Naturmangfold

Prioriteringen følger opp miljømål 1.1.  

Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning på land er forbedret, men vi har fremdeles et godt stykke igjen for å kunne innfri prioriteringen. For å få tilstrekkelig kunnskap om utvikling av utbredelse og tilstand i økosystemer må vi ha tilstrekkelig grunnlagsdata. Fremover vil vi jobbe systematisk for å fylle identifiserte kunnskapshull. Det er særlig mangler for de marine klassene, våtmark, kulturlandskap og åpent lavland

Kunnskapsgrunnlaget for skog er forbedret gjennom et tett samarbeid med Landbruksdirektoratet, hvor vi har utarbeidet en oversikt over mulige tiltak og virkemidler for å opprettholde eller forbedre den økologiske tilstanden i skog. Denne oversikten er et viktig steg på veien mot å få på plass utredning av nødvendige tiltak. Tiltak og virkemidler er ennå ikke besluttet på politisk nivå, og gjennomføring i og på tvers av sektorer er derfor ikke igangsatt. Fremover er det behov for å tette kunnskapshull, redusere usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget, og innhente enda mer detaljerte grunnlagsdata. Vi har sammen med Landbruksdirektoratet ferdigstilt oppdraget om å kartlegge naturskogen, og en første versjon ble levert til departementene i desember.  

Vi er godt i gang med å dreie innsatsen fra en detaljert utvalgskartlegging til heldekkende nasjonal kartlegging, blant annet gjennom etableringen av et kart over all natur i Norge basert på NiN, hvor vi tar bruk fjernmåling og kunstig intelligens for å øke hastigheten på kartleggingen.

For å vurdere hva som er effektiv ivaretakelse av trua natur i økosystembasert forvaltning, trengs både kunnskap om status og utvikling, men også mer detaljert kunnskap om hvilke tiltak som er gjennomført hvor, hvordan og når. For mange trua arter med lave og fragmenterte bestander kreves mer målretta tiltak over tid for å bygge opp bestandene igjen.

Per i dag har vi ikke et godt kunnskapsgrunnlag eller gode verktøy for å kunne slå fast om vi har effektiv ivaretagelse av truet natur ut fra et økosystemperspektiv. Vi har effektovervåking på enkelte arter og naturtyper. I tillegg vil den digitale tiltaksbasen som er under utvikling bli et nyttig verktøy, ved å gi oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres hvor. Over tid vil den også gi kunnskap om omfang av tiltak, hvilke tiltak som har best effekt og mulighet for å se ulike tiltak i sammenheng.

Detaljert kunnskap om økosystemene og truet natur innhentes gjennom feltkartlegging etter Miljødirektoratets instruks, basert på systemet Natur i Norge (NiN). Artsdatabanken lanserte en ny versjon av NiN (NiN3) i november 2023. Miljødirektoratet vil ta denne versjonen av NiN i bruk så fort Artsdatabanken lanserer ny rødliste for naturtyper som er basert på NiN3 i november 2025, med første feltsesong i 2026 under forutsetning av at den videre utviklingen i regi av Artsdatabanken følger planlagt framdriftsplan.

For å kunne vurdere den økologiske tilstanden i økosystemene på land må vi ha tilstrekkelig detaljerte grunnlagsdata. På nasjonalt og regionalt nivå er det i hovedsak nasjonale, arealrepresentative overvåkingsprogrammer som leverer grunnlagsdata til tilstandsvurderingene, men for å kunne si noe om den økologiske tilstanden på mer lokalt nivå, for eksempel kommunenivå, trengs det data med høyere oppløsning enn det vi har i dag. Det vil da være behov for en satsning på datainnsamling basert på fjernmåling og modellering, i samspill med en satsning på nye bakkesannheter.

For skog, fjell, arktisk tundra, og havområdene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerak har vi datagrunnlag for å vurdere den økologiske tilstanden på nasjonalt og regionalt nivå. For disse økosystemene ble tilstandsvurderinger gjennomført for første gang etter fagsystem for økologisk tilstand i perioden 2020-2023. Dette vil gi kunnskap til det nasjonale naturregnskapet, til rapportering på det nasjonale målet om at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og til arbeid med menyer av tiltak for å opprettholde eller forbedre den økologiske tilstanden.

For våtmark og åpent lavland har vi siden 2022 jobbet for å forsterke faggrunnlaget slik at den økologiske tilstanden også kan vurderes for disse økosystemene. Arbeidet fortsetter i 2025 i form av utvikling av overvåking og indikatorer. Dette vil gjøre at den økologiske tilstanden kan vurderes for våtmark og åpent lavland etter 2025. Naturindeksen vil oppdateres i løpet av året og vil gi ytterligere data til fagsystem for økologisk tilstand. Vi jobber også med å få på plass en datainfrastruktur som vil være en plattform for å få inn og dele data fra tilstandsvurderingene i fagsystemet. Norges Forskningsråd har i 2024 gjort en evaluering av det vitenskapelige grunnlaget for fagsystemet, som vil være et viktig bidrag i den videre utviklingen av fagsystemet.

Selv om vi tar sikte på å gjennomføre tilstandsvurderinger for alle økosystemer etter 2024, vil det fortsatt være mangel på overvåkingsdata, manglende kunnskap om referansetilstander, samt mangel på data om økosystemenes utbredelse. Dette vil gi stor usikkerhet i tilstandsvurderingene for enkelte økosystemer. Feltbasert overvåking er nødvendig, men ressurskrevende. Det er derfor viktig å også ta i bruk innovative metoder, men innhenting og bruk av slike data er et utviklingsarbeid som vil ta tid.

I arbeidet med utvikling av et heldekkende kart over økosystemer i Norge publiserte Miljødirektoratet i februar 2024, i samarbeid med NIBIO, Kartverket og SSB, en testversjon av Grunnkart for bruk i arealregnskap. Målsettingen med dette arbeidet har vært å ha et felles utgangspunkt for alle interessenter som skal lage et arealregnskap -enten det er på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Videreutvikling av kartgrunnlaget vil fortsette i regi av samarbeidspartnerne. I kartet er EUs økosysteminndeling testet ut på eksisterende data. Kartet, og arbeidet med sammenstilling av eksisterende data, har gitt viktig kunnskap om hvor de mest sentrale kunnskapshullene er. Det er særlig mangler og kunnskapshull for de marine klassene, våtmark, kulturlandskap og åpent lavland. Vi må fremover jobbe systematisk for å fylle kunnskapshull i eksisterende kartgrunnlag for å få oversikt over økosystemenes utbredelse og tilstand.

Styringsparametere under prioritering 11:

11.1 Endelig besluttede tiltak med tilhørende virkemidler for å opprettholde eller bedre tilstanden i en differensiert forvaltning av skog blir gjennomført i og på tvers av sektorer.

11.2 Effektiv ivaretakelse av trua natur i økosystembasert forvaltning.

11.3 Faggrunnlaget for å vurdere økologisk tilstand i økosystemene på land gir grunnlag for å vurdere den økologiske tilstanden på regionalt og nasjonalt nivå.

11.4 Sentrale kunnskapshull i et heldekkende kart over økosystemer i Norge er identifisert og blir brukt ved prioritering av ny kunnskapsinnhenting.

Prioriteringen følger opp miljømål 1.1.  

Vi er i rute med å forberede et nasjonalt naturregnskap i 2026, i tråd med internasjonale standarder og forpliktelser. For å sikre forvaltningsnytte og sammenheng mellom naturregnskap på ulike nivåer utvikler vi et grunnkart for naturregnskap og legger vekt på dialog med relevante brukere og kunnskap om brukerbehov. Vi har ennå ikke publisert veiledning for føring av kommunale og prosjektspesifikke naturregnskap, og vi ser at tilrettelegging og formidling fra direktoratet av både eksisterende og nye data peker seg ut som stadig mer sentralt for kommunale naturregnskap. Signalene om økte bevilgninger fra 2025 har gjort det mulig å planlegge nye tiltak for å styrke datagrunnlaget for naturregnskap på ulike nivå. Vi opplever samtidig at forventningene og behovene der ute er store, og vi vil i 2025 prioritere å utvikle målbilder for å tydeliggjøre hva som kan publiseres i 2026.

Vi vurderer at en realistisk ambisjon innen 2026 er å presentere et første nasjonalt naturregnskap med oversikt over økosystemenes arealutbredelse, tilstand og fysisk forsyning og bruk av utvalgte økosystemtjenester på nasjonal og til dels regional skala. Dette vil møte nye rapporteringskrav om naturregnskap i den reviderte EU-forordningen om miljøregnskap.

I tillegg skal naturregnskapet ha god forvaltningsnytte. For å sikre forvaltningsnytte legger vi vekt på dialog med relevante brukere og kunnskap om brukerbehov.

Det er i 2024 lagt et godt grunnlag for videre arbeid med veiledning og tilrettelegging for kommunale og prosjektspesifikke naturregnskap. Vi ser at tilrettelegging og formidling fra direktoratet av både eksisterende og nye data peker seg ut som stadig mer sentrale for kommunale naturregnskap. Med økte bevilgninger i 2025 til arbeidet med naturregnskap, er det mulig å planlegge for nye tiltak for å styrke datagrunnlaget for naturregnskap på ulike nivå. Samtidig er forventningene og behovene store, og det blir viktig å prioritere innsatsen fremover slik at regnskapet gir mest mulig forvaltningsnytte innenfor budsjettrammene vi har til disposisjon. Derfor blir det viktig å utvikle tydelige målbilder i året som kommer for å vise hva som kan publiseres i 2026.

Uttesting av pilotversjonen av et grunnkart for arealregnskap har vært en viktig oppgave i 2024 og det er tatt beslutning om fast produksjon fra høsten 2025. Økosysteminndelingen og arealklassene som grunnkartet inneholder er en forutsetning for enhetlig utvikling av naturregnskap på alle nivåer. God brukermedvirkning i testfasen har gitt et grunnlag for en beslutning om videre ambisjonsnivå og har vært et viktig risikoreduserende tiltak.

Det er stor interesse for tilstandsregnskap på fylkes- og kommunenivå. Systematisert kunnskap om tilstand i økosystemene finnes derimot ikke på slik skala. For å øke forvaltningsnytten av naturregnskapet for regionale og kommunale myndigheter, vurderer vi hvilke eksisterende data som kan benyttes og hvilke nye data som kreves for å kunne lage tilstandsregnskap som har tilstrekkelig geografisk oppløsning. Alternativer til tradisjonell feltkartlegging vurderes også. For tilstandsregnskap på kommunalt og prosjektspesifikt nivå er det viktig å få gjort forventningsavklaringer om hva som er mulig og realistisk på kort sikt.

For regnskap for biofysiske økosystemtjenester finnes det en del modeller og datasett som kan brukes til å produsere regnskaper for i Norge, men det er behov for å utvikle både modeller og etablere et bedre datagrunnlag. 

Vi følger KS sitt utviklingsprosjekt om areal- og naturregnskap i kommunesektoren blant annet for å kartlegge brukerbehov og sikre nødvendig koordinering med utvikling av det nasjonale naturregnskapet. Deltagelsen i KS-prosjektet styrker grunnlaget for vår veiledning om og tilrettelegging for bruk av naturregnskap på kommunalt og regionalt nivå.

God kontakt med miljøer som jobber med utvikling og bruk av prosjektspesifikke naturregnskap er viktig for den veiledningen vi skal utvikle. Her følger vi blant annet arbeid knyttet til fornybar energi og veibygging.

Vi har ikke hatt kapasitet eller tilstrekkelig faglig grunnlag for å publisere konkret veiledning i 2024 om føring av kommunale/regionale og prosjektspesifikke naturregnskap.

Forprosjektet til en pilot for marint naturregnskap i Kystsonen Lofoten er sluttført. Styringsgruppen for Faglig forum har gitt sin tilslutning til anbefalingene, og gjennomføring av prosjektet starter opp i 2025. Sammenstilling av relevante kartdata er igangsatt i 2024.

Styringsparametere under prioritering 12:

12.1 Det er lagt til rette for at et naturregnskap, i første omgang arealregnskap for økosystemer, tilstandsregnskap og biofysisk regnskap for økosystemtjenester, etableres innen 2026.

12.2 Progresjon i arbeidet med pilot for marint naturregnskap er i henhold til fremdriftsplan.

12.3 Det er sikret gode koblinger til kommunale og regionale areal- og naturregnskap og prosjektspesifikke naturregnskap.

12.4 Det er utarbeidet veiledning for føring av både prosjektspesifikke og kommunale/regionale naturregnskap. 

Prioriteringen bidrar til å følge opp klima- og miljømål 1.1, 1.2 og 1.3.

Det er fortsatt betydelig avstand til ambisjonen i prioriteringen om at bevaring og restaurering er fullt ut ivaretatt i utvikling av en samlet forvaltning av arealene til havs. Videre samarbeid på tvers av sektorene, både med bevaring og med forslag til områder for marint vern til havs, er viktig for å nå ambisjonen. 

Det er veletablerte strukturer for helthetlig forvaltning av hav. Vi spiller en viktig rolle blant annet gjennom å utvikle det faglige grunnlaget og ved å samordne vedtatte tiltak og planer. Men de mest sentrale virkemidlene for å redusere den negative påvirkningen på miljøtilstanden, ligger ofte hos andre sektorer og videre sektorsamarbeid er derfor avgjørende for å nå prioriteringen.

Vi har prioritert arbeidet med å få på plass en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet, og denne innsatsen er viktig for å nå ambisjonsnivået i prioriteringen. Prosess for utvelgelse av områder aktuelle for vern i norske havområder er igangsatt, gjennom oppfølging av oppdrag om forslag til prosess for å identifisere områder som kan bidra til å bevare marin natur gjennom vern utenfor territorialfarvannet og dialog med KLD om prosess for utvelgelse av områder aktuelle for vern.

I arbeidet med å etablere effektive tiltak for å bedre tilstand i økosystemer, har faggrunnlaget fra Faglig forum blitt brukt som faggrunnlag for ny havforvaltningsplan som kom i form av Stortingsmelding i april 2024. Forvaltningsplanen kommer med en rekke tiltak for å bedre miljøtilstanden i det marine økosystemet.

Det er god framdrift på utvikling og forenkling av det faglige grunnlaget for havforvaltningsplanene, men det gjenstår fortsatt effektiviseringstiltak på digitalisering. Nå når ny forvaltningsplan er vedtatt, er faglig forum i gang med å følge opp regjeringen-vil punkter fra meldingen. Et oppfølgingspunkt er å rydde og tilpasse eksisterende mål innenfor en ny målstruktur, samt rapportere måloppnåelse i ny målstruktur. Det er planlagt en digital løsning for presentasjon av målvurderingene.

Styringsparametere under prioritering 13:

13.1 Prosess for utvelgelse av områder aktuelle for vern i norske havområder er igangsatt.

13.2 Effektive tiltak for å bedre tilstand i økosystemer er etablert.

13.3 Prosessen rundt sammenstilling av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene er effektivisert og i større grad digitalisert.

Prioriteringen følger opp miljømål 1.3.  

Nye verneområder gir et mer representativt vern, men det er betydelig avstand fra målet, og den er størst for marine områder, skog og pressområder i Sør-Norge. Fremdrift i skogvernet avhenger i stor grad av budsjettmessige forutsetninger. For å nå prioriteringen for øvrig natur er det behov for en større lokalpolitisk vilje til å prioritere arealer hvor naturen blir sikret, og tilstrekkelig kapasitet hos statsforvalter til å gjennomføre verneprosesser. 

I dag er om lag 17,7 prosent av det totale landarealet vernet, men det er stor variasjon i hvordan vernet er fordelt. Vi har vernet mye fjell, men kun 5,4prosent av skogen. I marine områder er det kun 4,6 prosent innenfor territorialgrensen som er vernet. Utviklingen er likevel positiv, og de siste årene har arealet som er omfattet av skogvern økt, og det er opprettet nye marine verneområder. Det er betydelige naturverdier utenfor territorialgrensen. Vi har levert tilrådning om 81 nye skogvernområder i 2024. I tillegg har vi sendt tilrådning på Dalsfjorden marine verneområde, samt tilrådning på Nedre Adventdalen på Svalbard. Vi har bidratt i KLDs arbeid med en ny havmiljølov, som kan gi hjemler for å etablere verneområder også i disse områdene.

Det er flere risikofaktorer som påvirker vår evne til å bidra til at prioriterte arealer med natur blir sikret. Mye går på eksterne forhold, hvor blant annet lokal motvilje mot nytt vern fører til langvarige verneplanprosesser, og til at vi ikke kan arbeide med de mest verdifulle områdene. Lokalpolitisk tilslutning er tillagt stor vekt i vernesaker og forsinker arbeidet med å nå det nasjonale målet og tilsvarende internasjonale mål. Det legges også betydelig vekt på ulike sektorinteresser. Resultatet kan bli redusert måloppnåelse gjennom at verneplanprosesser for verneverdige områder ikke igangsettes, eller at foreslåtte verneområder reduseres sterkt i areal eller ikke vernes for å imøtekomme lokale interesser. Det gjøres også tilpasninger i vernebestemmelsene for å imøtekomme ulike sektorinteresser.

Mange statsforvaltere rapporterer om kapasitetsutfordringer og høy risiko knyttet til oppfølging av prioriteringen. Det vil ta tid før vi ser effekt av omdisponerte midler for å styrke statsforvalternes kapasitet på skogvern.

Styringsparametere under prioritering 14:

14.1 Økt omfang av tilrådd nytt vern innenfor de fastsatte rammene for dette.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 1.3. Prioriteringen vil også kunne ha positive effekter for mål 5.1-5.4 gjennom karbonlagring i verneområdene.  

Gjennom en rekke skjøtsels-, restaurerings- og kanaliseringstiltak er tilstanden til verneverdiene i mange områder bedret. For å sikre god måloppnåelse må vi likevel styrke kapasiteten hos statsforvalteren og SNO ytterligere og utvikle og ta i bruk flere effektive virkemidler i møte med økte oppgaver som følge av klimaendringer og ytterlige vern. Vi trenger også å utvikle bedre systemer for å overvåke utviklingen i verneområdene.    

Når et område har fått vernestatus, ligger mye til rette for at naturverdiene er sikret på lang sikt.  Det er imidlertid utfordrende å redusere de viktigste negative påvirkningsfaktorene i verneområder, som effekter av gjengroing, fremmede arter og økt ferdsel. Miljøforvaltningen gjennomfører mange og omfattende tiltak for å redusere eller fjerne truslene mot verneverdiene, og i mange av områdene er tilstanden bedret.

Vi har de senere årene sett at naturrestaurering gir svært gode resultater for tilstanden i mange av verneområdene våre. Pilotprosjektet med uttak av fremmede treslag i verneområder (2019-2021) med styrket kapasitet av forvaltningsmyndigheten og SNO, har for eksempel ført til kompetanseheving og gjennomføring av mange og store hogstprosjekter, også i 2024. Flere av verneområdene er nå fri for fremmede treslag.

Plan for restaurering av våtmark i Norge og organiseringen rundt denne, har ført til at om lag 190 myrer er restaurert siden starten i 2015, og mange av disse ligger i verneområder. Slike nasjonale satsinger kan altså utgjøre en stor forskjell i verneområdeforvaltningen. Dagens rigg for restaurering av myr fungerer meget godt, men er sårbar, fordi kunnskapen om gjennomføring og praktisk oppfølging i felt er samlet hos et fåtall medarbeidere i SNO og hos statsforvalteren. Styrking av kapasiteten hos statsforvalteren har gitt synlige resultater, men en oppskalering av dette arbeidsfeltet, vil kreve etablering av en mer langsiktig rigg og ytterligere styrket kapasitet.

Kapasiteten hos forvaltningsmyndighetene generelt, spesielt hos statsforvalteren, er i økende grad en kritisk faktor for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. SNOs oppsyns- og kontrollvirksomhet, samt arbeid med restaurering, skjøtsel og kanalisering av ferdsel i verneområdene, er viktig for å redusere presset på verneverdiene. Samlet bidrar arbeidet med tiltak, oppsyn og kontroll til en mer effektiv og målrettet forvaltning, og til at tilstanden i mange verneområder blir bedret. For å oppnå bedre måloppnåelse er det nødvendig at forvaltningsmyndighetene og SNO får styrket kapasitet.

Vår utvikling av det digitale arbeidsverktøyet Naturoppdrag bidrar til mer effektiv forvaltning og oppsyn av verneområdene. Videre utvikling av dette verktøyet vil kunne gjøre at vi raskere oppnår ønsket tilstand i verneområdene.

I 2024 fikk vi i oppdrag å utrede hvordan verneverdiene i verneområder kan opprettholdes på lang sikt. I utredningen belyser vi sentrale problemstillinger og foreslår løsninger for å styrke forvaltningen.

Antallet verneområder øker stadig gjennom ordningen for frivillig skogvern, og det forventes ytterligere vekst som en del av arbeidet med å bevare verdifull natur. Samtidig fører klimaendringene til nye og økende trusler mot verneverdiene. Dette medfører at oppgavene knyttet til forvaltning av verneområder blir stadig mer omfattende.

Forvaltningsmyndighetene står dermed overfor en betydelig utfordring. For å sikre en langsiktig ivaretakelse av verneverdiene anbefaler vi både kapasitetsstyrking hos relevante forvaltningsmyndighetene for verneområder og SNO og en tydeligere prioritering og effektivisering av oppgavene. Direktoratet foreslår en rekke tiltak – juridiske, økonomiske og organisatoriske – som vil bidra til å styrke og målrette innsatsen mot langsiktig opprettholdelse av verneverdiene i Norge.

Utredningen har resultert i flere nye oppdrag til direktoratet fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Disse oppdragene vil bli fordelt over de kommende årene og skal bidra til en styrket og mer langsiktig forvaltning av Norges verneverdier.

Styringsparametere under prioritering 15:

15.1 Tilstanden til verneverdiene i eksisterende verneområder er bedret.

Laks

Bestandssituasjon for vill atlantisk laksefisk blir stadig mer prekær. Tilgjengelig informasjon om innsig og fangst fra starten av juni indikerte en alarmerende svikt i innsiget av stor og mellomstor laks. Dette førte til at vi måtte ta i bruk en krisebestemmelse i lakse- og innlandsfiskeloven og stanse fiske på kort varsel. For å redusere risiko for alvorlig skade på bestanden, ble fisket etter laks, sjøørret og sjørøye stoppet i 33 elver fra svenskegrensen til og med Trøndelag. Sjølaksefisket ble også stanset på samme strekning, med unntak av Drammensfjorden og Drivaregionen på Nordmøre.

Tidligere har direktoratet vært nødt til å begrense fisket midt i sesongen, men aldri så tidlig og i et så stort omfang. Tre uker etter de første ekstraordinære tiltakene ble iverksatt, og basert på en mer grundig og systematisk gjennomgang av tilgjengelig informasjon utført av NINA, ble det gjenåpnet for et svært begrenset fiske i 16 av de stengte elvene. 

Arbeidet med fiskereguleringer og ekstraordinære tiltak i 2024 var svært ressurskrevende og skapte mange medieoppslag. Med bakgrunn i klimaendringene, kombinert med forventet fortsatt stor annen menneskeskapt påvirkning, må vi regne med økt grad av uforutsigbarhet, avtakende høstbart overskudd og behov for ytterligere restriksjoner i fisket. Behovet for å redusere påvirkningene og øke innsatsen for å styrke laksebestandene er derfor større enn noen gang. Dersom det ikke gjøres nødvendige grep, må vi regne med varig stans i fiske i stadig større områder og tap av bestander i regional og kanskje også nasjonal målestokk.  

Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva-regionen har vært en krevende oppgave. I 2017 ble det bygget ei fiskesperre i Driva som skulle redusere den lakseførende strekningen fra 100 km til 22 km. Denne sperra har fungert utmerket, og ingen laks har passert sperra. I 2022 og i 2023 ble det gjennomført kjemisk behandling nedstrøms fiskesperra, slik det var planlagt. I Driva ble det for første gang benyttet en ny bekjempelsesmetode. Denne kombinasjonen av to ulike metoder har vært krevende både faglig og økonomisk. 

Behandlingen skulle vært avsluttet i 2023, men det ble fortsatt påvist laks oppstrøms fiskesperra ved bruk av miljø-DNA. Noen av laksungene i øvre deler av Driva står igjen i elva mye lengre enn antatt. Selv om det ikke ble påvist G. salaris i Driva ved bruk av miljø-DNA høsten 2023, er det ikke usannsynlig at noen av laksungene fortsatt kunne være infisert. Det ble derfor besluttet å gjennomføre klorbehandling fra enden på lakseførende del, Mågålaupet sør for Oppdal, og ned til sjøen i 2024. Behandlingen krevde mange folk og mye utstyr og hadde logistiske utfordringer, men ble gjennomført på en svært tilfredsstillende måte.

De første overvåkingsresultatene foreligger, og det er ikke påvist parasitter. Det ble gjennomført miljø-DNA undersøkelser høsten 2024. Reetableringen i Driva har også kommet i gang. Denne supplerende behandlingen som ble gjennomført i Driva i 2024 var en tilleggsbehandling som ikke hadde finansiering. Det er derfor blitt foretatt omdisponeringer fra andre fagområder for å kunne gjennomføre behandlingen. Miljødirektoratet anser nå behandlingen av Driva som ferdig, og følger opp med overvåking i årene som kommer.

Avskogingsforordningen (EUDR)

Vi opplever stadig større pågang på oppgaver innenfor skogområdet, og vi klarer ikke i tilstrekkelig grad å løfte området og håndtere utviklingen i Norge og EU. Når EUDR innlemmes helt eller delvis i EØS-avtalen (ny avskogingsforordning) vil norsk implementering kreve omfattende tilsynskapasitet og økt bemanning på saksbehandlernivå. Vi er i gang med å styrke bemanningen til dette, men det tar tid å rekruttere og bygge opp kompetanse. Vi ser det som en stor utfordring at implementering av avskogingsforordningen i norsk lov og avklaring av administrative konsekvenser for forvaltningen ennå ikke er avklart.

Arbeid med nye marine næringer

I forbindelse med strategisk konsekvensutredning (SKU) for vindkraft til havs har Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) bedt om faglig bistand og kvalitetssikring gjennom å involvere relevante direktorater i en referansegruppe. Miljødirektoratet bidrar særlig på oppfølging av fagutredningene på trekkfugl og sjøfugl, bunnsamfunn og naturtyper og forurensing.  

Miljødirektoratet ser på dette som et viktig arbeid, men mener det er uheldig at det ikke er formalisert en direktoratsgruppe, slik som for eksempel da en direktoratsgruppe foreslo de nye områdene for havvind i 2023. NVE beslutter og kommer med sine anbefalinger til Energidepartementet, men faglig uenighet innad i referansegruppen vil imidlertid synliggjøres. 

Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2022-2023) Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane resulterte i flertall for åpning. Stortinget vedtok også at Regjeringen skal sørge for at Sokkeldirektoratet innhenter innspill fra bl.a. Miljødirektoratet, i forbindelse med utarbeidelse av sitt forslag til arbeidsprogram for kommende utvinningslisenser. På grunn av stor kunnskapsmangel om dyphavet er det viktig å få på plass et regime for kunnskapsinnhenting med klare retningslinjer for hvordan datainnsamling skal foregå, hva staten skal bidra med gjennom blant annet MAREANO og hvilke krav som skal stilles til de private aktørene.

Det er utfordrende for Miljødirektoratet å målrette innsatsen når rammene rundt er uklare. Sokkeldirektoratet initierte til et første møte i oktober. Forliket om statsbudsjettet for 2025 medførte en utsettelse av første konsesjonsrunde til etter 2025. Det gir noe mer tid til en bedre prosess for å lande krav til miljøundersøkelser i arbeidsprogrammene.  Vi har brukt ressurser på å bistå departementet med miljøfaglige innspill både mot de interne prosessene mellom departementene og mot regelverksarbeidet i den internasjonale havbunnsmyndigheten, ISA.