Polarområdene

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 6.1, 6.2 og 6.4. Siden polarområdene er et geografisk resultatområde vil prioriteringen i tillegg kunne virke positivt for miljømål under andre resultatområder som klima, naturmangfold, forurensning og friluftsliv.

Den store driveren for belastning på miljøet i Arktis inkludert Svalbard er klimaendringer. Vi jobber kontinuerlig med sikte på å redusere lokal påvirkning og ta høyde for de raske klimaendringene, for å redusere den samlede belastningen på miljøet.

For å få redusert den samlede belastingen på naturmiljøet, trengs både effektive virkemidler og et kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov. Vi har sendt forslag til revidert regelverk både for høstbare arter og fremmede arter til KLD. Vi har videre bidratt inn i Sysselmesterens arbeid med en samlet strategi for forvaltningen av høstbare arter. Vern av leveområder er viktig for å beskytte sårbare arter. I 2024 leverte vi vår tilrådning om vern av Nedre Adventdalen naturreservat på Svalbard til KLD.

I 2024 ble revidert miljøregelverk for Svalbard vedtatt. Samlet effekt av vedtakene vil bidra til å redusere belastningen fra lokal påvirkning på Svalbard. Isbjørn får en betydelig sterkere beskyttelse mot forstyrrelser fra oppsøkende ferdsel og utstrekningen av menneskelig tilstedeværelse i verneområdene blir kraftig redusert når det fra 2025 kun er tillatt med ilandstigning av turister på 43 utvalgte steder.

Raske klimaendringer gjør det nødvendig å ha et langsiktig og strategisk blikk på utfordringene med forurenset grunn på Svalbard. Basert på anbefaling fra Sysselmesteren oversendte Miljødirektoratet høsten 2024 sin vurdering av hvilke normverdier som skal gjelde for forurenset grunn på Svalbard og hvordan forurenset grunn skal vurderes mht. spredning og miljørisiko. Miljødirektoratet sin vurdering inneholder forslag til videre oppfølging. Dette vil være et viktig grunnlag for å kunne håndtere forurensingsutfordringer på Svalbard.

Etterlevelse og håndheving av miljøregelverket er en forutsetning for at regelverket skal ha tilsiktet effekt.  I 2023 og 2024 har Miljødirektoratet spilt inn til KLDs arbeid med endringer i forskrifter der overtredelsesgebyr skal kunne brukes som sanksjonsform. På sikt vil dette kunne bidra til et bedre og mer fleksibelt sanksjonssystem for overtredelser av regelverk på Svalbard, og ha en økt preventiv effekt.

Miljødirektoratet har gjennomført de tilsynene vi hadde planlagt på Svalbard i 2024. Det er viktig å gjennomføre tilsyn på Svalbard på tilsvarende måte som på fastlandet, for å følge opp at regelverket etterleves.

For å oppnå et treffsikkert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov, har Miljødirektoratet siden 2020 bistått Sysselmesteren på Svalbard i å tilrettelegge for digitalisering av miljø- og geodata. I 2024 fikk Miljødirektoratet midler fra KLD som ble brukt til arbeid med å tilpasse noen digitale løsninger hos Miljødirektoratet til Sysselmesterens behov. Digitalisering av arbeidsprosesser og strukturering av data i databaser kan på sikt forenkle både etablering og gjenfinning av data hos Sysselmesteren, bidra til forenkling i saksbehandlingen, mer effektiv forvaltning og enklere innfasing av nyansatte i åremålsstillinger. Videre arbeid vil kreve eierskap og kapasitet hos Sysselmesteren, finansiering og avklaring av hvilken rolle og ansvar Miljødirektoratet skal ha i dette arbeidet.

En viktig del av innsatsen vår er å kommunisere forvaltningsutfordringer og kunnskapsbehov. I samarbeid med Norsk Polarinstitutt har vi ferdigstilt et forslag til overvåkingsprogram for ferskvann og kystvann på Svalbard. Gjennom arbeidet har vi fått et mer helhetlig blikk på hva som finnes av eksisterende tidsserier og hvordan de kan kombineres for å svare på forvaltningsrelevante spørsmål. Vi har også fått oversikt over hvilke forvaltningsrelevante tidsserier som mangler, og som må vurderes når nye overvåkingsbehov skal diskuteres og prioriteres.

I 2024 har vi hatt en felles arbeidsgruppe med Norsk Polarinstitutt der vi har sett på hvordan vi kan utvikle samarbeidet om miljøovervåking på Svalbard. Vi etablerer nå et samarbeidsforum for miljøovervåking på Svalbard, som skal bidra til felles forståelse og tydelighet i ansvar og roller, og god koordinering og samordning mellom etatene på overvåkingsområdet fremover. Arbeidsgruppen har sett på behov for eventuelle justeringer i styringsdokumenter, som er oversendt til KLD.

Vi har videreført samarbeidet med kunnskapsmiljøene i nord, blant annet gjennom deltakelse i bruker- og referansegrupper under Framsentersamarbeidet og større forskningsprosjekter som iC3 "Senter for fremdragende forskning".

Kunnskapssamarbeidet under Arktisk råd er viktig for å harmonisere og tilgjengeliggjøre data mellom de arktiske landene. Kunnskap fra Arktisk råd bidrar også inn i annet internasjonalt samarbeid. Miljødirektoratet koordinerer det norske arbeidet i arbeidsgruppene ACAP, AMAP og CAFF, og bidrar også med fagpersoner i konkret prosjektarbeid. Som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina, har samarbeidet under Arktisk råd blitt satt sterkt tilbake, men er i ferd med å ta seg opp. Arbeidsgruppene under Arktisk råd utarbeider nå flere rapporter som støtter opp under de norske lederskapsprioriteringene, på områdene miljø og klima, og hav. Dette omfatter bl.a. CAFFs arbeid med å utarbeide en rapport om spredning av fremmede marine arter i Arktis. AMAP er i ferd med å ferdigstille rapporter og artikkelsamlinger på en rekke tema, som vil gi oss oppdatert kunnskapsstatus på arktiske utfordringer knyttet til klima, miljøgifter, plast og mikroplast, samt radioaktivitet.

Utviklingen av nye virkemidler og kunnskapsgrunnlag har forbedret vår mulighet til å redusere den samlede belastningen på miljøet. Samtidig forsterkes miljøutfordringene som følge av de raske klimaendringene, og gjør at arbeidet med å tilpasse miljøforvaltning og kunnskapsgrunnlag må videreføres.

Styringsparametere under prioritering 28:

28.1 Regelverk og tiltak som tar høyde for de raske klimaendringene og begrenser effektene av ferdsel, høsting og annen lokal aktivitet er iverksatt.

28.2 Et treffsikkert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov.

28.3 Samarbeidet under Arktisk råd om klima og miljø er videreført.