Forurensning

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.1 og 4.2. 

Miljødirektoratets innsats i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU og globalt gir store samfunnsgevinster, både i form av mindre skade på natur, mindre konsekvenser for helse og reduserte kostnader til opprydding i etterkant. Særlig har vi bidratt til identifisering og regulering av flere skadelige stoffer både enkeltvis, men også på gruppenivå og bidratt til et strengt og effektivt regelverk gjennom å delta i ekspertgrupper og annet påvirkningsarbeid, på europeisk nivå og globalt. Effektiv veiledning til kommende reguleringer er også viktig slik at næringslivet er klar over sine forpliktelser. 

Et viktig tiltak for å sikre effektive reguleringer, er at stoffer klassifiseres og reguleres i grupper i stedet for enkeltvis. Vi jobber med å identifisere og regulere flere stoffgrupper. Et eksempel er reguleringen av perfluorerte stoffer (PFAS) under det felleseuropeiske kjemikalieregelverket Reach28, der vår innsats har bidratt til en bred definisjon av gruppen og at miljøproblemer knyttet til bruk av f-gasser29 blir adressert i regelverksforslaget. Dette vil gi en begrensning i bruk og utslipp av tusenvis av stoffer i Europa. Et annet eksempel er arbeidet med å identifisere siloksaner som SVHC (Substances of Very High Concern). Flere miljøgifter ble regulert under Stockholm-konvensjonen under partsmøtet i april 2025. 

Reguleringen av biocider30 i EU/EØS har fremgang, men er fortsatt forsinket i forhold til den felleseuropeiske planen. Dette skyldes primært at reguleringsprosessen tar for lang tid i EU. Konsekvensen er at mange biocidaktive stoffer og biocidprodukter er på markedet i dag uten at vi har full oversikt over stoffenes virkning på helse og miljø. Effektivisering av arbeidsprosesser både nasjonalt og internasjonalt, har medført raskere fremdrift i våre vurderinger av biocider, slik at flere biocidprodukter nå er regulert i Norge. Dette bidrar til redusert risiko for skader på helse og miljø fra biocider, og gir økt forutsigbarhet for næringslivet. 

Det kommer stadig nye kjemikalier på markedet og regulering av kjemikalier er et bevegelig mål. For å få til god fremdrift i kjemikaliereguleringen må vi sikre tilstrekkelige ressurser til arbeidet, effektive arbeidsmåter og streng prioritering av stoffer vi jobber med. 

Styringsparametere under prioritering 16: 

16.1 Fremgang i restriksjonsarbeidet for PFASer, inkludert generelt forbud i EU.  

16.2 Flere stoffer regulert i EU og globalt.  

16.3 Flere søknader om godkjenning av biocider i Norge er ferdig vurdert. 

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.1. 

I områder med mye jordbruk og utslipp fra avløp, har flere vassdrag høye nivåer av næringsstoffer som forringer vannkvaliteten og som kan gi negative effekter på naturmangfoldet i ferskvann og kystområder. Selv om det er etablert en bedre, felles erkjennelse av eutrofiutfordringene, er innsatsen for å redusere avrenning og utslipp fra jordbruk og avløp fortsatt utilstrekkelig. 
 
Den nye gjødselbruksforskriften er et viktig steg, men har foreløpig ikke gitt ønsket effekt. Regelverket vil ha en gradvis innføring fram mot 2033. Regelverket gir muligheter for mer målrettet regulering i områder med dårlig vannmiljøtilstand. Det er viktig at statsforvalterne tar i bruk sin hjemmel til strengere forskriftskrav i områder som ikke når vannmiljømålene. Det er publisert foreløpig veiledning til statsforvaltere og kommuner som sektormyndigheter for jordbruket, for å sikre at regelverket faktisk tas i bruk og følges opp i praksis. Departementene vil gi nærmere føringer for statsforvalterens hjemmel etter nytt regelverk. 

For å redusere eutrofiering og forbedre vannkvaliteten, er det nødvendig med skjerpede krav til avløpsrensing. Statsforvalteren har fått instruks om å stille strengere krav til kommunene, og de fleste aktuelle kommuner har fått pålegg om å utrede nitrogenfjerning. Dette reflekteres også i relevante statsforvalteres årsrapporter, hvor det fremgår at få kommuner hittil har fått konkrete krav om nitrogenfjerning, men at mange nå er pålagt å utrede dette slik at forvaltningen har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å stille kravet.

I 2025 har vi delt ut omkring 61,3 millioner kroner i tilskudd til kommuner og kommunale selskaper i Oslofjordens nedbørfelt til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning31. Tilskuddsordningen bidrar til at flere kommuner kommer raskere i gang med arbeidet med nitrogenfjerning. Selv om arbeidet er godt i gang, vil det ta tid å få på plass skjerpede krav og sikre etterlevelse fordi dette blant annet avhenger av ressurser i forvaltningen, god planlegging og betydelige investeringer i kommunene. 

EU har nylig vedtatt et revidert avløpsdirektiv, som har som mål å redusere utslipp av næringsstoffer, mikroforurensning og sykdomsfremkallende organismer fra kommunalt avløpsvann. Direktivet er EØS-relevant og skal implementeres i norsk rett noe som vil gi skjerpede krav for mange kommuner.   

Bruk av statsforvalterens innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for tidlig inngrep i planprosesser med mangelfull planlegging av infrastruktur for avløp.

Kantsoner langs vassdrag er et viktig virkemiddel for å begrense avrenning av partikler og næringsstoffer. Vi jobber for å gjøre forvaltningen av kantsoner mer helhetlig og effektiv, blant annet gjennom å bidra til enhetlig dispensasjonspraksis på tvers av statsforvalterne. Det er stor oppmerksomhet om kantsoner i arbeidet med helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Evalueringen etter ekstremværet "Hans" i 202332 viste også hvor viktige kantsoner er for å motvirke negative effekter av ekstremværhendelser. Vi jobber nå bredt med kantsoner og vi har blant annet deltatt i utarbeidelse av skjøtselsveileder33 for grunneiere i samarbeid med NVE og Landbruksdirektoratet.

Regelverket for kantsoner er fragmentert, med ulike definisjoner og krav i forskjellige lover og forskrifter. Dette skaper uklarhet og hindrer god og effektiv forvaltning. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av regelverket rundt kantsoner for å sikre tydeligere og mer samordnet regulering på nasjonalt nivå.  

For å oppnå god regulering av industriutslipp kreves gjennomføring av industriutslippsdirektivet34 (IED), som stiller krav til bruk av beste tilgjengelige teknikker35 (BAT) og utslippsgrenser for miljøskadelige stoffer. Statsforvalteren er myndighet for en rekke forurensende virksomheter, blant annet innen næringsmiddelindustrien. Mange tillatelser er nå oppdatert med strengere vilkår for utslippskomponenter som bidrar til eutrofiering, som nitrogen og fosfor. I nedbørsfeltet til Oslofjorden har statsforvalteren gitt særskilte pålegg til virksomheter om å utrede tiltak for utslippsreduksjon. Dette er viktig for å redusere belastningen på vannmiljøet og bidra til måloppnåelse i Oslofjordens tiltaksplan. 

For akvakultur i sjø ble det i 2024 innført nytt regelverk som gir økte rapporteringsforpliktelser for virksomhetene. Dette vil gi myndighetene et bedre datagrunnlag for å vurdere miljøpåvirkning og framtidig regulering. Landbaserte akvakulturanlegg har varierende størrelse, teknologi og rensekrav. I 2025 har Miljødirektoratet fulgt opp erfaringer fra den landsdekkende tilsynsaksjon36  i 2024, som avdekket store forskjeller og store mangler i hvordan rensekrav følges opp i landbaserte oppdrettsanlegg. Vi har brukt dette og annen kunnskap inn i det pågående arbeidet med å vurdere og foreslå standardkrav for landbasert akvakultur. 

Vi bruker kommunikasjon som et viktig virkemiddel for å øke kunnskapen om tilstanden i vannmiljøet og øke forståelsen for tiltak. Nyhetsmeldingene våre om Oslofjorden fikk stor mediedekning i 2025 og vi oppnådde god spredning i sosiale medier. Vår vurdering er at dette bidrar til å øke kunnskapen på dette området.   

Styringsparametere under prioritering 17: 

17.1 Skjerpede krav til avløpsrensing er innført.  

17.2 Redusert avrenning fra jordbruk.  

17.3 God regulering av andre kilder som akvakultur og industriutslipp.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.4, men vil også kunne gi positive effekter for 4.3 og 5.1-5.4. 

De nye kravene i avfallsforskriften kapittel 10a, som trådte i kraft for kommuner og næringsliv fra 2025, vil bidra til økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og tilsvarende næringsavfall i årene framover. Kravene legger til rette for bedre utnyttelse av ressursene i avfallet og reduserer klima- og miljøbelastningen fra avfallshåndteringen. 
 
Tidligere analyser viser at kravene kan gi en forventet økning på ca. 8,5 prosentpoeng i materialgjenvinning, men måloppnåelsen er fortsatt lav - ca. 43 prosent i 202337, mot målene om 55 prosent i 2025 og 65 prosent i 2035. For å nå disse målene er det avgjørende at kommuner og næringsliv etterlever krav i regelverket. Miljødirektoratet har derfor styrket tilsynsinnsatsen, blant annet gjennom en landsdekkende tilsynsaksjon høsten 2025, ledet av statsforvalteren. Aksjonen kontrollerte etterlevelsen av regelverket, og avdekket områder hvor det er behov for bedre informasjon og veiledning. Miljødirektoratet skal i 2026 utrede virkemidler for økt materialgjenvinning av husholdningslignende næringsavfall. 

Veiledning er et sentralt virkemiddel for å sikre at kommuner og virksomheter etterlever regelverket og bidrar til en sirkulær økonomi. Miljødirektoratets veileder for utsortering og innsamling av avfall på www.miljødirektoratet.no er tatt aktivt i bruk av målgruppene. For å styrke forståelsen av regelverket og dets betydning, har vi også gjennomført målrettet kommunikasjon gjennom medieoppslag og sosiale medier, for eksempel når det gjelder utsortering av tekstiler. Dette har bidratt til at flere virksomheter, inkludert kommuner, bruker veiledningen.

Kommunenes plikt til utsortering, separat innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av tekstilavfall trådte i kraft 1. januar 202538.  Vi er bekymret for at det per nå ikke finnes tilstrekkelig kapasitet for mottak, sortering og behandling av tekstilavfallet fra kommunene. Det pågår initiativer både i Norge og i andre europeiske land for å etablere sorterings- og materialgjenvinningsanlegg, men det er usikkert når nedstrømmarkedet for brukte tekstiler og materialgjenvunnet tekstilavfall vil fungere tilstrekkelig godt. Når et produsentansvar for tekstiler trer i kraft, vil tekstilprodusentene bidra til å finansiere slik kapasitet.  

Styrking av produsentansvar er et sentralt virkemiddel for å redusere miljøbelastning og fremme sirkulære løsninger. Kommende forskriftsreguleringer av utvidet produsentansvar for visse engangsprodukter i plast og utstyr i plast til fiske og akvakultur, vil bidra til å redusere forsøpling og spredning av mikroplast, og føre til positive klima- og miljøeffekter i Norge og andre land gjennom økt ombruk og materialgjenvinning.  

Utvidet produsentansvar for tekstiler er under utvikling og er viktig for å sikre finansiering av gode løsninger som vil bidra til økt ombruk og materialgjenvinning, med positive klima- og miljøeffekter gjennom hele livsløpet til tekstilprodukter.  

Målkrav i vedtatte og foreslåtte EU-rettsakter, som emballasjeforordningen, batteriforordningen og forslaget om sirkularitet for kjøretøy, vil også bidra til økt ombruk og økt materialgjenvinning av disse avfallstypene. Forslag til en ny batteriforskrift forventes gjennomført etter innlemmelse i EØS-avtalen. I forordning om sirkularitet for kjøretøy, forbereder vi forslag til gjennomføring av rettsakten, og tar forbehold om at denne blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.

For bygg- og anleggsavfall ble 54 prosent forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet i 2023. Dette er under EU-kravet på 70 prosent, og det er behov for nye virkemidler for å nå fastsatte mål. Et viktig tiltak er revisjon av avfallsforskriften kapittel 14A Betong og tegl fra riveprosjekter. Med forbehold om endelige vurderinger i det pågående arbeidet med forskriftsendringene, tar vi sikte på at færre riveprosjekter vil omfattes av krav om søknad. Dette vil kunne forenkle saksbehandlingen og bidra til økt nyttig bruk av betongavfall, noe som vil kunne gi en direkte effekt på andelen som telles med i beregningen av ombruk og materialgjenvinning. Giftfrie kretsløp er en forutsetning for økt ombruk og materialgjenvinning, og dermed for en sirkulær økonomi. 

I tillegg vil kravene i revidert rammedirektiv om avfall, særlig målkrav for reduksjon av matavfall, være sentrale. Den nylig vedtatte matsvinnloven og bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn gir et godt grunnlag for å redusere matavfall i Norge. Dette bidrar både til redusert miljøbelastning og til mer effektiv ressursbruk. 

Styringsparametere under prioritering 18: 

18.1 Flere virkemidler som legger til rette for å øke andelen ombruk, bruk av materialgjenvunnet råvare og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall er innført.  

18.2 Produsentansvarsordningene i Norge er styrket for å bidra til mer bærekraftige produkter, avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning.  

18.3 Giftfrie kretsløp er godt ivaretatt i tiltak og virkemidler for økt ressurseffektivitet. 

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.1 og 4.4

Plast og mikroplast i miljøet er fortsatt et stort miljøproblem, men overvåkningen gir oss et stadig mer helhetlig bilde av plastforurensning i norsk miljø. Den styrker dermed det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for tiltak og regulering, og bidrar samtidig til internasjonale prosesser som forhandlingene om en global plastavtale og arbeidet under Baselkonvensjonen39. 
 
Siden 2021 har vi hatt et nasjonalt overvåkningsprogram for mikroplast, som stadig gir oss ny kunnskap om hvordan vi bør overvåke for mikroplast, og status for mikroplastforurensningen i norsk miljø40. Programmet er nå utvidet til å undersøke sediment, vann og luft. Overvåkningsprogrammet gir oss kunnskap om bakgrunnsforurensning og hot-spots av mikroplast, for eksempel i overvann og urbane sedimenter, i tillegg til identifisering av største kilder. 

Overvåking av forsøpling på strender gjør at vi kan følge med på utviklingen av plastforsøpling over tid. Strandovervåkningen under OSPAR41 bidrar til kunnskap om mengde, sammensetning og trender av marin forsøpling langs kystlinjen. Overvåkingen utføres nå på 15 OSPAR-strender, hvorav tolv strender er etablert på fastlandet og tre på Svalbard.  

I 2024 startet vi opp miljøovervåkning av makroplast, som kompletterte den eksisterende overvåkningen av strandsøppel. Vi har igangsatt kartlegging av søppel på havbunn, flytende plast på havoverflaten i tillegg til en utvidelse av overvåkningen av mageinnhold hos havhest. I 2025 startet vi kartlegging av bunnsøppel på utvalgte kystlokaliteter og kartlegging av strandsøppel på urbane strender. 

For å utvikle standardisert og tilgjengelig plaststatistikk, har Miljødirektoratet siden 2022 samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2023 publiserte SSB en vurdering av eksisterende datakilder og metoder for å etablere et nasjonalt plastregnskap. Første statistikkside for plast ble publisert høsten 2025, og inneholder nøkkeltall for plastavfall og produksjon av primærplast. Arbeidet med å inkludere tall for sammensatte produkter, som tekstiler, pågår fortsatt. Det nasjonale plaststatistikkarbeidet er relevant for prosjekter på nordisk nivå og i FN og er et nyttig kunnskapsgrunnlag i de internasjonale forhandlingene om en plastavtale under FN. 
 
Plastforurensning har dokumentert negative effekter på helse og miljø, og krever tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Selv om vi kan gjøre mye hjemme, er internasjonalt samarbeid avgjørende for å få på plass felles reguleringer og forpliktelser. Miljødirektoratet har prioritert det globale arbeidet mot plastforurensning, og har deltatt aktivt i forhandlingene om en global plastavtale, sammen med KLD og UD. Vi har bidratt med faglig grunnlag og forberedelser til forhandlingsmøtet om plast i Genève, og deltatt i Baselkonvensjonen, som regulerer grensekryssende plastavfall.  
 
Tiltakene mot plastforurensning gir konkrete miljøeffekter, for eksempel EUs direktiv om forbud og krav til engangsprodukter av plast som blant annet skal bidra til å redusere forbruk og plastforsøpling. Det innførte forbudet mot enkelte engangsprodukter av plast kan redusere bruken av engangsplast med 1,9 milliarder enheter eller 3 600 tonn årlig, basert på omsetning av utvalgte engangsprodukter før forbudet ble innført. Produsentansvar for plastprodukter fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur skal også redusere forsøpling og mikroplastspredning, samtidig som det fremmer ombruk og gjenvinning. Økt kontingent for plastbæreposer har allerede gitt en markant nedgang i forbruket, og nye utsorteringskrav forventes å øke innsamling og materialgjenvinning av plastemballasje. 

Endringer i skipsavfallsdirektivet, som krever at havnene mottar sortert avfall og at alle fiskefartøy kan levere oppfisket marint avfall, vil fremdeles bidra positivt til å forebygge forsøpling og plastforurensning. Vi samarbeider med statsforvalteren om gode digitale løsninger og veiledning. I 2025 prioriterte vi arbeidet med godkjenninger av avfallsplaner i de største industrihavnene. 
 
Miljødirektoratet har bidratt aktivt i OSPARs handlingsplan mot marin forsøpling, blant annet med forslag om utfasing av fiskegarn laget av plastmaterialer (dolly ropes), og oppfølging av vedtak om forbud mot utildekket isopor-lignende plast (EPS/XPS og ulike former for skumplast) i bøyer og pontonger. Under EUs kjemikalieregelverk REACH er det vedtatt et totalt forbud mot gummigranulat, med åtte års overgangstid. Vi følger opp mikroplastutslipp gjennom relevante EU-regelverk, som EUs avløpsdirektiv, slamdirektivet, industriutslippsdirektivet og økodesigndirektivet, og vurderer behovet for ytterligere tiltak.  
 
For å styrke kunnskapsgrunnlaget videre har Miljødirektoratet finansiert en videreutvikling av databasen knyttet til PlastChem - rapporten. Kunnskapssyntesen og databasen brukes i globale forhandlinger og i vurdering av reguleringer nasjonalt og internasjonalt. Med forventet vekst i global plastproduksjon er slik kunnskap avgjørende for utvikling av effektive virkemidler. 

Tiltakene for bedre samordning av arbeidet med opprydding av marin forsøpling har i 2025 blitt evaluert. Arbeidet i nasjonalt samhandlingsråd mot marin forsøpling og statlig samhandlingsråd mot marin forsøpling har blitt stanset som følge av denne evalueringen. 

Styringsparametere under prioritering 19: 

19.1 Styrket miljøovervåkning og kartlegging av mikro- og makroplastforurensning.  

19.2 Statistikken om plast er standardisert, tilgjengelig og bidrar til en bedre regulering.  

19.3 Forbedret globalt og regionalt samarbeid og faglig kunnskap på plastområdet.  

19.4 Kunnskapen om mikroplast og farlige stoffer i plast er økt.  

19.5 Opprydding av marin forsøpling er bedre samordnet.