Miljødirektoratets årsrapport for 2025

Effektrapportering av årets resultater

Tildelingsbrevet for 2025 har 25 prioriteringer og 71 styringsparametere.

Vi rapporterer på effekten av innsatsen vår i tråd med disse, samt på andre vesentlige forhold knyttet til oppfølging av hovedinstruksen. Rapporten innleder med omtale av status, effekter og avstand til måloppnåelse for prioriteringene. Deretter følger en gjennomgang av arbeidet med styring og kontroll i virksomheten, foreløpig regnskapsrapportering og kommentarer til økonomirapporten. Økonomitabeller og rapportering på oppdrag er vedlagt rapporten.

Overordnet status på forventningene i tildelingsbrevet

Vi har samlet status for alle prioriteringene i tabell 1. Prioriteringene vi er særlig bekymret for, og som vi har hatt dialog med KLD på etatsstyringsmøtene, er markert med rødt varselssymbol eller   gult varseslssymbol  avhengig av om risikostatusen var rød eller gul.

Konfigurasjonsveiledning for eksternt arbeid kontur
Tverrgående: status prioriteringer

P1: sirkulær økonomi
Virkemidlene er videreutviklet for å fremme sirkulær økonomi gjennom bl.a. nye produsentansvarsordninger, bedre integrering av sirkulær økonomi i ulike regelverk og mer tydelig rolle som økodesignmyndighet. Likevel gjenstår det mye før Norges økonomi blir sirkulær. Fremover må vi styrke kapasiteten, effektivisere innsatsen for å gjennomføre komplekse regelverk på området og bidra til at sirkulær økonomi blir integrert i tiltak og virkemidler innen flere fagområder.

Advarsel med heldekkende fyll, Bilde P2: kommuner og arealforvaltning
Mange kommuner har fått mer og bedre kunnskap om klima- og naturverdier i kommunen sin og vi oppfatter at flere er blitt mer bevisste på å ta vare på naturarealene. Det fattes likevel fortsatt mange beslutninger om endret arealbruk uten at klima- og miljøinteressene er tilstrekkelig utredet. En vesentlig utfordring er at statsforvalteren har begrenset kapasitet til å følge opp kommunene med relevante verktøy og god veiledning. Den nye statlige planretningslinjen for klima og energi har bidratt til å gi tydeligere føringer til kommunene om å prioritere klimagassreduksjon, men det må jobbes videre med hvordan klima- og naturverdier kan avveies mot andre samfunnshensyn. Det er fortsatt behov for målrettet veiledning, arealvirkemidler, samt øke bevisstheten om konsekvensene av den pågående bit-for-bit nedbyggingen.

Advarsel med heldekkende fyll, Bilde P3: sikkerhet og beredskap

Vi må løse flere vesentlige utfordringer før vi kan si at virksomheten er tilstrekkelig robust. Kravene til oppfølging av sikkerhet har økt betydelig som følge av geopolitisk utvikling, økt cyberkriminalitet og rask teknologiutvikling. Selv om vi jobber systematisk med sikkerhet og beredskap, er dette et krevende område der vi målrettet styrker kompetansen i direktoratet og jobber med planverk og tiltak for å sikre våre verdier. Arbeidsmarkedet er svært krevende, og vi er avhengig av ekstern bistand til å forbedre vår evne til å avdekke og håndtere hendelser, og for å øke robustheten.

Advarsel med heldekkende fyll, Bilde P4: samordne nasjonale miljødata og utnytte mulighetene som ligger i teknologi
Vi har økt antall ansatte på digitalisering og miljødata, og har forbedret vår evne til å hente ut og forvalte informasjon og ta i bruk kunstig intelligens for å jobbe mer effektivt. Likevel har vi behov for mer kapasitet og kompetanse for å modernisere måten vi samler inn, lagrer, forvalter, analyserer, visualiserer og deler data. Vi er godt i gang, men må videreutvikle og forvalte data- og analyseplattformer som både effektiviserer arbeidet med nasjonale miljødata og møter økende rapporteringskrav fra EU. For å lykkes må vi sikre nok ressurser til å håndtere behovet for digitalisering og følge med den raske utviklingen av regelverk. Det er også behov for å klargjøre hvilke forventninger departementet har til direktoratets rolle som nasjonalt samordningsansvar for miljødata fremover.

P5: miljøkriminalitet og regelverksetterlevelse
Arbeidet mot miljøkriminalitet er styrket i 2025 med flere overtredelsesgebyrer, målrettede kontroller og tettere samarbeid med politi, toll og andre myndigheter. Nytt EU-regelverk krever hyppigere tilsyn enn dagens rammer tillater, og kapasiteten er for lav til å følge opp alle risikoområder. For å lykkes må vi styrke risikobasert innsats, sikre langsiktig tilstedeværelse i felt, videreutvikle samarbeidet med andre tilsynsmyndigheter og prioritere målrettet informasjon og veiledning.

P6: bærekraftig finans og bærekraftsrapportering
Veiledning om bærekraftsrapportering på våre nettsider er oppdatert og bedre tilpasset de ulike målgruppene. Regelverket er i stadig endring, og vi trenger fortsatt å styrke både kunnskap og kapasitet for å holde oss oppdatert på regelverket og dekke veiledningsbehov. Det er behov for en nasjonalt koordinert innsats, og samarbeid med andre myndigheter for å gi aktørene god, tilgjengelig og relevant veiledning, står sentralt i videre arbeid.

P7: miljøforvaltningskompetanse internasjonalt
Vi styrker miljøforvaltningskompetansen i utvalgte land gjennom å bidra til utvikling av miljøregelverk, økt kunnskapsgrunnlag og økt kapasitet for myndighetsutøvelse i form av tillatelser, tilsyn og inkludering av miljøaspekter i arealplanlegging og konsekvensutredninger.

P8: sammenheng mellom klima og natur
Vurderinger av klima og natur, og sammenhengen mellom dem på tvers av miljøforvaltningen, er tydeligere i flere av våre leveranser og gir viktige bidrag til samfunnsdebatten. Kunnskap og utvikling av veiledning om avveiinger knyttet til areal, blir viktig framover. Tverrfaglig arbeid internt og på tvers av sektorene er avgjørende for at vi skal kunne løse klima- og naturutfordringer.

Advarsel med heldekkende fyll, Bilde P9: gjennomføre EØS-regelverk
Det er fortsatt betydelig risiko for at vi ikke klarer å oppfylle forventningene om tidlig medvirkning og rettidig og effektiv gjennomføring av EØS-relevant regelverk. Håndtering av den store mengden regelverk fra EUs grønne giv er fortsatt krevende. Samtidig har ny Europakommisjon i 2025 lagt fram flere nye initiativer, strategier og regelverk. Regelverkene fra EU er mer tverrsektorielle enn tidligere og dette utfordrer norsk forvaltning, som i stor grad er sektororganisert. Manglende overordnet styring og koordinering av EØS-saker i Norge gjør at nødvendige avklaringer på overordnet nivå uteblir. Dette svekker muligheten for tidlig medvirkning og kan føre til forsinket innlemmelse og gjennomføring. I tillegg er manglende ressurser og EØS-kompetanse i norsk forvaltning en betydelig flaskehals. Samlet sett innebærer dette at etterslepet for innlemmelse og gjennomføring av EØS-relevant regelverk på våre ansvarsområder vil øke.

Oppdrag
Av 13 oppdrag er 9 levert til avtalt frist, 1 ble levert etter frist og 3 har frist i 2026.

Naturmangfold: status nasjonale miljømål og prioriteringer
1.1 Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester	1.2 Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres	1.3 Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner
Statusen i norske økosystemer er middels god, med unntak av hav og fjell som har god status.	Status: Tilstanden og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper er sprikende, men generelt ikke god nok til at målet nås.	Status: Målet kan nås, men progresjonen for vern av skog og hav- og kyst er lav
Relevante prioriteringer: P3, P9, P11, P12, P13.	Relevante prioriteringer: P6, P13	Relevante prioriteringer: P13, P14, P15
P10: naturen forvaltes helhetlig og økosystembasert Det er mye som må på plass før naturen forvaltes helhetlig og økosystembasert. Vi må jobbe effektivt og systematisk med kunnskapsinnhenting, tilpasse kunnskapen til behovene på ulike forvaltningsnivåer, og utvikle verktøy og systemer, veiledning og sektorprosesser som bidrar til at kunnskapen faktisk blir brukt. Vi er i rute med å forberede et nasjonalt naturregnskap i 2026 og med å legge til rette for kommunale naturregnskap. Arbeidet drar nytte av eksisterende fagsystemer, kart- og dataløsninger, samtidig som dette setter begrensninger på hvor mye som kan inkluderes i de første naturregnskapene. Arbeidet vil bli samordnet med prosessen som etableres for de regelmessige oppdateringene til Stortinget om oppfølging av naturmeldingen, i tråd med mandat og tidsplan for direktoratsgruppen for oppfølging av norsk handlingsplan for naturmangfold. Fremover vil dette være en oppgave som treffer bredt, har høy kompleksitet og vil kreve betydelig innsats, koordinering og samordning internt og eksternt.
P11: øke innsatsen på naturrestaurering Vi er i en tidlig fase med å øke innsatsen på naturrestaurering. For å lykkes framover, må vi få en oversikt over omfanget av forringede og ødelagte økosystemer, og innsatsen må rettes dit naturrestaurering gir størst samfunnsnytte og effekt. Vi restaurerer stadig mer natur i Norge. For å kunne øke innsatsen på naturrestaurering ytterligere, må kunnskap og kompetanse om naturrestaurering videreutvikles og vi må i større grad ser på tvers av økosystemene når vi planlegger tiltak. Vi må også styrke arbeidet med å formidle og tilgjengeliggjøre kunnskapen ut til flere aktører, som kan bidra til økt innsats på området.
P12: bevaring og restaurering av havarealer Det gjenstår fortsatt mye arbeid før bevaring og restaurering er fullt ut ivaretatt i utvikling av en helhetlig forvaltning av havarealene.  Den nye loven om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) gir hjemmel til å opprette verneområder i de norske 200-milssonene og vil være viktig for det videre arbeidet med bevaring av havarealene. Vitenskapelige forslag til kandidatområder for marint vern vil presenteres i løpet av 2026. Videre samarbeid på tvers av sektorene, både om bevaring av og om forslag til nye områder for marint vern, er avgjørende for å realisere ambisjonene i prioriteringen.
P13: representativt vern av natur Nye verneområder bidrar til et mer representativt vern. Manglene i representativiteten i vernet er størst i hovedøkosystem hav og kyst og hovedøkosystem skog. Fremdrift i skogvernet avhenger i stor grad av budsjettmessige forutsetninger, og en historisk høy bevilgning i statsbudsjettet for 2026 gir rom for meget god fremdrift. I verneplanprosesser tillegges sektorinteresser stor vekt. For utredning av nye nasjonalparker er det krav om kommunal aksept og vi erfarer at det er lav interesse for å utrede nye nasjonalparker. Hensynet til ulike sektorinteresser svekker måloppnåelsen, fordi viktige områder enten ikke blir utredet for vern eller ikke blir vernet. Det kan også føre til vernegrenser og bestemmelser som ikke tilstrekkelig ivaretar verneformålet på lang sikt.
P14: forbedre forvaltning av verneverdiene Gjennom en rekke skjøtsels-, restaurerings- og kanaliseringstiltak er tilstanden til verneverdiene i mange områder bedret. For å lykkes videre er det behov for å styrke kapasiteten hos statsforvalteren og SNO, samt utvikle og ta i bruk flere effektive virkemidler for å håndtere økte oppgaver knyttet til bla. økt ferdsel, klimaendringer og ytterlige vern. Vi må også utvikle bedre systemer for å overvåke tilstandsutviklingen i verneområdene.
Oppdrag Av 44 oppdrag er 14 levert til avtalt frist, 8 ble levert etter frist, 2 mangler avklaring fra KLD, 2 ble ikke levert i 2025 pga. forsinkelser hos oss og 18 har frist i 2026.

Friluftsliv: status nasjonale miljømål og prioriteringer
3.1 Friluftslivets posisjon skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle	3.2 Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge
Status: Andelen som utøver friluftsliv er høyt, og friluftslivets posisjon vurderes som god. Manglende tilgang til arealer bidrar til at målet ikke nås.	Status: Barn og unges deltakelse i friluftslivsaktiviteter er god, men under halvparten av skolene og barnehagene har trygg tilgang til nærturterreng.
Relevant prioritering: P16	Relevant prioritering: P16
P15: bedre tilgang til attraktive friluftsområder Friluftslivets år har satt ekstra fokus på friluftsliv både internt og eksternt. For å bedre tilgangen til attraktive friluftsområder, må vi fortsatt styrke veiledningen til kommunene, utvikle økonomiske virkemidler, formidle kunnskap inn i planprosesser, bidra til sikring av områder og målrette informasjon om allemannsretten. Stadig flere naturområder opplever økt besøkstrykk som følge av vekst i det naturbaserte reiselivet. Ansvaret for forvaltning av naturbasert reiseliv er fordelt på flere sektorer, og det er behov for en bred dialog mellom relevante departementer om hvordan naturbasert reiseliv forvaltes.
Oppdrag Av 5 oppdrag er 3 levert til avtalt frist, 1 mangler avklaring fra KLD og 1 har fått frist i 2026.

Forurensning: status nasjonale miljømål og prioriteringer
4.1 Forurensning skal ikke skade helse og miljø	4.2 Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista stanses	4.3 Utviklingen i mengden avfall skal være lavere enn den økonomiske veksten
Status: Utviklingen vurderes som positiv, men fortsatt gjenstår mye arbeid.	Status: Utviklingen er positiv, men fortsatt gjenstår mye arbeid med å redusere bruk og utslipp. Vi mangler mye kunnskap om mange stoffer.	Status: Målet er ikke nådd, selv om BNP steg mer enn avfallsmengden fra 2022 til 2023
Relevante prioriteringer: P16, P18, P19	Relevant prioritering: P16	Relevante prioriteringer: P2, P19
4.4 Materialgjenvinningen av avfall skal øke	4.6 Å sikre trygg luft: Årsmiddel PM10: 15 μg/m3 Årsmiddel PM2,5: 5 μg/m3 Årsmiddel NO2: 10 μg/m3
Status: Utviklingen er flat, men tallene er usikre.	Status: Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, men målet om trygg luft ble ikke oppfylt i 2024.
Relevante prioritering: P19	Ingen relevante prioriteringer er knyttet til dette målet i 2025
P16: regulere kjemikalier og miljøgifter Selv om reguleringen av kjemikalier og miljøgifter stadig styrkes globalt, i EU og nasjonalt, er svært mange kjemikalier på markedet fremdeles utilstrekkelig regulert. For å oppnå best mulig effekt bør vi prioritere de mest effektive reguleringene og regulere stoffgrupper fremfor enkeltstoffer.
P17: tiltak mot eutrofiering Det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofiering er godt regulert. Selv om en ny gjødselbruksforskrift trådte i kraft i 2025 med gradvis strengere innføring, har den foreløpig ikke gitt tilstrekkelig effekt. For å komme nærmere målet, må gjødselbrukforskriften følges opp strengere og det må innføres strengere krav i områder med dårlig til meget dårlig vannmiljøtilstand. Statsforvalteren må bruke sin myndighet og stille strengere krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen. For akvakultur har vi fulgt opp det nye regelverket for akvakultur i sjø med omfattende veiledning til statsforvalteren og virksomhetene. For landbasert akvakultur er vi godt i gang med å vurdere standardiserte krav for næringen.
P18: ombruk og materialgjenvinning av avfall Vi er fortsatt langt unna å nå EUs bindende mål om økt ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næring. Utviklingen for alt ordinært avfall er svakt økende, men tallene er usikre, særlig for bygg- og anleggsavfall. Materialgjenvinning av husholdningsavfall er svakt økende, og vi forventer fortsatt en viss økning på grunn av krav satt til kommuner og næringsliv de senere årene. For å lykkes vil vi blant annet øke tilsyn for å sikre at kommuner og næringsliv etterlever eksisterende krav.
P19: plastforurensning og reguleringstiltak Reguleringer for å redusere plastforurensning er gradvis styrket. EU har innført flere plastrelaterte regelverk som gjennomføres i Norge gjennom EØS-avtalen, og som skal bidra til å forebygge plastforurensning. Regionale og internasjonale avtaler blir også viktige for videre framgang. Kunnskapen om skadelige stoffer i plast og omfanget av forurensningen har økt, men det er fortsatt behov for mer kunnskap. Samtidig må vi utrede og iverksette konkrete tiltak for å redusere plastforurensningen.
Oppdrag Av 32 oppdrag er 15 levert til avtalt frist, 5 ble levert etter frist, 1 mangler avklaring fra KLD, 1 ble ikke levert i 2025 pga. forsinkelser hos oss og 10 har utsatt frist til 2026/2027.

Klima: status nasjonale miljømål og prioriteringer
5.1 Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990	5.2 Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050	5.3 Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030
Status: Norge har meldt inn klimamål under Parisavtalen som regjeringen ønsker å oppfylle målet sammen med EU.	Status: Norge har kuttet 12 prosent av klimagassutslippene siden 1990. Det er en lang vei å gå før vi er et lavutslippssamfunn.	Status: Målet kan oppnås gjennom EUs kvotesystem, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak.
Relevante prioriteringer: P1, P2, P6, P8, P9, P20, P21, P23, P24	Relevante prioriteringer: P1, P2, P6, P8, P9, P20, P21, P23, P24	Relevante prioriteringer: P1, P2, P6, P8, P9, P20, P21, P23, P24
5.4 Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling		5.5 Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene
Status: Avskogingen av verdens regnskoger skjer fortsatt i et tempo som innebærer at målene er langt unna å nås.		Status: Klimatilpasningsarbeidet er godt i gang, men utfordringene vi står overfor er store.
Ingen prioriteringer er knyttet til dette målet i 2025.	Relevante prioriteringer: P6, P8, P22, P24, P25.
P20: redusere utslipp og øke opptak av klimagasser Vi fortsetter å utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemidler. Utslippene i Norge er redusert med 13 prosent siden 1990. For å utløse utslippskutt i det tempoet som trengs for omstilling til lavutslippssamfunnet, er det behov for betydelig forsterkede klimavirkemidler i årene framover. Det årlige opptaket i skog- og arealbrukssektoren har vært nedadgående de siste årene og vi forventer at opptaket vil synke videre mot 2050. Pågående kunnskapsarbeid om mulige klimatiltak og økologisk tilstand i skog vil gi grunnlag for å vurdere klimatiltak i skog nærmere.
P21: kunnskapsgrunnlag for klimatiltak på tvers av sektorer Den årlige Klimatiltak i Norge-rapporten har etablert seg som et helhetlig og godt kunnskapsgrunnlag om norske utslipp og mulighetene for utslippskutt og omstilling. Rapporten er også et viktig underlag for Klimastatus og -plan (KSP). Vi har samtidig i år levert flere utredninger av sentrale virkemidler for å kutte utslipp i Norge. Det er fortsatt behov for å oppdatere og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget, særlig med tanke på mulig utvikling fram mot 2050.
P22: samordne klimatilpasningstiltak For å sikre effektiv samordning av innsats slik at Norge er forberedt på konsekvenser av klimaendringene, er det etablert et godt samarbeid mellom en rekke sektorer. Det vil fortsatt være behov for godt samarbeid med fagmiljøer, bedre samordning, og mer systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivå for å nå ambisjonen.
P23: gjennomføre «Klar for 55» effektivt Vi er i rute med de regelverkene vi har ansvar for. Vi jobber med å bygge opp kapasitet raskt nok på omfattende områder hvor det er høy kompleksitet i regelverkene, og sammenhengene mellom regelverkene øker. Dette gjelder særlig fornybardirektivet, hvor EØS-etterslepet gjør at vi må implementere og forvalte kravene fra 2018-direktivet, samtidig som oppdaterte bærekraftskriterier fra 2023-direktivet gjelder for nulltelling av biomasse i klimakvotesystemet.
P24: kommunenes rolle i klimaarbeidet Gjennom veiledning, deling av eksempler og erfaringer, og finansiering av klimatiltak gjennom tilskuddsordningene på klimatilpasning og Klimasats, har vi bidratt til klimagassreduksjon og økt kunnskap i kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren. For at kommunene skal bidra vesentlig til utslippskutt er det nødvendig med sterke og tydelige politiske signaler til kommunene, samt økt kompetanse og videreutvikling av verktøy og veiledning. Den nye statlige planretningslinjen for klima og energi gir nå tydeligere signaler til kommunene om å prioritere klimagassreduksjon i planlegging av all sin virksomhet. Gjennomføring av klimatiltak er imidlertid avhengig av kommunenes økonomi, kapasitet, kompetanse og prioritering.
Oppdrag Av 45 oppdrag er 18 levert til avtalt frist, 4 ble levert etter frist, 1 mangler avklaring fra KLD og 22 oppdrag har frist i 2026.

Polarområdene: status nasjonale miljømål og prioriteringer
6.1 Omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard skal holdes ved lag	6.2 Naturmangfoldet på Svalbard skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet	6.4 Negativ menneskelig påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres
Status og utvikling for urørt og vernet natur på Svalbard viser at de villmarksprega områdene på Svalbard holdes ved lag.	Status: Siden 1596 har Svalbard vært utsatt for lokale aktiviteter som kan påvirke naturmangfoldet, blant annet høsting, motorisert ferdsel og turisme	Status: Målet omfatter Arktis og Antarktis. Indikatorene dekker bare klimaendringer i Arktis. Vi kan derfor ikke gi en samlet vurdering av målet.
Relevante prioriteringer: P25	Relevante prioriteringer: P25	Relevante prioriteringer: P25
P25: samlet belastning på miljøet i Arktis og på Svalbard Store og raske klimaendringer i Arktis og på Svalbard krever kontinuerlig innsats for å redusere den samlede belastningen på miljøet. I tillegg legger menneskelig aktivitet på Svalbard press på bevaringen av øygruppens særegne villmarksnatur. Det blir derfor fortsatt viktig å utvikle nye virkemidler og kunnskapsgrunnlag som kan begrense lokal påvirkning og redusere den samlede belastningen.
Oppdrag Ett oppdrag ble levert til frist.

Utfordringer knyttet til forventninger i hovedinstruksen

I tillegg til rapportering på prioriteringene i tildelingsbrevet, er det noen områder vi mener det er relevant å løfte fram for KLD. Dette er områder der vi enten opplever økt risiko, det er særlige avvik fra vår evne til å levere på forventningene i hovedinstruksen, eller andre årsaker vi mener KLD bør være kjent med.

Vi utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet
Laks	Status: Bestandssituasjonen for vill atlantisk laks er stadig mer kritisk, og klimaendringer sammen med annen menneskeskapt påvirkning fører til økende uforutsigbarhet, lavere høstbart overskudd og behov for å innskrenke fisket. Utfordring: Stor risiko for at flere bestander kan gå tapt i løpet av nær fremtid dersom vi ikke får gjort noe med påvirkningsfaktorene.
Trua natur	Status: Miljøforvaltningens innsats er viktig, men mange sentrale virkemidler ligger hos andre sektorer, og da særlig kommunene (PBL). Vi ser at der juridiske virkemidler kombineres med konkrete tiltak over tid gir det en positiv effekt for trua arter og naturtyper. Handlingsplaner og tverrsektorielle tiltaksplaner er viktige for å målrette virkemiddelbruken på tvers av sektorer. Utfordring: Vi er bekymret for at det ikke prioriteres tilstrekkelig kapasitet og økonomiske ressurser til å gjennomføre tiltak og bruk av virkemidler i tråd med planene, verken i miljøforvaltningen eller i andre sektorer. Nye tilskuddsordninger, som Natursats, har styrket finansieringen av tiltak, men det er fortsatt et stort sprik mellom tilgjengelige ressurser og ambisjonene i vedtatte planer. Vår vurdering er at innsatsen med dagens nivå og tempo ikke vil være tilstrekkelig for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes.
Forvaltning av store rovdyr	Status: En oppgave med stort konfliktpotensial og stor politisk oppmerksomhet, og som har høy prioritet i Miljødirektoratet. Utfordring: Summen av faste oppgaver og enkeltoppdrag fører til lengre saksbehandlingstid. Dette øker risikoen for forsinkelser i behandling av klager, fastsettelse av kvoter og andre leveranser til KLD. Når prosessene drar ut i tid, svekkes både kvaliteten i beslutningsgrunnlaget og fremdriften i arbeidet. Det er derfor viktig med god dialog med KLD om prioriteringer og avklaringer fremover. Arbeidet i felt, som utføres av Statens naturoppsyn, har et betydelig omfang og har høy prioritet. Styrkingen med flere fast ansatte i Nord-Norge de senere år har vært meget positiv, og har ført til økt datainnsamling og oppgaveløsning på fagområdet.
Støy	Status: En oppgave med mange henvendelser og stor oppmerksomhet i samfunnet og i mange sektorer. Utfordring: Arbeidet krever dedikerte ressurser med spesialkompetanse. Miljødirektoratet har ikke ressurser til å håndtere nødvendige oppgaver på fagområdet. Oppgaven er derfor nedprioritert og det er viktig at KLD kjenner til dette.
Villrein	Status: Vi står overfor en stor arbeidsmengde knyttet til oppfølging av Meld. St 18 om villrein1, arbeidet med tiltaksplanene og reetablering av rein i Nordfjella mv. Utfordring: Arbeidet krever ressursbidrag fra flere fagområder i direktoratet. Summen av enkeltoppdrag gir høy risiko for at vi ikke klarer å levere med god nok kvalitet innen fristene. God dialog med KLD er avgjørende for videre prioritering.
Industriregulering Statsforvalteren	Status: Miljødirektoratet har igangsatt et prosjekt for å bygge kapasitet og kompetanse hos Statsforvalteren i arbeidet med å regulere industri omfattet av IED. I prosjektet inngår opplæring, utarbeidelse av veiledning og midler til stillinger for å styrke SF. Utfordring: Statsforvalteren har stort etterslep med å oppdatere tillatelser i henhold til Industriutslippsdirektivet (IED). Regelverket er komplisert, og Statsforvalteren har stort behov for bistand.
Tilskudds-ordninger	Status: Tilskuddsforvaltningen har de siste årene vokst både i kompleksitet og volum gjennom nye tildelinger og flere ordninger. Utfordring: Detaljerte føringer på enkeltordninger, uten å se dem i sammenheng med andre ordninger, svekker den samlede effekten av statlige tilskudd som virkemiddel, særlig for kommunenes arbeid med klima og natur. Det begrenser vår evne til å dokumentere hvilke resultater og effekter tilskuddene faktisk gir.

Vi gir faglige råd og analyser som underlag for politikkutvikling
Arbeid med nye marine næringer	Status: Vi har bidratt faglig til den strategiske konsekvensutredningen (SKU) for havvind, med særlig fokus på sjøfugl, trekkfugl, bunnsamfunn og forurensning. I tillegg gir vi miljøfaglige innspill til arbeidet med mulig mineralutvinning på havbunnen. Vi deltar også i direktoratsarbeidet med utvikling av regelverk for havbruk til havs. Utfordring: Regelverk, miljøkrav og forvaltningsansvar for havbunnsmineraler er fortsatt under utvikling. Dette gjør det krevende å planlegge målrettet kunnskapsinnhenting og stille tydelige og forutsigbare miljøkrav til næringen2.
Utvikling og bruk av klimagass-regnskapet	Status: Nasjonalt Klimagassregnskap er et viktig fundament for kunnskapsgrunnlaget på klimaområdet, og for å vurdere effekter og status for måloppnåelse. Regnskapet er under kontinuerlig utvikling for å gi et best mulig grunnlag. Vi ser nå særlig på å sikre at regnskapet fanger opp effekten av nye klimavirkemidler nasjonalt og internasjonalt og at nye drivstoff, som for eksempel hydrogen, er med i datagrunnlaget. Slik utvikling, særlig der det må etableres ny datainnsamling, tar tid. I 2025 har revisjoner fra EU og FN vært omfattende, og EU-revisjonen er spesielt viktig for fastsettelse av tall i neste forpliktelsesperiode. Utfordring: Det er fortsatt uklart hvordan EU ETS og skog- og arealbrukssektoren skal regnes med i vurdering av måloppnåelse for Norges innmeldte bidrag under Parisavtalen. Manglende definisjoner av addisjonelle utslipp og opptak gjør det krevende å bruke regnskapet som beslutningsgrunnlag. I tillegg tar utvikling av nye datagrunnlag tid, særlig når det krever etablering av ny datainnsamling.
Endring av refusjons-ordningen for f-gasser	Status: Miljødirektoratet har initiert en evaluering som i 2024 kom med anbefalinger for videre innretning av refusjon for innsamling av brukt HFK og PFK. Med evalueringen som grunnlag, har vi svart på oppdrag fra KLD om endret refusjonssats på destruert HFK- og PFK-gass. Dette vil gi fordeler ved å redusere statens kostnader og hindre at ordningen blir mer attraktiv for misbruk - uten at det vil gå ut over miljøet. Utfordring: Løsningen vi har foreslått fra 2026 er en midlertidig løsning, mens utredning av ny langsiktig løsning blir prioritert høyt i tiden framover. Det blir viktig å sikre at aktørene fortsatt har insentiv til å samle inn brukt gass og levere den til destruksjon, og at endringen ikke fører til lavere innsamling og dermed økte utslipp. God kommunikasjon og oppfølging av aktørene blir derfor avgjørende for å sikre ønsket effekt.
Faglig rådgivning om avløp	Status: Vi har de siste 2 årene fått fortløpende og økende mengde hasteoppdrag fra KLD på avløpsområdet. Utfordring: Vi har økt bemanningen, men ressursene har i stor grad vært brukt på å levere på hasteoppdragene. Det har gått på bekostning av andre viktige instruksoppgaver som veiledning av statsforvaltere og har ført til lengre saksbehandlingstid i klagesaker.

Veiskilt med heldekkende fyll Vi styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå

Kapasitets-utfordringer hos statsforvalter

Status: Mange statsforvaltere rapporterer om kapasitetsutfordringer og risiko på flere krevende og viktige ansvarsområder, særlig regulering av forurensende virksomheter (inkl. avløp), støtte til kommunene for å ivareta klima- og miljøhensyn i arealplanlegging, forvaltning av verneområder og oppgaver knyttet til villrein. Disse risikoene påvirker måloppnåelsen på prioriteringer i vårt eget tildelingsbrev negativt.
Utfordring: Kapasitetsutfordringer hos statsforvalteren påvirker også vår egen ressurssituasjon da vi må bruke mer kapasitet til å følge opp embetene. Fremover må vi fortsette å bidra med tiltak for å redusere risiko og effektivisere arbeidet hos statsforvalteren der det er mulig.

Vi skaffer og formidler miljøinformasjon
Naturbase	Status: Naturbase er et av våre mest brukte verktøy, men har høy teknisk gjeld. Naturbase gjennomgår nå en modernisering for å fortsatt kunne levere gode tjenester. Skymigrering, modultilpasning av applikasjoner og nødvendige endringer av datasett samt digitalisering av manuelle prosesser, er eksempler på denne videreutviklingen. Utfordring: Moderniseringen krever koordinert innsats og tilstrekkelig kompetanse og midler for å sikre at Naturbase fortsatt dekker behovene til både forvaltning og offentligheten.
Formidle aktuell klima- og miljøkunnskap til beslutningstakere og allmennheten på en forståelig måte	Status: Miljødirektoratet har ansvar for å formidle relevant klima- og miljøkunnskap til beslutningstakere og allmennheten på en forståelig måte, i tråd med instruksen. Utfordring: Det er store endringer i hvordan folk eksponeres for og bruker informasjon, og forskjellen mellom de ulike gruppene øker. Det er videre stor spredning av falsk informasjon fra norske og utenlandske aktører, og måten kunstig intelligens (KI) henter innhold fra nettsidene våre på, endrer hvordan kunnskapen vår bør presenteres. De tradisjonelle mediene når ikke de unge målgruppene, og vi må derfor bruke sosiale medier for å nå allmennheten. Endringer i algoritmene hos de ulike sosiale mediene, gjør det utfordrende å nå ut med kostnadsfritt innhold, noe som reiser problemstillinger knyttet til bruken av betalt annonsering.

Vi deltar i internasjonalt miljøarbeid
Bistand til forhandling av en global plastavtale	Status: Miljødirektoratet har bistått departementet med faglig støtte og forhandlingsposisjoner før og under forhandlingene. Direktoratet stilte med tre delegater til forhandlingsmøtet i august og fortsetter å bistå departementet i det videre avtalearbeidet. Utfordring: Norge har store ambisjoner for å få på plass en juridisk bindende global plastavtale. Utfordringen er å få 185 land til å bli enige om et felles ambisjonsnivå for å redusere plastforurensning. Norge vil fortsette å jobbe aktivt for å få på plass en juridisk bindende global plastavtale. Det vil være viktig at avtalen inneholder bestemmelser som forplikter partene til felles tiltak, har effekt og reduserer plastforurensning. Det er foreløpig avstand i FN-landenes syn på hva avtalens mål, virkeområde og ambisjonsnivå bør være.
Bistand til forhandling av vitenskapspanel for kjemikalier, avfall og forurensning	Status: Miljødirektoratet har bistått departementet i forhandlinger om etablering av et globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og forurensning, som ble vedtatt i Uruguay i juni 2025. Panelet skal bygge et felles kunnskapsgrunnlag for global handling for sikker håndtering av kjemikalier og avfall, samt forebygging av forurensning. Utfordring: Panelet er i en oppstartsfase, og det er avgjørende at Norge bidrar aktivt til å forme innretning, mandat og faglig innhold, slik at norske prioriteringer og miljøstandarder blir ivaretatt. Dette krever faglig kapasitet, god dialog med departementet.
Globale miljø-konvensjoner: Stockholm-, Rotterdam- og Basel-konvensjonen	Status: Miljødirektoratet har deltatt sammen med KLD på partsmøtene for de tre konvensjonene. Det ble blant annet enighet om å liste flere miljøskadelige stoffer under Stockholm-konvensjonen, noe som innebærer forpliktelser for Norge. Utfordring: Vedtakene må følges opp nasjonalt gjennom regelverksendringer, overvåking og rapportering. Dette krever faglig kapasitet, koordinering med andre aktører og kontinuerlig innsats for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser og bidrar til videre utvikling av konvensjonene.
Ny fase under EØS-midlene 2021-2028	Status: Arbeidet med EØS-midlene 2014-2021 ble avsluttet første tertial 2025.  Miljødirektoratet har i samråd med KLD og UD igangsatt samarbeid med Polen, Portugal, Tsjekkia og Bulgaria om innhold i programmene for grønn omstilling for den nye perioden under EØS-midlene 2021-2028. Vi er også i dialog med KLD og UD om mulig samarbeid med inntil tre land til. Utfordring: Norsk posisjon er å påvirke våre samarbeidsland til å bruke midlene strategisk for å støtte opp under landene sin implementering av ulike EU-direktiver knyttet til grønn omstilling. I noen tilfeller ønsker land å bruke de norske midlene til å dekke enkeltprosjekter, men som i liten grad bidrar til en strukturell utvikling av samfunnet mot en grønn omstilling.