Miljødirektoratets årsrapport for 2024
Friluftsliv
Nasjonale klima- og miljømål:
Miljømål 3.1 Friluftslivets posisjon skal ivareta og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftsområder, og stimulering til økt friluftsaktivitet for alle
Status: Andelen som utøver friluftsliv er høy, og friluftslivets posisjon vurderes som god. Manglende tilgang til arealer bidrar til at målet ikke nås.
Følgende prioritering kan knyttes til nasjonalt mål 3.1: P16.
Miljømål 3.2 Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge
Status: Barn og unges deltakelse i friluftslivsaktiviteter er god, men under halvparten av skolene og barnehagene har trygg tilgang til nærturterreng.
Følgende prioritering kan knyttes til nasjonalt mål 3.2: P16.
Norges miljømål om friluftsliv på Miljøstatus.
Relevante bærekraftsmål:
Følger opp klima- og miljømål 3.1 og 3.2.
Hovedårsak til avstand til mål er økt press på arealer og økt trykk fra naturbasert reiseliv. For å sikre bedre tilgang til attraktive friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder, må vi styrke veiledningen til kommunene, utvikle økonomiske virkemidler, formidle kunnskap inn i planprosesser, bidra til sikring av områder og målrette informasjon om allemannsretten.
Miljødirektoratet har i 2024 gjennomført en evaluering av ordningen for "Statlig sikring av friluftslivsområder". Ordningen bidrar til å sikre varig tilgang til viktige friluftslivsområder. Tilgang for flere til strandsone og til by- og tettstedsnære naturområder er prioritert i dette arbeidet. Evalueringen viser at sikringsordningen er sentral i mange kommuners arbeid med å legge til rette for at befolkningen kan utøve friluftsaktivitet, samtidig som evalueringen også foreslår flere forslag til forbedringer. Direktoratet vil jobbe med å følge opp funnene og forslag til tiltak i evalueringen.
Statlige tilskudd til organisasjonenes aktivitetsarbeid, tilrettelegging i de statlig sikrede områdene og til drift av Skjærgårdstjenesten bidrar til god tilrettelegging og ivaretakelse av attraktive friluftslivsområder. Tilskuddsordningen for støtte til juridisk bistand i arbeidet med å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen for kommunene som grenser til Oslofjorden, bidrar til at ulovlige stengsler blir fjernet, at kommunene får hjelp til framføring av kyststier og til oppfølging av ulovlige tiltak. Alle Oslofjord-kommunene har nå benyttet tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen og aktivitetene i Kystsonenettverket for Oslofjorden fører til kompetanseheving i kommunene og stimulerer til økt oppfølging av ulovligheter i strandsonen.
Ferdselsåreprosjektet stimulerer kommunene til å lage planer for friluftslivets ferdselsårer for å identifisere, ivareta og utvikle stier og løyper som er viktige for befolkningen. 278 kommuner er i gang med planarbeidet og 79 har ferdigstilt sine planer. Kartlegging, opparbeiding, skilting og merking av ferdselsårene gjør at flere føler seg trygge i naturen og bidrar til å øke bruken av eksisterende og nye ferdselsårer. Kanalisering av ferdsel er viktig for å ivareta sårbar natur.
Gjennom Stiskulen gir vi veiledning i hvordan ferdselsårer kan etableres på rett plass og vedlikeholdes på en måte som tar hensyn til både natur- og friluftslivsverdier. Vår veiledning for planlegging av friluftslivets ferdselsårer, planlegging av markaområder og kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder gir kommunene verktøy for å ivareta og utvikle attraktive friluftslivsområder for framtida.
Befolkningsvekst, urbanisering og fortetting gir press på arealer. Kommunene som planmyndighet er sentrale i arbeidet med å bedre tilgangen til attraktive friluftslivsområder. Det er ressurskrevende for direktoratet å nå kommunene med veiledning og informasjon for å sikre at kommunene prioriterer systematisk arbeid for å ivareta friluftsliv i planleggingen. Vi opplever likevel at det er en økende bevissthet rundt viktigheten av å ivareta natur og grønne områder, og at vi gjennom våre virkemidler og kommunikasjon er med på å bremse en utvikling som i utgangspunktet er negativ.
Det er viktig å spille kommunene og fylkeskommunene gode gjennom formidling av kunnskap og veiledning. Vi opplever et behov for mer målrettet innsats knytta til hvordan våre tilskuddsordninger og veiledere kan understøtte helhetlig planlegging. Det er også behov for å tette flere kunnskapshull om folks faktiske tilgang til attraktive områder.
Stadig flere naturområder opplever økt besøkstrykk som følge av vekst i det naturbaserte reiselivet, noe som skaper utfordringer i form av slitasje, forsøpling og konflikter. Ansvaret for forvaltning av naturbasert reiseliv er fragmentert og fordelt på flere sektorer. Miljødirektoratets ansvar er knyttet til verneområder og friluftsliv, men andre sektorer må også ta sin del av ansvaret for å redusere negativ påvirkning på naturverdier.
Vi opplever at det er betydelige mangler i hvordan naturbasert reiseliv forvaltes, og dette bør adresseres i en bredere dialog mellom relevante departementer. Særlig er det behov for en tydelig avklaring av ansvarsforhold knyttet til besøksforvaltning, inkludert hvem som har ansvar for planlegging, tilrettelegging og oppfølging av tiltak i sårbare områder. I 2024 har vi ikke hatt kapasitet til å veilede om besøksforvaltning og allemannsretten.
Gjennom aktiv bruk av sosiale medier har vi nådd mange med god informasjon om hvordan folk skal ferdes i naturen og hvilke konsekvenser ferdsel kan ha, men det er allikevel behov for mer målretta kommunikasjon rettet mot allmennheten om hvordan ferdsel kan påvirke sårbar natur, og hva som ligger i både allemannsretten og allemannspliktene.
Styringsparametere under prioritering 16:
16.1 Økt antall kommuner som har en plan for kommunens ferdselsårer for friluftsliv.
16.2 Økt tilgang til grøntområder og strandsonen i og ved byer og tettsteder.
16.3 Økt antall kommuner som er i gang med besøksforvaltning som verktøy i forvaltningen av mye brukte friluftslivsområder.
16.4 God kunnskap om naturvennlig friluftsliv i befolkningen og i kommunene.
