Ledelseskommentar årsregnskapet 2025
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø.
Årsregnskapet
Ledelseskommentar årsregnskapet 2025
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.
Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har 810 faste stillinger fordelt på våre tre kontorer i Trondheim, Oslo og Svolvær, og ved Statens naturoppsyn (SNO) som er lokalisert i alle landets fylker. I tillegg har vi 132 fast ansatte rovviltkontakter på timelønnskontrakter.
Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig når vi avgjør enkeltsaker, formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.
Våre viktigste funksjoner er å skaffe og formidle miljøinformasjon, utøve og iverksette forvaltningsmyndighet, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, gi faglige råd og delta i internasjonalt miljøarbeid.
Miljødirektoratet fører regnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS), slik det kommer frem i notene til årsregnskapet.
Bekreftelse
Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet, og retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet. Regnskapet gir et dekkende bilde av Miljødirektoratets disponible midler, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.
Vurderinger av vesentlige forhold Bevilgnings- og artskontoregnskap
I 2025 har Miljødirektoratet disponert tildelinger på utgiftssiden, over kap. 1420 og 1425 på 13,2 mrd. kroner. I tillegg har direktoratet mottatt tildelinger over kap. 1400, 1410 og 1482 (Klima- og miljødepartementet) på til sammen 591,7 mill. kroner. Vi har også mottatt en tildeling over Kommunal og næringsdepartementets kapittel på 0,5 mill. kroner. I tillegg har vi mottatt belastningsfullmakter på Landbruksdirektoratet kap. 1140 for til sammen 15,2 mill. kroner. Samlet er disponible midler økt med nesten 4,3 mrd. kroner/ 44 prosent fra 2024.
Artskontorapporteringen viser netto rapporterte utgifter til drift og investeringer (eksklusive utbetalinger av tilskudd) tilsvarende 2,77 mrd. kroner i 2025.
Utgifter til tjenestekjøp knyttet til drift og ulike fagprosjekter som Miljødirektoratet er ansvarlig for utgjør om lag 928 mill. kroner, mens utbetaling til grunneiere for områdevern utgjør 830,3 mill. kroner.
Investerings- og finansutgifter utgjør til sammen 208,5 mill. kroner. Kjøp av utstyr utgjør nesten 34 mill. kroner, mens utgifter til utvikling av digitale løsninger utgjør 120 mill. kroner. Avsavnsrenter ved områdevern utgjør om lag 54,5 mill. kroner.
Utgifter til lønn, sosiale utgifter og andre ytelser utgjorde 819,7 mill. kroner etter fratrekk av sykepengerefusjoner og andre offentlige refusjoner.
Utgiftsført på kapittel 1420 post 01 er 963,6 mill. kroner. Justert for merinntektsfullmakt viser posten et mindreforbruk på 47,3 mill. kroner, tilsvarende 4,3 prosent av disponible midler. Mindreforbruket skyldes i stor grad vakanser på lønn, og forskjøvet utbetalingstidspunkt for driftskostnader. Miljødirektoratet jobber kontinuerlig for å effektivisere egen drift, tilpasse bemanningen og omstille organisasjonen.
Kap. 1420 post 23 dekker utgifter til gebyrfinansiert virksomhet, og utgifter ved oppdrag finansiert av andre instanser. Miljødirektoratet har utgiftsført 229,9 mill. kroner, mens statsforvalterne har regnskapsført 62,6 mill. kroner på posten. Korrigert for merinntektsfullmakter er samlet mindreforbruk på posten 12,4 mill. kroner. Mindreforbruket er i stor grad knyttet til lavere tilsynsaktivitet hos noen statsforvalterembeter, mens merinntektene i stor grad er knyttet til økt konsesjonsbehandling og internasjonal aktivitet.
Kap. 1420 post 21 dekker utgifter knyttet til tiltaksrettede forvaltningsoppgaver. Av disponible midler på 761,6 mill. kroner har posten et mindreforbruk på 35,6 mill. kroner, tilsvarende 4,7 prosent. Årsaken til mindreforbruket er en kombinasjon av forsinkelser i arbeid hos Statsforvalter og hos nasjonalpark- og verneområdestyrene, i tillegg til redusert framdrift i enkeltprosjekter og forskyvninger i utbetalingstidspunkt.
Miljødirektoratet disponerer betydelige beløp til vern av naturområder, tiltak i verneområder og annen natur, inkl. restaureringstiltak og sikring av friluftsområder. Disponible midler på postene, inklusive overføringer fra 2024, utgjør til sammen 2,1 mrd. kroner, der tiltak i verneområder utgjør 213,5 mill. kroner og midler til skogvern utgjør 1,8 mrd. kroner. I 2025 har Miljødirektoratet regnskapsført 968 mill. kroner på disse postene, mens statsforvalterne har brukt 139,8 mill. kroner. I sum er 53 prosent av disponible midler i 2025 benyttet. Det er en nedgang på 23 prosentpoeng fra 2024. Mindreforbruket på postene skyldes i hovedsak en ekstra tildeling av 1 mrd. kroner til skogvern som kom så sent på året at det ikke var mulig å benytte tildelingen i 2025. Videre er det forsinkelser og utsettelser i sikring av friluftslivsområder, blant annet som følge av endringer i kommunenes investeringsplaner, og forsinkelser i gjennomføring av naturrestaureringstiltak som følge av kapasitetsutfordringer.
Miljødirektoratet hadde i 2025 en bevilgning på 88,3 mill. kroner (inkl. overføringer fra 2024) til undersøkelser, forberedelser og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn på land og bunn i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer, i tillegg til en fullmakt til å inngå forpliktelser for utbetaling i senere år på 9 mill. kroner. Av samlet bevilgning ble det utbetalt 33,5 mill. kroner. At oppryddingspostene har et mindreforbruk på 54,8 mill. kroner skyldes forsinket fremdrift og utsettelser, reduserte kostnader og avlysninger i enkeltprosjekter.
Miljødirektoratet disponerer 9 mrd. kroner over en rekke tilskuddsposter (i tillegg til tilskuddspostene knyttet til oppryddingsformål) på kap. 1420. De største tilskuddspostene er:
- post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning
- post 72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt (overslagsbevilgning)
- post 74 CO2- kompensasjonsordning for industrien (overslagsbevilgning)
- post 75 Utbetaling av pant for bilvrak (overslagsbevilgning)
- post 76 Refusjonsordninger (overslagsbevilgning)
- post 78 Tilskudd til friluftsformål
- post 80 Tiltak for å ta vare på natur
- post 85 Naturinformasjonssenter
Miljødirektoratet har gitt tilskudd for 8,2 mrd. kroner over kap. 1420, mens Statsforvalteren har gitt tilskudd for 287 mill. kroner. I tillegg har Skatteetaten, som administrerer bilvrakordningen, utbetalt 309 mill. kroner.
Miljødirektoratet disponerer 15,5 mill. kroner over kap. 1425 Fisketiltak. Midlene er i hovedsak tilskuddsmidler, og finansieres ved avgifter på fiske. Midlene er nesten fullt ut benyttet, og Miljødirektoratet og Statsforvalteren har gitt tilskudd for henholdsvis 6,7 mill. kroner og 8,5 mill. kroner.
Se note B for nærmere beregning av overføringer og andre etaters belastninger på Miljødirektoratets kapitler og poster.
Virksomhetsregnskap
Miljødirektoratet fører fra og med 2025 regnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS), og virksomhetsregnskapet viser driftsinntekter på til sammen 2,93 mrd. kroner, der inntekt fra bevilgning utgjør 2,65 mrd. Resterende inntekter kommer fra gebyrer knyttet til klima og forurensningsområdet, internasjonal aktivitet og noen mindre driftsinntekter.
Lønnskostnader utgjør 818,2 mill. kroner, mens avskrivninger på driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjør 66,1 mill. kroner. Utbetaling til grunneiere for områdevern utgjør 830,3 mill. kroner og andre driftskostnader utgjør 1,16 mrd. kroner, der kostnader til leie av lokaler og kjøp av tjenester representerer de største utgiftene.
Netto finanskostnader utgjør 54,4 mill. kroner, og består i hovedsak av avsavnsrenter knyttet til områdevern.
Tilleggsopplysninger
Riksrevisjonen reviderer årsregnskapet for Miljødirektoratet. Resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning innen 1. mai 2026. Denne vil bli publisert på Miljødirektoratets hjemmesider når den foreligger.
Trondheim, 13. mars 2026
Hilde Singsaas
Direktør i Miljødirektoratet
Årsregnskap
Prinsippnote til kontantregnskapet
Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2025 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.
Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:
- a) Regnskapet følger kalenderåret.
- b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret.
- c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.
- d) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.
Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene.
Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.
Bevilgningsrapporteringen
Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet.
Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen «Samlet tildeling» viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.
Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for «Samlet tildeling», men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for «Regnskap».
Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for «Samlet tildeling», men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for «Regnskap». De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.
Artskontorapporteringen
Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke rapportert som en inntekt til statsregnskapet og derfor ikke vist som inntekt i artskontorapporteringen.
Virksomhetsregnskap avlagt i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS)
Virksomhetsregnskapet er satt opp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS).
Åpningsbalanse
Ved utarbeidelse av åpningsbalansen er immaterielle eiendeler og varige driftsmidler verdsatt til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi. Gjenanskaffelsesverdi for en eiendel er det beløp det vil koste dersom eiendelen skulle anskaffes i dag, vurdert til samme kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterende eiendel. Omløpsmidler er verdsatt til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er verdsatt til pålydende. Eiendeler i åpningsbalansen er redusert med kr 232 386 som følge av feilaktig registrering av anleggsmiddel som ikke var levert per 1/1 2025.
Transaksjonsbaserte inntekter
Transaksjoner resultatføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet hvor overføring av risiko og kontroll er overført til kjøper. Salg av tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.
Inntekter fra bevilginger og inntekt fra tilskudd og overføringer
Inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres etter prinsippet om motsatt sammenstilling. Dette innebærer at inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres i takt med at aktivitetene som finansieres av disse inntektene utføres, det vil si i samme periode som kostnadene påløper (motsatt sammenstilling).
Bruttobudsjetterte virksomheter har en forenklet praktisering av prinsippet om motsatt sammenstilling ved at inntekt fra bevilgninger beregnes som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null.
Kostnader
Utgifter som gjelder transaksjonsbaserte inntekter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer, kostnadsføres i samme periode som aktivitetene er gjennomført og ressursene er brukt.
Pensjoner
SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjoner. Statlige virksomheter skal ikke balanseføre netto pensjonsforpliktelser for ordninger til Statens pensjonskasse (SPK).
Direktoratet resultatfører arbeidsgiverandel av pensjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon kostnadsføres som om pensjonsordningen i SPK var basert på en innskuddsplan.
Fra 2022 har SPK lagt om pensjonspremiemodellen for statlige virksomheter. Fra 1. januar 2022 betaler virksomheten en virksomhetsspesifikk hendelsesbasert arbeidsgiverandel som del av pensjonspremien. At premien er virksomhetsspesifikk, betyr at den beregnes ut fra den enkelte virksomhets forhold, ikke for grupper av virksomheter samlet. At den er hendelsesbasert, betyr at den tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden i virksomheten, slik at premiereserven er ajour i forhold til medlemmets opptjening. Medlemsandelen på to prosent av lønnsgrunnlaget er uendret.
Leieavtaler
Virksomheten har valgt å benytte forenklet metode i SRS 13 om leieavtaler og klassifiserer alle leieavtaler som operasjonelle leieavtaler. Det innebærer at betalingen av husleie, leasingkostnader og lisenser håndteres som periodiserte driftskostnader. På samme måte periodiseres også inntekter fra fremleie av lokaler.
Klassifisering og vurdering av anleggsmidler
Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler som disponeres av virksomheten. Med varige eiendeler menes eiendeler med utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelige eiendeler forstås eiendeler med anskaffelseskost på 50 000 kroner eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger.
Kontorinventar og PCer med tilhørende skjerm med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført som egne grupper.
Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved endret anvendelse eller utnyttelse, dersom virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi.
Direktoratet eier mer enn 1300 eiendommer, derav noen med bygninger, som er ervervet i forbindelse med sikring av friluftsområder eller vern av natur. Disse må betraktes som nasjonaleiendommer med miljømessig betydning, og balanseføres ikke, i tråd med SRS 17. Eiendommene vil ikke anleggsføres, men en oversikt over alle eiendommer vil ajourføres årlig i forbindelse med årsavslutning.
Egenutvikling av programvare
Kjøp av bistand til utvikling av programvare er balanseført. Utgifter til bruk av egne ansatte i applikasjonsutviklingsfasen ved utvikling av programvare, er balanseført fra og med 1/1-2025.
Klassifisering og vurdering av omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende.
Bankgarantier
Bankgarantier balanseføres ikke før de utbetales/utløses.
Statens kapital
Statens kapital utgjør nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld, og fremgår i regnskapslinjen for avregninger i balanseoppstillingen. Direktoratet, som bruttobudsjettert virksomhet, presenterer ikke konsernkontoene i Norges Bank som bankinnskudd. Konsernkontoene inngår i regnskapslinjen avregnet med statskassen.
Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten
Presenteres etter kontantprinsippet.
Tilsagn om tilskudd balanseføres ikke. Utbetalingene bokføres på utbetalingstidspunktet, etter kontantprinsippet. I tråd med økonomiregelverkets punkt 6.3.4 holder vi oversikt over inngåtte forpliktelser gjennom bruk av økonomisystemets avtalemodul.
Usikre forpliktelser og betingede eiendeler (SRS 19)
Erstatninger og renter knyttet til vedtak på vern av naturområder fattes ofte mange år før utbetaling skjer. Disse vurderes som usikre forpliktelser med hensyn på verdi og oppgjørstidspunkt. I tråd med SRS 19 balanseføres derfor ikke “usikre forpliktelser” knyttet til vernevedtak, men de opplyses om i note til regnskapet.
Selvassurandørprinsippet
Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller
forpliktelser.
Statens konsernkontoordning
Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle innbetalinger og utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank.
Virksomheten tilføres ikke likvider gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. For direktoratet, som bruttobudsjetterte virksomhet, nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto i Norges Bank ved overgang til nytt regnskapsår.
Forklaring til bruk av budsjettfullmakter
Mottatte belastningsfullmakter
Miljødirektoratet har mottatt en belastningsfullmakt fra Arbeidstilsynet på inntektskapittel 3640 post 04, hvor vi har inntektsført 2 338 066 kroner.
Miljødirektoratet har også mottatt belastningsfullmakter fra Landbruks- og matdepartementet, over kap. 1140, postene 01 (480 000 kroner), 21 (2 903 000 kroner) og 71 (11 800 000 kroner). På disse postene er det belastet til sammen 13 579 948 kroner. Det er også ført et kreditbeløp på kap. 1141 post 23. Dette gjelder sykepengerfusjoner for 2024,
da vi hadde bevilgning på denne posten.
Tildelinger på andre kapitler enn etatens egne
Miljødirektoratet har mottatt tildelinger på kap. 1400, 1410 og 1482. Der det er mindreforbruk, vil Klima- og miljødepartementet beregne overførbart beløp. Videre har Miljødirektoratet mottatt og benyttet en tildeling på 0,5 mill. kroner på Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 500 post 21.
Avgitte belastningsfullmakter
Det er gitt belastningsfullmakter til andre etater og tildelt midler til statsforvaltere for totalt 1 253 089 000 kroner. På disse er det utgiftsført 1 135 572 536 kroner. I tillegg har KLD ført 35 075 kroner på kap. 1420 post 32.
Direktoratets mer-/ mindreutgifter er korrigert for utgifter ført av andre.
Merinntektsfullmakter
Miljødirektoratet har fullmakt til å overskride kap. 1420 post 01 tilsvarende merinntekt på kap. 4420 post 01, post 50 og post 85. I 2025 var det merinntekt på 3 618 159 kroner på post 01, og 613 012 på post 85. På post 50 var det mindreinntekt på 238 497 kroner. Netto merinntekter er inkludert i grunnlag for overføring.
Miljødirektoratet har fullmakt til å overskride kap. 1420 post 23 mot tilsvarende merinntekt på kap. 4420 post 04, 06, og 09. I 2025 var det merinntekter på til sammen 6 110 233 kroner, og beløpet er inkludert i grunnlag for overføring.
Stikkordet «kan overføres»
På poster med stikkordet "kan overføres" kan ubrukt bevilgning overføres til neste år.
Mulig overførbart beløp
Mulig overførbart beløp tilsvarer grunnlag for overføring, så lenge grunnlag for overføring ikke overskrider maks. overførbart beløp.
Maks. overførbart beløp.
På driftspostene (01-29) kan et beløp tilsvarende inntil 5% av årets bevilgning overføres til neste år.
For poster med stikkordet "kan overføres" kan ubrukt bevilgning overføres til de to neste budsjettår. I praksis betyr det at maks. overførbart beløp er summen av siste to års bevilgning.
Ubrukte beløp på kap. 1420 postene 01 21 og 23 er under grensen på 5%, og regnes som mulig overføring til 2026.
Stikkordet «kan benyttes under»
Kap. 1420, postene 39, 69 og 79 ses i sammenheng, slik at grunnlag for overføring og maks. overførbart beløp ses i sammenheng. Dermed vil samlet restbeløp på de respektive postene kunne overføres til 2026.
Stikkordet «overslagsbevilgning»
Poster med stikkordet "overslagsbevilgning" er ikke overførbare til neste år
Romertallsvedtak
Miljødirektoratet har fullmakt til å overskride kap. 1420 post 30 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4420 post 40, og i 2025 var det merinntekter på 2 000 kroner som er inkludert i grunnlag for overføring.
Miljødirektoratet har også fullmakt til å overskride kap. 1420 post 32 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4420 post 41 og tilsvarende blir mindreinntekter tatt med i beregningen av overføringer til neste år. I 2025 var mindreinntekten 678 460 kroner.