Ressursbruk

Diagrammet under viser hvordan de totale utgiftene på kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1425 Fisketiltak, totalt 10,8 mrd. kroner, er fordelt på resultatområdene.

Det er viktig å merke seg at midler som er ført på andre kapitler som Høstbare viltressurser (kap. 1140 og kap. 1141), Klima- og miljødepartementet (kap.1400), Kunnskap om klima og miljø (kap. 1410), Internasjonale klima- og utviklingstiltak (kap. 1482) og Kommunal- og distriktsdepartementet (kap. 0500) er ikke med i omtalen av fordeling per resultatområde. Derimot utgifter ført av statsforvalteren og andre etater, etter tildeling eller belastningsfullmakt fra Miljødirektoratet, er inkludert i tallgrunnlaget. Fordelingen mellom områdene viser dermed ikke bare direktoratets egne utgifter og interne prioriteringer.

Om lag 84 prosent av utgiftene er knyttet til investeringer, tilskudds- og refusjonsordninger.

Regnskapsførte utgifter per resultatområde i 2024

Klima er det største resultatområdet og utgjør 6,72 mrd. kroner, tilsvarende 62,2 prosent, av utgiftene våre i 2024. CO₂- kompensasjonsordningen er på om lag 6,21 mrd. kroner og utgjør 92 prosent av utgiftene på området.

Utgifter til naturmangfold utgjør 2,7 mrd. kroner, tilsvarende 25 prosent av samlede utgifter. Tilskudd til ulike formål, som for eksempel erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, rovvilttiltak, tiltak for å ta vare på natur, naturarv og besøkssenter for natur og verdensarv, utgjør til sammen 668 mill. kroner. Utgifter til sikring og vern er totalt 979 mill. kroner. Dette er utgifter til verneplaner, nytt vern, nasjonalparker, skogvern og tiltak i verneområder og annen natur og inkluderer restaureringstiltak. Til sammen utgjør utgiftene til tilskudd og sikring og vern omtrent 61 prosent av samlede utgifter til naturmangfold.

Forurensning har en utgift på 1,11 milliarder kroner, tilsvarende 10,3 prosent. Her inngår utbetaling av pant for bilvrak, på 405 mill. kroner, som sammen med andre refusjonsordninger og utgifter til oppryddingstiltak tilsvarer om lag 51 prosent av utgiftene knyttet til resultatområdet forurensning.

Utgiftene knyttet til resultatområdene kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og polarområdene utgjør til sammen mindre enn tre prosent av de samlede utgiftene, der tilskudd til friluftsformål er den største enkeltposten, med nesten 210 mill. kroner.

Diagrammet nedenfor viser utgiftsfordelingen mellom de ulike resultatområdene i perioden 2020 til 2024.

Regnskapsførte utgifter per resultatområde 2020-2024. Tall i millioner kroner­­.  

Utgifter til området naturmangfold er økt fra 1,98 mrd. kroner i 2020 til 2,7 mrd. kroner i 2024. Sammenlignet med 2023, er beløpet økt med 12 prosent. Den største økningen innenfor naturmangfold i perioden 2020-2024, er på verne- og sikringspostene.

Utgifter til friluftsliv var 271 mill. kroner i 2024, en liten økning fra 2023, og omtrent på samme nivå som i 2020.

Samlede utgifter knyttet til forurensning har ligget stabilt rundt om lag én mrd. kroner de siste fem årene. Det er driftspostene (+135 mill.) som har økt mest på området. Utgiftene knyttet til vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter representerer den største utgiftsreduksjonen, med en nedgang på 108 mill. kroner, mens utbetalte tilskudd til marin forsøpling er redusert med 23 mill. kroner. Utgiftene til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn er økt med 21 mill. sammenlignet med 2020.

Utgifter til klima er økt fra 1,79 mrd. kroner i 2020 til 6,72 mrd. kroner i 2024. Økningen på nesten fem mrd. kroner skyldes i stor grad økt utbetaling av CO₂- kompensasjon til industrien (+4,78 mrd. kroner) og tilskuddsordningene Klimasats og Grønn skipsfart (+70 mill. kroner).

Fordeling av lønnskostnader per resultatområde

Diagrammet under viser et grovt estimat av hvordan lønnskostnadene fordeles på ulike resultatområder i 2024. Siden Miljødirektoratet jobber helhetlig og på tvers av de miljøvernpolitiske resultatområdene, er det utfordrende å gi en nøyaktig fordeling av ressursbruk per område. Mange avdelinger, seksjoner og medarbeidere jobber med oppgaver som dekker flere områder samtidig, noe som skaper usikkerhet i estimatene. For å gi en indikasjon er administrative ressurser og ressurser som går på tvers av resultatområdene sjablongmessig fordelt på resultatområdene. Lønnskostnadene til Statens naturoppsyn ligger i hovedsak under resultatområdet naturmangfold.

Fordeling av lønnskostnader per resultatområde i 2024

Vi har en gradvis økning i ressursbruk på klima, SNO og delvis på forurensning, mens andelen til naturmangfold har blitt noe redusert. Denne dreiningen har vært ansett som nødvendig for å følge opp departementets overordnede styringssignaler i tildelingsbrevene de siste årene, særlig knyttet til å implementere EUs grønne giv. Diagrammet nedenfor viser den prosentvise fordelingen av lønnskostnader på de ulike resultatområdene i perioden 2022-2024.

Fordeling av lønnskostnader per resultatområde i 2022-2024

Tabellen under kap. 2.2 Utvalgte nøkkeltall gir en samlet oversikt over viktige nøkkeltall. I dette kapittelet gir vi en analyse av utvikling av disse nøkkeltallene fra 2022 til 2024, med hovedvekt på antall ansatte, årsverk, driftsutgifter og inntekter. Videre analyserer vi hvordan budsjettildelinger har blitt disponert, hvilke faktorer som har bidratt til endringer i kostnadsbildet, og hvordan direktoratet har tilpasset seg økonomiske rammebetingelser. Alle beløp er oppgitt i nominelle kroner.

Antall ansatte, avtalt og utførte årsverk

Miljødirektoratet har hatt en jevn vekst i antall ansatte, avtalte og utførte årsverk fra 2022 til 2024. Antall ansatte varierer gjennom året. Totalt var det 1020 personer som var ansatt hele eller deler av 2024, hvorav 170 personer var på timelønnskontrakter. Ved utgangen av 2024 var det 790 ansatte i Miljødirektoratet, i tillegg til 133 ansatte på timelønnskontrakter. Tallgrunnlaget er hentet fra SAP, inkluderer ansatte registrert som aktive per 31. desember 2024. Ansatte på pensjonsvilkår og lærlinger er ikke inkludert i dette antallet.

Antall ansatte avtalt og årsverk

Nøkkeltall	2022	2023	2024
Antall ansatte i løpet av året/ansatte inkl. timelønnede*	817/976	847/990	850/1020
Antall avtalte årsverk*	733	754	759
Antall utførte årsverk**	696	711	717

Antall ansatte og antall avtalte årsverk er hentet fra rapporten Års- og månedsverkanalyse i DFØ-innsikt.
**Antall utførte årsverk er hentet fra rapporten YHR-AARSVERK i SAP: Miljødirektoratet har et stort antall timelønnede ansatte. Disse inngår i antall utførte årsverk.

Tabellen viser antall ansatte, avtalte og utførte årsverk. Avtalte årsverk viser samlet arbeidsinnsats basert på stillingsprosent og avtalt arbeidstid. Et årsverk tilsvarer en 100 prosent stilling. I 2024 hadde Miljødirektoratet 759 avtalte årsverk, dvs. en økning på fem årsverk fra 2023 og 26 fra 2022.

Utførte årsverk beregnes i henhold til KMDs definisjon (PM-2019-13) og inkluderer både timelønnede og månedslønnede, samt pålagt utbetalt overtid og ekstratimer, med fravær trukket fra. Antallet utførte årsverk økte med 6 fra 2023 og utgjør totalt 717 årsverk.

Økningen i antall utførte årsverk skulle vært større enn seks, siden MARFO ble en del av Miljødirektoratet i 2024 og tilførte 16 nye årsverk. Samtidig ble denne økningen delvis utlignet av at innsatsen mot pukkellaks i Tanavassdraget, som krevde ekstra ressurser i 2023, ikke fortsatte i 2024. I tillegg økte sykefraværet fra 4,8 prosent i 2023 til 5,3 prosent i 2024, noe som også bidro til at det samlede antallet utførte årsverk ble lavere enn forventet.

Samlet tildeling post 01-99, alle kapitler

Samlet tildeling til Miljødirektoratet utgjør nesten 12 milliarder kroner i 2024. Tildelingen har økt med 3,7 milliarder kroner fra 2022 til 2024, som tilsvarer en økning på 44 prosent. Hovedårsaken til denne veksten er en betydelig økning i CO₂- kompensasjonsordningen for industrien som alene står for 2,5 milliarder kroner av den totale økningen.  

Samlet tildeling post 01-99

Nøkkeltall	2022	2023	2024
Samlet tildeling post 01-99**	8 296 321 000	9 553 911 000	11 983 394 000

** Tallene inkluderer samtlige tildelinger og mottatte belastningsfullmakter. 

De samlede tildelingene er fordelt på ulike kapitler og poster, der en betydelig andel av midlene forvaltes av statsforvalteren. I tillegg gir direktoratet belastningsfullmakter til andre etater.

Tildelingene er fordelt på:

• driftsposter (post 01, 21 og 23): midler som dekker ordinær drift, inkludert lønn og administrative kostnader, utgifter til inntektsgivende aktivitet, og kjøp av tjenester til utredninger, planlegging og gjennomføring av ulike tiltak og prosjekter.
• investeringsposter (post 30-39): midler til sikring av friluftsområder, vern av naturområder og tiltak i verneområder, blant annet knyttet til naturrestaurering (verne og sikringsposter), og forurensningstiltak (oppryddingsposter).
• tilskuddsposter (post 60-89): midler ulike tilskuddsordninger og overføringer til andre innenfor direktoratets ansvarsområder.

Diagrammet under viser at tilskuddsposter utgjør den største andelen av den samlede tildelingen, med 68 prosent i 2024. Deretter følger driftsposter, verne- og sikringsposter, mens oppryddingsposter utgjør den minste andelen av tildelingen.

Samlet tildeling fordelt på ulike poster i 2024

Diagrammet under viser hvordan den samlede tildelingen fordeler seg på ulike poster over tid fra 2022 til 2024.

Samlet tildeling for perioden 2022-2024. Tall i millioner kroner.

Diagrammene viser at tilskuddspostene har økt fra 5,5 milliarder kroner i 2022 til 6,2 milliarder kroner i 2023 og videre til 8,2 milliarder kroner i 2024. Dette utgjør en samlet vekst på nærmere 50 prosent over perioden. Den største økningen er knyttet til CO₂- kompensasjonsordningen for industrien, som alene har økt med 2,5 milliarder kroner, en vekst på hele 68 prosent. Samtidig har tilskuddet til naturmangfold i kommuneplanlegging økt med 65 millioner kroner, mens midler til utbetaling av vrakpant har blitt redusert med 122 millioner kroner.

Samlet tildeling på driftspostene har økt fra 2 milliarder kroner i 2022 til 2,3 milliarder kroner i 2024, noe som tilsvarer en økning på litt over 15 prosent. Økningen skyldes i stor grad økt inntektsgivende aktivitet, samt at MARFO ble en del av Miljødirektoratet fra og med 2024. Samtidig har lønns- og priskompensasjonen kun dekket deler av lønns- og prisstigningen, noe som i realiteten har ført til en betydelig reduksjon i disponible driftsmidler. Dette skyldes særlig høy prisstigning og en økende andel faste, løpende kostnader. Midler til kjøp av tjenester til utredninger, planlegging og gjennomføring av ulike tiltak og prosjekter over Miljødirektoratets 21- post er økt med åtte prosent, som tilsvarer 50 mill. kroner, sammenlignet med 2022.

Tildeling på verne- og sikringspostene er doblet, fra 656 millioner kroner i 2022 til 1,32 milliarder kroner i 2024. Midler til skogvern alene utgjør 638 millioner kroner av totalbeløpet i 2024. Samtidig har midlene til tiltak i verneområder og naturrestaurering økt med 29 millioner kroner, mens øvrige poster innenfor dette området har hatt mindre endringer.

Tildelte midler til opprydding i forurenset bunn og sjøgrunn er redusert til 170 millioner kroner i 2024. Dette er likevel en økning sammenlignet med 2022. Endringene skyldes fremdriften i oppryddingstiltak i Hammerfest og Bergen, samt tiltak ved Knaben Gruver og en rekke mindre prosjekter. Tildelingene til slike prosjekter varierer naturlig fra år til år, avhengig av status og behov i prioriterte oppryddingstiltak.

Analyse av utnyttelsesgrad

Utnyttelsesgraden viser hvor stor andel av de tildelte midlene som er brukt innenfor ulike budsjettposter. Analysen av utnyttelsesgraden for 2022–2024 gir innsikt i hvordan midlene er disponert over tid, og hvilke poster som har hatt størst avvik fra planlagt bruk.  

Utnyttelsesgrad på ulike poster

Nøkkeltall	2022	2023	2024
Utnyttelsesgrad post 01-29**	96 %	96 %	95 %
Utnyttelsesgrad post 30-49**	87 %	90 %	73 %
Utnyttelsesgrad post 50-89**	92 %	98 %	97 %

** Tallene inkluderer samtlige tildelinger og mottatte belastningsfullmakter. 

Post 01-29, alle kapitler - driftspostene

Utnyttelsesgraden på driftspostene viser hvor stor andel av de bevilgede midlene som faktisk er utbetalt i løpet av året. I 2024 var utnyttelsesgraden på driftspostene 95 prosent, noe som er ett prosentpoeng lavere enn i 2022 og 2023. Denne reduksjonen skyldes hovedsakelig at utbetalingen av lønnsoppgjøret for 2024 er utsatt til 2025.

Samtidig reflekterer den høye utnyttelsesgraden direktoratets arbeid med digitalisering, omstilling og effektivisering av driften. Bemanning og driftskostnader tilpasses tilgjengelige rammer, og økte faste, løpende driftskostnader har de siste årene gjort at ordinære driftsmidler utnyttes i større grad.

Post 30-49, alle kapitler - investerings- og tilskuddsposter

I 2024 var utnyttelsesgraden på 73 prosent, en markant nedgang fra 87 prosent i 2022 og 90 prosent i 2023. Hovedårsaken til denne reduksjonen er en stor tildeling til skogvern i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024. Siden tildelingen kom sent på året, var det begrenset mulighet til å benytte midlene innen samme budsjettår, noe som førte til at en del investeringer ble utsatt til 2025. Slike bevilgninger ofte krever omfattende planlegging, godkjenningsprosesser og koordinering med eksterne aktører, noe som kan føre til forsinkelser.

Post 50-89, alle kapitler – overføring til andre

I 2024 var utnyttelsesgraden for post 50-89 (tilskudd og overføringer til andre) på 97 prosent. Dette er på samme nivå som i 2023 og noe høyere enn i 2022. Det er naturlig at utnyttelsesgraden varierer fra år til år, da utbetalingene påvirkes av både overslagsbevilgninger og antall mottatte tilskuddssøknader.

Flere av våre tilskuddsposter er basert på overslagsbevilgninger, hvor midlene varierer ut fra faktiske behov og tilskuddsordningens søknadsgrunnlag. Dette betyr at utbetalingene kan variere fra år til år, avhengig av faktorer utenfor vår kontroll, slik som søknadsmengde og prosjektenes framdrift​.

Driftsutgifter

Miljødirektoratets samlede driftsutgifter har økt jevnt over de siste tre årene, fra 1,71 milliarder kroner i 2022 til 1,94 milliarder kroner i 2024, en økning på over 13 prosent. Økningen skyldes primært økte lønnskostnader og prisvekst.  

Driftsutgifter

Nøkkeltall	2022	2023	2024
Driftsutgifter	1 713 261 955	1 816 658 140	1 938 180 223
Lønnsandel av driftsutgifter	37 %	38 %	37 %
Lønnsandel kap. 1420 post 01	73 %	73 %	71 %
Lønnsutgifter per årsverk***	904 996	953 259	990 435
Utgift til konsulenter	280 233 314	343 167 553	310 336 825
Utgifter til reise/diett per utført årsverk	42 344	45 894	49 556

*** Nøkkeltallet er oppdatert i henhold til DFØ sin beregningsmetode.

Diagrammet under viser fordelingen av direktoratets driftsutgifter i 2024, som omfatter både administrativ drift og faglig aktivitet. Utgiftene er ført på driftsposter (post 01, 21 og 23) uavhengig av kapittel/post, i tillegg til verne- og sikringsposter under kap. 1420 (post 30-39).

Driftsutgifter fordelt på ulike utgiftsposter i 2024.

* Alle poster som ikke er tilskuddsposter/overføringer til andre, dvs. 01, 21, 23 og 30-39.

Diagrammet viser at halvparten av direktoratets driftsbudsjett går til kjøp av eksterne tjenester, "utrednings- og fagtjenester" (46 prosent) og "kjøp av tjenester til drift" (fire prosent)), som er avgjørende for kunnskapsinnhenting og miljøforvaltning, hvorav:

• omtrent 92 prosent går til
  • fagprosjekter– utredninger og analyser som danner faglig grunnlag for miljøforvaltning og politikkutvikling.
  • kartlegging og overvåking av natur og miljø – grunnlaget for å vurdere miljøtilstanden og identifisere nødvendige tiltak, i hovedsak finansiert over kap. 1410 post 21, Miljødata.
  • statlige vannmiljøtiltak – tiltak for å forbedre vannkvaliteten i innsjøer, elver og kystområder.
  • tjenestekjøp fra Statens naturoppsyn (SNO) – oppsyn med verneområder, ulovlige inngrep i naturen og artsforvaltning.
  • planlegging og gjennomføring av andre tiltak og prosjekter innen alle resultatområder
• resterende åtte prosent er knyttet til direktoratets administrative drift.

Kjøp av eksterne tjenester, som utgjør 50 prosent av direktoratets driftsutgifter, sammen med lønnsutgiftene på 37 prosent, utgjør totalt mer enn 86 prosent av de totale driftsutgiftene.

Kostnader til lokaler utgjør fem prosent av driftsutgiftene. De inkluderer kontorlokaler i Trondheim, Oslo og Svolvær, og SNOs lokasjoner i de geografiske oppsynsområdene. I 2024 har vi gjennomført et prosjekt for å redusere kontorlokalene vi leier på Helsfyr i Oslo. Dette medførte omstillingskostnader i 2024, men vil bidra til lavere utgifter fra 2025. I samarbeid med Statsbygg vil vi gjennomføre et tilsvarende prosjekt for Trondheim for å optimalisere arealbruken.

Andelen driftsutgifter knyttet til lønn og lokaler er tilnærmet uendret fra år til år, og utgjør 43 prosent i 2024. Utgifter til tjenestekjøp ligger også stabilt og utgjør vel 49 prosent av de samlede driftsutgiftene.

Reiseutgiftene er i stor grad knyttet til tilsynsvirksomhet, naturoppsyn og internasjonalt arbeid. I tillegg kommer reisekostnader som følge av reisevirksomhet mellom kontorene i Trondheim, Oslo og Svolvær.

Driftsutgifter fordelt på ulike utgiftsposter i 2022-2024. Tall i tusen kroner.

Direktoratets samlede driftsutgifter har nominelt sett økt med over 13 prosent fra 2022 til 2024.

Lønnsutgiftene er økt med om lag 13 prosent i denne perioden. Økningen skyldes både generell lønnsvekst og økt antall utførte årsverk.

Kostnader til lokaler er økt med rundt 22 prosent. Dette skyldes prisøkning knyttet til konsumprisindeks, i tillegg til utgifter til lokaler i Svolvær og ombygging av lokalene på Helsfyr.

Reisekostnadene har økt med nesten 21 prosent fra 2022 til 2024. Hovedårsaken er økte priser på flyreiser og overnatting, samt en økning i den internasjonale reisevirksomheten som fører til høyere kostnader per reise.Før koronapandemien lå reisekostnadene stabilt på ca. 40 millioner kroner per år, men i 2021 ble reisekostnadene redusert til 12 millioner kroner. I 2022 økte de til 29 millioner, og i 2024 til over 35 millioner kroner. Selv om reiseaktiviteten fortsatt er lavere enn før pandemien, har kostnadene per reise økt betydelig.

Andelen av andre driftsutgifter er omtrent uendret fra år til år.

Lønnsandel av driftsutgifter

Lønnsandelen har vært stabil de siste årene, og i 2024 utgjorde lønn 37 prosent av direktoratets totale driftsutgifter. Dette er en liten nedgang fra 38 prosent i 2023, noe som skyldes at utbetaling av lønnsoppgjøret for 2024 er utsatt til 2025. For driftsposten (kap. 1420 post 01) utgjør lønnsandelen 71 prosent i 2024.

Lønnsutgifter per årsverk

Dette nøkkeltallet inkluderer alle lønnsutgifter inkludert pensjon, arbeidsgiveravgift, overtid, reisetid og andre ytelser, fordelt på antall utførte årsverk. Lønnsutgifter per årsverk for 2024 var 990 435 kroner, en økning på 9,4 prosent fra 2022 og 3,9 prosent fra 2023. Økningen gjenspeiler den generelle lønnsutviklingen i perioden, hensyntatt at lønnsoppgjøret for 2024 er utsatt til 2025.

Utgifter til konsulenter

Utgifter til konsulenter har blitt redusert med nesten 33 millioner kroner sammenlignet med 2023. Imidlertid er det fortsatt 30,1 millioner kroner høyere enn nivået i 2022. Se nærmere omtale under fellesføringene nedenfor.

Utgifter til reise og diett per årsverk

Nøkkeltallet viser hvor mye som brukes på reise og diett per utført årsverk. De siste to årene har denne kostnaden økt med rundt åtte prosent per år, noe som skyldes både høyere priser og økt reiseaktivitet.

Driftsinntekter

De samlede driftsinntektene (post 01-09) i direktoratet var på 208 millioner kroner i 2024.

Nøkkeltall	2022	2023	2024
Samlede inntekter post 01-09****	148 280 856	190 034 566	207 729 620

**** Inntektene inkluderer og høstbare viltressurser (kap. 4141 post 01) og kjemikaliekontroll (kap. 3640 post 04).

Driftsinntekter i 2024

Gebyrer på forurensningsområdet, inkludert statsforvalternes miljøvernavdelinger, utgjør til sammen 64 prosent av inntektene. Den største inntektskilden på dette området er gebyrer knyttet til avfallshåndtering og konsesjonsbehandling.

Inntekter knyttet til internasjonale oppdrag utgjør 27 prosent, hvor de største inntektene kommer frautviklingssamarbeid og bistandssamarbeid innen olje og energi.

Utvikling av driftsinntekter for perioden 2022-2024. Tall i tusen kroner.

Inntektene er økt med nesten 40 prosent fra 2022 til 2024, fra 148 til 208 millioner kroner.

Inntektsnedgangen på oppdrag og andre diverse inntekter i perioden er teknisk, og skyldes endring i bokføringspraksis, og at inntekter fra salg av tjenester til de andre etatene i miljøforvaltningen er erstattet med en økning av driftsrammen. I tillegg er overføringer fra andre statlige regnskap til dekning av tidsavgrensede prosjekter fra 2024 ført under kap. 4420 post 50.

Direktoratets gebyrinntekter på forurensningsområdet er økt med 61 prosent, mens inntektene som statsforvalternes miljøvernavdelinger tar inn på forurensningsområdet er økt med 33 prosent i perioden. Økningen i gebyrinntekter kommer som følge av en kombinasjon av oppdaterte satser og innføring av gebyrer på nye områder, i tillegg til økt aktivitet.

Inntektene knyttet til internasjonal aktivitet er økt med 80 prosent sammenlignet med 2022, og er nå samme nivå som før pandemien.

Utfakturering av gebyr for kjemikaliekontroll er for 2024 utsatt til 2025.

Tabellen under viser at antall medieklipp og antall økter på Miljødirektoratet.no øker i 2024 sammenlignet med 2022 og 2023.

Utvikling av volumtall i perioden 2022-2024

Volumtall	2022	2023	2024
Antall medieklipp*	16 315	19 162	19 232
Antall økter på Miljødirektoratet.no	1 976 087	2 427 659	2 214 916
Antall økter på Miljøstatus.no	240 108	231 430	139 503
Antall inngående dokumenter	52 101	48 571	51 526
Antall utgående dokumenter	48 172	44 537	44 373
Antall innsynsbegjæringer	13 573	8 565	10 242
Antall enkeltvedtak***	15 777	15 887	16 984
Antall avgjorte klagesaker fra underinstans	291	314
Antall behandlede klager på direktoratets vedtak	90	117

*Antall medieklipp er basert på søk i medieovervåkningsverktøyet Infomedia. Søket inkluderer treff på enten Miljødirektoratet eller naturoppsyn»".

**I 2024 ble det innført samtykke ved bruk informasjonskapsler på Miljødirektoratet.no. Dermed blir besøksstatistikken ufullstendig sammenlignet med tidligere år. 

***Miljøstatus ble betydelig endret i 2024 og har langt mindre innhold nå enn tidligere.

****Antall enkeltvedtak inkluderer returordningen for kasserte fritidsbåter. For 2022 utgjør dette 10 087 enkeltvedtak, for 2023 10 553 enkeltvedtak og for 2024 11 467 enkeltvedtak.

***** Forsinket tallgrunnlag på grunn av endringer i arkivsystemet.  

Antall innsynsbegjæringer er redusert vesentlig sammenlignet med 2022, men litt høyere enn i 2021. Antall inn- og utgående dokumenter er gått noe ned, mens antall enkeltvedtak er omtrent på samme nivå som tidligere år. Omfanget av avgjorde klagesaker fra underinstans og antall behandlede klager på direktoratets vedtak er økt noe sammenlignet med 2022.

Synlighet i det offentlige rom

Medienes omtale av klimaspørsmål gikk ned i 2024. Selv om medienes interesse for klimasaken har sunket, ble Miljødirektoratet, inkludert Statens naturoppsyn, nevnt i over 19 000 artikler i norske medier i 2024. Dette er på linje med rekordåret 2023. Tallene viser også at rekkevidden på omtalen har økt, det vil si at vi i større grad er nevnt i de største mediene. Stans i laksefisket ga spesielt mye omtale, i tillegg er vi blitt omtalt mye i forbindelse med arealsaker. Store deler av omtalen kommer fra saker vi har gått ut med selv. I tillegg blir vedtak, rapporter og råd fra Miljødirektoratet hyppig nevnt i det politiske ordskiftet.

Postjournal og dokumenthåndtering

I 2024 er det en liten økning på antall journalførte inngående og utgående dokumenter i forhold til 2023. Det er naturlig at antallet varierer noe fra år til år. Antall innsynsbegjæringer har også økt med om lag 2 000 fra 2023 til 10 242 i 2024. Dette kan forklares med at samfunnsutviklingen peker mot økt åpenhet og at direktoratets ansvarsområde har interesse for mange som dermed ønsker å få innsyn i våre saker.

Klagesaker

Avgjørelsene som tas i klagesakene er en viktig del av myndighetsutøvelsen vår, og vi fører register over klagesakene for å styrke arbeidet med enhetlig myndighetsutøvelse. Registeret gir oss informasjon om klager på ulike fagområder, herunder antall avgjorte saker, ikke avgjorte saker, utfall av klagesaksbehandlingen og saksbehandlingstid.