrke kapasiteten til å gjennomføre komplekse regelverk på området.
|
|
P3
|
Kommuner og arealforvaltning
Mange kommuner har blitt mer bevisste på å ta vare på naturarealene sine, men det gjenstår mye på nasjonalt nivå for å innfri ambisjonen i prioriteringen. Det er nødvendig med sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene, styrket veiledning og virkemidler, samt økt bevisstgjøring om konsekvensene av den pågående bit-for-bit nedbyggingen.
|
|
P4
|
Sikkerhet og beredskap
Vi jobber systematisk med sikkerhet- og beredskap og har oppdatert våre planer, rollebeskrivelser og ansvarsfordeling for å styrke beredskapen vår. Vi har hatt til dels stor turnover på dette området og arbeidsmarkedet er krevende. Vi har derfor engasjert ekstern bistand gjennom året til å forbedre vår evne til å avdekke og håndtere hendelser, og for å øke robustheten.
|
|
P5
|
Data og teknologi i miljøforvaltning
Avstanden til måloppnåelsen er stor fordi vi har kapasitetsutfordringer på å møte behovet vi har for å modernisere, forvalte og utvikle nye digitale løsninger. Vi har styrket egne ansatte på digitalisering, men vi har fortsatt ikke tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere behovet for digitalisering som er en kritisk forutsetning for å effektivisere miljøforvaltningen og møte de stadig økende kravene fra EU, håndtere miljødata mer effektivt, utvikle naturregnskap og styrke samordningen av klimatilpasningstiltak. Vi har forbedret vår evne til å hente ut informasjon, og vi jobber med å utvikle kompetanse og finne egnede bruksområder for kunstig intelligens, samtidig som vi utvikler en data- og analyseplattform som gir våre saksbehandlere effektiv tilgang til relevante datasett.
|
|
P6
|
Miljøkriminalitet og regelverksetterlevelse
Arbeidet mot miljøkriminalitet er styrket innenfor de rammene vi har til rådighet, men vi må fremover sikre ressurser til risikobasert innsats, langsiktig tilstedeværelse og samarbeid med andre myndigheter. For å forebygge og øke etterlevelsen av miljøregelverket, må vi prioritere målrettet informasjon og veiledning.
|
|
P7
|
Bærekraftig finans og bærekraftsrapportering
Direktoratet har etablert en nettside med informasjon og lenker til relevante ressurser og levert på flere oppdrag fra departementet. For at vi skal oppnå ambisjonen i prioriteringen og innfri forventningene hos andre offentlige aktører, trenger vi å styrke vår kunnskap og kapasitet ytterligere for å dekke veiledningsbehovet.
|
|
P8
|
Miljøforvaltningskompetanse internasjonalt
Vi styrker miljøforvaltningskompetansen i utvalgte land.
|
|
P9
|
Sammenheng mellom klima og natur
Vurderinger av klima og natur, og sammenhengen mellom dem på tvers av miljøforvaltningen, er tydelig i flere av våre leveranser og gir viktige bidrag til samfunnsdebatten. Vi jobber godt med å nå prioriteringen, men det er behov for kontinuerlig bevisstgjøring for å sikre dette i en situasjon med knappe ressurser.
|
|
P10
|
Gjennomføre EØS-regelverk
Vi er i gang med å øke sannsynligheten for rettidig og effektiv gjennomføring av EØS-relevant regelverk, og vi er bedre rigget for å medvirke tidlig, men det er fortsatt betydelig risiko for at vi ikke når målene i denne prioriteringen. Håndtering av den store mengden nye oppgaver er fortsatt en betydelig utfordring for oss, og det tverrsektorielle aspektet i den grønne given legger press på norsk forvaltning som i stor grad jobber sektorinndelt. Manglende overordnet styring og koordinering av EØS-saker i Norge gjør at nødvendige avklaringer på overordnet nivå uteblir, slik at Norge ikke får medvirket i EUs regelverksprosess og gjennomføringsarbeidet forsinkes. I sum innebærer dette at etterslepet for innlemmelse av EØS-relevant regelverk på våre ansvarsområder vil øke.
|
|
Oppdrag
Av 14 oppdrag blir seks levert til avtalt frist, seks er levert etter frist og to har frist i 2025.
|
|
Naturmangfold
|
Mål
|
1.1 Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
Statusen i norske økosystemer er middels god, med unntak av hav og fjell som har god status.
|
|
1.2 Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres
Tilstanden og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper er spikende, men generelt ikke god nok til at målet nås.
|
|
1.3 Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner
Målet kan nås, men progresjonen for vern av skog og hav- og kyst er lav.
|
|
P11
|
Økosystembasert forvaltning på land
Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning på land er forbedret, men vi har fremdeles et godt stykke igjen for å kunne innfri prioriteringen. For å få tilstrekkelig kunnskap om utvikling av utbredelse og tilstand i økosystemer må vi ha tilstrekkelig grunnlagsdata. Fremover vil vi jobbe systematisk for å fylle identifiserte kunnskapshull. Det er særlig mangler for de marine klassene, våtmark, kulturlandskap og åpent lavland.
|
|
P12
|
Naturregnskap
Vi er i rute med å forberede et nasjonalt naturregnskap i 2026, i tråd med internasjonale standarder og forpliktelser. For å sikre forvaltningsnytte og sammenheng mellom naturregnskap på ulike nivåer utvikler vi et grunnkart for naturregnskap og legger vekt på dialog med relevante brukere og kunnskap om brukerbehov. Vi har ennå ikke publisert veiledning for føring av kommunale og prosjektspesifikke naturregnskap, og vi ser at tilrettelegging og formidling fra direktoratet av både eksisterende og nye data peker seg ut som stadig mer sentralt for kommunale naturregnskap. Signalene om økte bevilgninger fra 2025 har gjort det mulig å planlegge nye tiltak for å styrke datagrunnlaget for naturregnskap på ulike nivå. Vi opplever samtidig at forventningene og behovene der ute er store, og vi vil i 2025 prioritere å utvikle målbilder for å tydeliggjøre hva som kan publiseres i 2026.
|
|
P13
|
Bevaring og restaurering av havarealer
Det er fortsatt betydelig avstand til ambisjonen i prioriteringen om at bevaring og restaurering er fullt ut ivaretatt i utvikling av en samlet forvaltning av arealene til havs. Videre samarbeid på tvers av sektorene, både med bevaring og med forslag til områder for marint vern til havs, er viktig for å nå ambisjonen.
|
|
P14
|
Representativt vern av natur
Nye verneområder gir et mer representativt vern, men det er betydelig avstand fra målet, og den er størst for marine områder, skog og pressområder i Sør-Norge. Fremdrift i skogvernet avhenger i stor grad av budsjettmessige forutsetninger. For å nå prioriteringen for øvrig natur er det behov for en større lokalpolitisk vilje til å prioritere arealer hvor naturen blir sikret, og tilstrekkelig kapasitet hos statsforvalter til å gjennomføre verneprosesser.
|
|
P15
|
Forbedre forvaltning av verneverdiene
Gjennom en rekke skjøtsels-, restaurerings- og kanaliseringstiltak er tilstanden til verneverdiene i mange områder bedret. For å sikre god måloppnåelse må vi likevel styrke kapasiteten hos statsforvalteren og SNO ytterligere og utvikle og ta i bruk flere effektive virkemidler i møte med økte oppgaver som følge av klimaendringer og ytterlige vern. Vi trenger også å utvikle bedre systemer for å overvåke utviklingen i verneområdene.
|
|
Andre forhold
Bestandssituasjonen for vill atlantisk laks er stadig mer kritisk, og klimaendringer sammen med annen menneskeskapt påvirkning fører til økende uforutsigbarhet, lavere høstbart overskudd og behov for strengere fiskerestriksjoner.
Vi står overfor økt arbeidsmengde knyttet til implementeringen av EUs avskogingsforordning (EUDR), som vil kreve betydelig økt tilsynskapasitet og bemanning.
Innen marine næringer gir vi faglig bistand til strategisk konsekvensutredning (SKU) for havvind, særlig knyttet til sjøfugl, bunnsamfunn og forurensning, men fraværet av en formalisert direktoratsgruppe utfordrer prosessen. Vi gir også miljøfaglige innspill til mineralutvinning på havbunnen, men uklare rammer gjør det krevende å målrette innsatsen for kunnskapsinnhenting og miljøkrav.
|
|
Oppdrag
Av 47 oppdrag blir 29 levert til avtalt frist, åtte er/blir levert etter frist, tre avventer avklaring fra KLD, tre blir ikke levert i 2024 pga. forsinkelser hos oss og fire blir ikke levert i år siden fristen er i 2025/2026.
|
|
Friluftsliv
|
Mål
|
3.1 Friluftslivets posisjon skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftsaktivitet for alle
Andelen som utøver friluftsliv er høyt, og friluftslivets posisjon vurderes som god. Manglende tilgang til arealer bidrar til at målet ikke nås.
|
|
3.2 Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge
Barn og unges deltakelse i friluftsaktiviteter er god, men under halvparten av skolene og barnehagene har trygg tilgang til nærturterreng.
|
|
P16
|
Bedre tilgang til attraktive friluftsområder
Hovedårsak til avstand til mål er økt press på arealer og økt trykk fra naturbasert reiseliv. For å sikre bedre tilgang til attraktive friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder, må vi styrke veiledningen til kommunene, utvikle økonomiske virkemidler, formidle kunnskap inn i planprosesser, bidra til sikring av områder og målrette informasjon om allemannsretten.
|
|
|
Oppdrag
Av seks oppdrag er et levert til avtalt frist, to er levert etter frist og tre har frist i 2025.
|
|
Forurensning
|
Mål
|
4.1 Forurensning skal ikke skade helse og miljø
Utviklingen vurderes som positiv, men fortsatt gjenstår mye arbeid.
|
|
4.2 Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista stanses
Utviklingen er positiv, men fortsatt gjenstår mye arbeid med å redusere bruk og utslipp. Vi mangler mye kunnskap om mange stoffer.
|
|
4.3 Utviklingen i mengden avfall skal være lavere enn den økonomiske veksten
Målet er ikke nådd, selv om BNP steg mer enn avfallsmengden fra 2020 til 2022.
|
|
4.4 Materialgjenvinningen av avfall skal øke
Utviklingen er flat, men tallene er usikre.
|
|
4.6 Å sikre trygg luft: Årsmiddel PM10: 20 μg/m3 Årsmiddel PM2,5: 8 μg/m3 Årsmiddel NO2: 30 μg/m3
Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, men målet om trygg luft er fortsatt ikke oppfylt overalt.
|
|
4.7 Støyplager skal reduseres med 10 prosent innen 2020, sammenliknet med 1999.
Utviklingen i støyplageindeksen er positiv, men det er usikkert om målet nås. Målet om å redusere innendørs støy med 30 pst innen 2020, vil ikke nås.
|
|
P17
|
Regulere kjemikalier og miljøgifter
Selv om reguleringen av kjemikalier og miljøgifter globalt, i EU og nasjonalt stadig forbedres, er svært mange kjemikalier på markedet fremdeles utilstrekkelig regulert. For å oppnå best mulig effekt bør vi prioritere de mest effektive reguleringene og fokusere på å regulere stoffgrupper fremfor enkeltstoffer.
|
|
P18
|
Tiltak mot eutrofiering
Det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert. For å få bukt med eutrofiproblemene er det avgjørende å få på plass og gjennomføre en ny og forsterket gjødselbruksforskrift. Statsforvalteren må stille strengere krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen. 16 kommuner har fått pålegg om å utrede nitrogenfjerning, og det må stilles krav om nitrogenfjerning for større avløpsanlegg og industrivirksomheter i nedbørsfeltet til Oslofjorden i tråd med avløpsdirektivet og industriutslippsdirektivet (IED).
|
|
P19
|
Ombruk og materialgjenvinning av avfall
Vi er fortsatt langt unna å nå EUs bindende mål om økt ombruk og materialgjenvinning av avfall, selv om vi forventer en viss økning på grunn av nye krav til kommuner og næringsliv. For å nå målene er det behov for flere virkemidler og å sikre at kommuner og næringsliv etterlever eksisterende krav.
|
|
P20
|
Plastforurensning og reguleringstiltak
Plastforurensning blir stadig bedre regulert, men for å nå målet blir internasjonale og globale avtaler viktig, fremme en sirkulær økonomi og innføre strengere reguleringer. Økende kunnskap om skadelige stoffer understreker behovet for umiddelbar handling. Vi er på rett vei, men arbeidet er tids- og ressurskrevende og vil måtte fortsette i mange år framover.
|
|
P21
|
Øke kunnskap om marin forsøpling
Kunnskapen om marin forsøpling er styrket.
|
|
P22
|
Samordne opprydding av marin forsøpling
Samordningen av arbeidet med opprydding av marin forsøpling har blitt styrket. Særlig gjennom informasjonsdeling i råd og forum som jobber med opprydding av marin forsøpling. Evaluering av Statlig samhandlingsråd og Nasjonalt samhandlingsforum er gjennomført og det er besluttet å slå sammen disse fra 2025.
|
|
Andre forhold
EUs grønne giv og revidering av regelverk på forurensningsområdet gir skjerpede miljøkrav, som medfører økte oppgaver både hos oss og statsforvalterne knyttet til oppfølging, gjennomføring og veiledning. Vi jobber aktivt sammen med embetene for å effektivisere og prioritere arbeidet vårt slik at vi frigjør kapasitet til å gjennomføre nye, endrede og økte oppgaver.
|
|
Oppdrag
Av 28 oppdrag er 15 levert til avtalt frist, fem er levert etter frist, fire mangler avklaring fra KLD, en ble ikke levert i 2024 pga. kapasitetsutfordringer hos oss og tre har utsatt frist til i 2025.
|
|
Klima
|
Mål
|
5.1 Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990
Nasjonale tiltak og fleksible mekanismer er tilstrekkelige til at Norge overholdt sin utslippsforpliktelse
|
|
5.2 Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse om å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990
Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU.
|
|
5.3 Norge skal være klimanøytralt i 2030
Målet kan oppnås gjennom EUs kvotesystem, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak.
|
|
5.4 Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050
Norge har kuttet ni prosent av klimagassutslippene siden 1990. Det er en lang vei å gå før vi er et lavutslippssamfunn
|
|
5.5 Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling
Avskogingen av verdens regnskoger skjer fortsatt i et tempo som innebærer at målene er langt unna å nås.
|
|
5.6 Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene
Klimatilpasningsarbeidet er godt i gang, men utfordringene vi står overfor er store.
|
|
P23
|
Redusere utslipp og langsiktig klimapolitikk
Utslippene er redusert med ni prosent siden 1990 og det er en lang vei fram for å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippskutt i det tempoet som er nødvendig for langsiktig omstilling vil kreve en betydelig styrking av klimapolitikken og en rekke nye virkemidler i årene framover. Det årlige opptaket i skog- og arealbrukssektoren har vært nedadgående de siste årene. Vi fortsetter å utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemidler.
|
|
P24
|
Kunnskapsgrunnlag for klimatiltak
Den årlige Klimatiltak i Norge-rapporten har etablert seg som en helhetlig og god analyse som vi leverer som underlag for klimastatus og -plan (KSP). Vi har også levert flere utredninger av sentrale virkemidler. Det er fortsatt behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og kompetansen på effektberegninger av klimavirkemidler.
|
|
P25
|
Samordne klimatilpasningstiltak
For å sikre effektiv samordning av innsats slik at Norge er forberedt på konsekvenser av klimaendringene, er det etablert et godt samarbeid på tvers av sektorer. Det er fortsatt behov for bedre samordning, mer systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivå og i alle sektorer for å nå ambisjonen.
|
|
P26
|
Implementere "Klar for 55"
Vi er i rute med å oppfylle prioriteringene i “Klar for 55” for regelverk hvor det er avklart at vi har ansvar. Forsinkede avklaringer om ansvarsfordeling eller EØS-relevans for annet regelverk kan føre til at vi ikke klarer å innfri prioriteringene på de områdene dette gjelder.
|
|
P27
|
Kommunenes rolle i klimaarbeidet
Kommunene tar i større grad hensyn til viktige klimainteresser i sin forvaltning. For at kommunene skal bidra vesentlig til utslippskutt er det nødvendig med sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene, samt økt støtte og veiledning.
|
|
Andre forhold
Implementering av EU Green Deal på klimaområdet, spesielt klimakvotesystem for maritim næring og ETS2, har medført omdisponering av ressurser. Vi har klart å levere på de fleste oppgavene i tildelingsbrevet og instruksen, men den harde prioriteringen har tappet ressurser på en del områder, spesielt på rådgivningsområder og kvotearbeidet for industri. Framover ser vi at blant annet at arbeidet med CBAM og CCS også vil være utviklingsområder utover prioriteringene, som vil kreve økt ressursinnsats.
|
|
Oppdrag
Av 49 oppdrag er 27 levert til avtalt frist, fire er levert etter frist, fem mangler avklaring fra KLD, en er ikke levert i 2024 pga. kapasitetsutfordringer hos oss og 12 oppdrag har utsatt frist til 2025/2026.
|
|
Polarområdene
|
Mål
|
6.1 Omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard skal opprettholdes
Status og utvikling for urørt og vernet natur på Svalbard viser at de villmarksprega områdene på Svalbard holdes ved lag.
|
|
6.2 Naturmangfoldet på Svalbard skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet
Siden 1596 har Svalbard vært utsatt for lokale aktiviteter som kan påvirke naturmangfoldet, blant annet høsting, motorisert ferdsel og turisme.
|
|
6.4 Negativ menneskelig påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres
Målet omfatter Arktis og Antarktis. Indikatorene dekker bare klimaendringer i Arktis. Vi kan derfor ikke gi en samlet vurdering av målet.
|
|
P28
|
Miljøpåvirkning og klimatilpasning i Arktis og Svalbard
Den store driveren for belastning på miljøet i Arktis inkludert Svalbard er klimaendringer. Vi jobber kontinuerlig med sikte på å redusere lokal påvirkning og ta høyde for de raske klimaendringene, for å redusere den samlede belastningen på miljøet.
|
|
Oppdrag
Av 7 oppdrag er 6 levert til avtalt frist og 1 er levert etter frist.
|
