Leders beretning

I 2024 leverte vi en stor bredde av tjenester til Klima- og miljødepartementet, andre sektorer, næringsliv, kommuner, privatpersoner og andre samarbeidspartnere.

Samfunnet står midt i store og krevende klima- og miljøutfordringer. Vi skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn som tilpasser seg klimaendringene. Vi skal ta vare på økosystemene og naturmangfoldet. Vi skal utvikle en sirkulær økonomi som tar vare på ressursene og ikke sprer miljøgifter. Rollene våre som kunnskapsleverandør, myndighetsutøver og rådgiver er viktige på veien dit.

Miljøutfordringene griper inn i mange samfunnsområder. De må ses i sammenheng med hverandre og med andre samfunnsutfordringer og mål. Det sektorovergripende perspektivet gjennomsyrer derfor mye av arbeidet vårt, og vi har et godt faglig samarbeid med en lang rekke andre etater. Vi jobber ut fra et internasjonalt perspektiv og bidrar aktivt til å fremme norske miljøinteresser på den internasjonale arenaen.

Kunnskapen om miljøets tilstand og utvikling er bærebjelken i arbeidet vårt både nasjonalt og internasjonalt. Vi driver omfattende miljøovervåking og kartlegging. Vi jobber hele tiden for å forbedre datagrunnlaget, utvikle nye metoder og teknologi for å forbedre og effektivisere kunnskapsgrunnlaget.

Befolkningen har rett til kunnskap om miljøets tilstand. Vi formidler aktivt denne kunnskapen gjennom Miljødirektoratet.no, sosiale medier og andre kanaler og arenaer. Vi har i 2024 sett at kunnskapen spres i større grad, og at engasjementet øker.

Størstedelen av våre i overkant 750 årsverk går til faste og lovpålagte oppgaver. Det innebærer blant annet å forvalte et bredt spekter av lover og forskrifter som ivaretar ulike miljøhensyn. Vi har i løpet av året som har gått fattet flere tusen vedtak hvor vi stiller krav, gir pålegg, avslag, tillatelser og tilskudd. Vi fører også tilsyn med at miljøregelverket blir etterlevd. Det omfatter alt fra tilsyn med store industribedrifter på land og til havs, produktregelverket, tilsyn med ulovlig motorferdsel, lakseoppsyn, ulovlig bygging i verneområder og mye mer.

Klima- og miljøpolitikken er i kontinuerlig utvikling, særlig som følge av EUs grønne giv. I 2024 var flere nye miljøregelverk under implementering i Norge, med særlig vekt på klima- og forurensningsområdet. Oppfølgingen av den globale naturavtalen sto også sentralt, og legger føringer for vårt arbeid framover.

Vi har en kontinuerlig satsning på effektivisering, blant annet gjennom å digitalisere og forenkle arbeidsprosesser og tjenester. Økt produktivitet gjør at vi håndterer en større oppdragsmengde uten tilsvarende økning av driftsbudsjett. Vi omprioriterer løpende ressurser dit behovet er størst. I 2024 har vi jobbet med å følge opp og realisere gevinster av arbeidet vi gjorde i 2023 med å identifisere oppgaver som kan bortfalle eller nedprioriteres, for å frigjøre ressurser til den økende mengden nye, prioriterte oppgaver, særlig som følge av EUs grønne giv. I revidert nasjonalbudsjett i 2024 og videre i statsbudsjettet for 2025 fikk vi økt driftsbudsjett for å ansette flere til å håndtere den økte oppgavemengden. Det er svært positivt.

Samtidig er ressurssituasjonen fortsatt krevende og vil fortsette å være en utfordring for oss fremover. Økte budsjettmidler i 2025 gir mulighet til å styrke kapasiteten gjennom nyansettelser, men det vil ta tid før nye medarbeidere er på plass og har tilegnet seg nødvendig kompetanse. Kapasitetsutfordringer vil derfor fortsatt merkes fremover, og det er nødvendig med tydelig prioritering av ressursene for å sikre målrettet og effektiv oppgaveløsning.

Vi oppnår mye som direktorat og jeg vil trekke fram et utvalg oppgaver som har vært særlig viktige i år. Klima- og miljøpolitikken er delt inn i resultatområder - naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene - med konkrete nasjonale effektmål. I 2024 har vi aktivt bidratt til å nå målene på alle disse områdene. Behovet for å jobbe tverrgående og se faglige perspektiver i sammenheng øker stadig, ettersom kompleksiteten i lovverket og de mange kryssende hensynene krever en helhetlig tilnærming. Klima og natur påvirker hverandre gjensidig, og en effektiv miljøforvaltning må ta hensyn til denne sammenhengen. Derfor blir flere og flere oppgaver, prioriteringer og oppdrag tverrgående.

På klimaområdet har vi bidratt med omfattende kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, inkludert rapporten Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024, som har fått stor oppmerksomhet. Her peker vi på at nye og styrkede virkemidler må innføres raskt for å sikre nødvendig omstilling til lavutslippssamfunnet. Gjennomføringen av EUs klimakvotesystem har vært en stor oppgave, med innfasing av maritim sektor og oppstart av det nye kvotesystemet for bygg og veitransport, som innebærer nye krav til brenselsoperatører.

EUs klimapakke "Klar for 55" innebærer fortsatt stor innsats, både i forkant av og etter implementeringen i norsk rett. Vi har i 2024 hatt særlig dialog med departementet i forbindelse med vurdering av EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM). 

Vi har hatt høy aktivitet på oppdrag om nye virkemidler, som forbud mot fossile brensler innen industri og bygg. Vi har også jobbet mye med å oppdatere og revidere regelverk, særlig knyttet til omsetningskrav for biodrivstoff, kvoteregelverk for industrien og krav om at 40 prosent av CO2- kompensasjonen bedriftene får utbetalt må benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering ved anleggene i Norge

På naturmangfoldområdet jobber vi oss i retning av en mer helhetlig økosystembasert forvaltning, slik at økosystemenes funksjon og struktur opprettholdes. Som et ledd i dette er vi i gang med å klassifisere tilstanden i utvalgte økosystemer.

Utviklingen av et naturregnskap skal gi oss systematisk og oppdatert kunnskap om utbredelsen, tilstanden og funksjonen til ulike økosystemer, samt hvilke tjenester naturen bidrar med. Vi har startet arbeidet med å utvikle et naturregnskap for Norge i tråd med FNs statistiske standard og utarbeider samtidig veiledning for kommunenes arbeid med naturregnskap.

Det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap når det skal fattes beslutninger om arealbruk. I 2024 leverte vi forslag til endringer i forskrift om konsekvensutredninger. Formålet er å bidra til bedre kunnskap om konsekvenser for naturmangfold og klima før det fattes beslutninger om bruk av naturarealer. Forslagene vil bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere.

Forbedring av tilstanden for villreinen har hatt mye oppmerksomhet. Arbeidet med styrking av kunnskapsgrunnlag, behovet for ferdselsreguleringer og behovet for endringer i verneforskrifter m.m. har startet opp og vil fortsette utover i 2025.

Kunnskapsgrunnlaget for skogøkosystemet er forbedret gjennom et samarbeid med Landbruksdirektoratet, hvor vi sammen med en rekke andre etater har utarbeidet et første felles kunnskapsgrunnlag en oversikt over mulige tiltak og virkemidler for å opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog.

Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene er levert. Prosessen er effektivisert ved at deler av faggrunnlaget er digitalisert, og Faglig forum har gjennomført en helhetlig gjennomgang av sårbare og verdifulle områder etter internasjonale kriterier. 

Vi har bedret verneområdeforvaltningen ved hjelp av nye digitale løsninger som legger til rette for bedre samhandling mellom aktørene. Vi har jobbet med restaurering av natur og ivaretakelse av truede arter og naturtyper, og vi har prioritert veiledningsrollen vår overfor kommunene om arealplanlegging og konsekvensutredninger. Kommunene forvalter om lag 82 prosent av landets areal i sin arealplanlegging, og er helt sentrale for muligheten til å nå flere av miljømålene.

Rovviltarbeidet har som alltid hatt høy prioritet og inkluderer både arbeid i felt, myndighetsutøvelse, kunnskapsinnhenting, veiledning og faglige råd og analyser om rovvilt.

Statens naturoppsyn har hatt stor feltaktivitet på mange områder gjennom hele året. Vi har blant annet drevet kontroll, tilsyn og oppsyn i norsk natur, gjennomført skjøtsel i verneområder, bekjempet fremmede arter, jobbet med bevaring av truede arter, sporet og kartlagt rovvilt, og tatt ut rovvilt.

Villaksen er i alvorlig krise. I fjor måtte vi for første gang stanse alt laksefiske i store deler av landet på grunn av rekordlav tilbakevandring, spesielt av storlaks sør for Nordland. I Tana har oppvandringen av laks aldri vært lavere enn i 2024, til tross for at fisket har vært stanset de siste fire årene. Innsatsen for å redde villaksen er utfordrende og vil kreve omfattende og langsiktig innsats framover. Vi har også brukt tid på å forberede oss på den nye invasjonen av pukkellaks i 2025.

Vi har jobbet aktivt med å gjennomføre det reviderte Industriutslippsdirektivet, som innfører strengere miljøkrav for industrien. Vi har veiledet virksomheter og statsforvaltere, styrket tilsyn og forenklet tillatelsesprosesser. Særlig har vi fokusert på hvordan de nye kravene påvirker utslipp til sårbare områder som Oslofjorden. Vi er sekretariat for Oslofjordrådet og har prioritert regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden.

I 2024 har vi også hatt betydelig innsats knyttet til implementeringen av det reviderte avløpsdirektivet, som skal bidra til bedre vannkvalitet, redusert klimagassutslipp og økt energieffektivitet i avløpssektoren. Direktivet, som nå er til politisk behandling i Norge, inneholder skjerpede krav til mikroforurensning og overvåking av sykdomsfremkallende organismer i avløpsvann.

Vi har styrket de europeiske og globale kjemikalieregelverkene, ved å fremme nye stoffer og stoffgrupper for regulering. I 2024 ble et totalforbud mot bruk av gummigranulat vedtatt under EUs kjemikalieregelverk REACH, med en overgangsperiode på åtte år. Vi har også bidratt i arbeidet med EUs kjemikaliestrategi, som innebærer vesentlige endringer for et mer effektivt og styrket kjemikalieregelverk.

Vi har fulgt opp EUs skjerpede ambisjoner og nytt regelverk for avfall, sirkulær økonomi, kjemikalier og forurensning gjennom EØS-avtalen. De nye rammebetingelsene vil bidra til høyere miljøstandarder, og berører kommuner, næringsliv og forbrukere. Vi har bidratt til ny lov om økodesign og hatt på høring ulike deler av det kommende økodesignregelverket, blant annet for batterier. Samtidig har vi økt innsatsen for å regulere plastforurensning nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom støtte til forhandlingene om en global plastavtale og forbedret regulering av mikro- og makroplast.

Vi ser at regelverkene under EUs grønne giv gir behov for å øke tilsynsaktiviteten vår. Dette bidrar til å styrke etterlevelsen av nye regelverk og fremme bærekraftig utvikling.

I 2024 integrerte vi Senter for marin forsøpling i Svolvær, som tidligere var en egen etat, inn i Miljødirektoratet. Dette har gitt en styrket innsats på avfallsområdet. Samtidig har vi sammen med Landbruksdirektoratet lagt til rette for at de overtar ansvaret for høstbart vilt fra 1. januar 2025.

1. mars 2025 tiltrådte jeg som ny direktør i Miljødirektoratet etter at Ellen Hambros andre åremål gikk ut. Det var dermed Ellen som var direktør i året årsrapporten gjelder for. Jeg vil benytte anledningen til å takke Ellen for den formidable innsatsen hun har gjort gjennom mange år!

Til slutt vil jeg si takk for innsatsen til alle våre dyktige og engasjerte medarbeidere og alle vi samarbeider med. Til sammen har innsatsen stor effekt, og fører til stadige miljøforbedringer. Samtidig er utfordringene foran oss mange og store. Miljødirektoratet har ansvar for et bredt spekter av oppgaver, og vi ser frem til spennende og svært viktige oppgaver som venter oss i årene som kommer!

Trondheim, 30. april 2025

Hilde Singsaas
Direktør