Friluftsliv

Følger opp klima- og miljømål 3.1 og 3.2. 

Evalueringen av ordningen for statlig sikring av friluftslivsområder, som ble levert KLD i februar 2025, viser at ordningen er sentral i mange kommuners arbeid med å legge til rette for friluftsliv. Virkemiddelet kunne hjulpet enda flere kommuner, og vi jobber for å gjøre ordningen bedre kjent. Sikring og tilrettelegging av nærmiljøområder er høyt prioritert i ordningen, og slik bidrar ordningen positivt til målet om bedre tilgang til attraktive friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder. Det samme gjelder strandsone i pressede områder. Ordningen sikrer varig tilgang til viktige friluftslivsområder, ofte med betydelige naturverdier.  

Tilskuddsordningen for støtte til juridisk bistand i arbeidet med å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen for kommunene som grenser til Oslofjorden, bidrar til at kommunene får hjelp til for eksempel framføring av kyststier og til oppfølging av ulovlige stengsler og tiltak. Alle Oslofjord-kommunene har benyttet tilskuddsordningen, og de har fått egne kurs om juss i strandsonen. I 2025 er også viktige prinsipielle problemstillinger og utfordringer knyttet til etablering av kyststi og oppfølging av eldre ulovlige tiltak blitt utredet gjennom ordningen. Med dette som grunnlag har Miljødirektoratet publisert en ny veileder om merking og tilrettelegging av kyststi til hjelp for kommunene i arbeidet med kyststier og andre turstier for allmennheten. Tilskuddsordningen og aktivitetene i Kystsonenettverket for Oslofjorden fører til kompetanseheving i kommunene og stimulerer til økt innsats for å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen.  

Statlige tilskudd til organisasjonenes aktivitetsarbeid, til tilrettelegging i de statlig sikrede områdene og til drift av Skjærgårdstjenesten bidrar også til friluftslivsaktivitet og god tilrettelegging og ivaretakelse av attraktive friluftslivsområder. Tilsvarende gjelder tilskuddsordningen "Tilskudd til natur- og friluftslivstiltak i områder som er berørt av landbaserte vindkraftverk". Ordningen har bidratt til at vi har flere økonomiske virkemidler som understøtter arbeidet med å tilrettelegge og utvikle attraktive områder, og som igjen sikrer tilgang til og økt bruk av friluftslivsområdene. 

Ferdselsåreprosjektet26 stimulerer kommunene til å lage planer for friluftslivets ferdselsårer for å identifisere, ivareta og utvikle stier og løyper som er viktige for befolkningen. 195 kommuner er i gang med planarbeidet og 89 kommuner har vedtatte planer. Kartlegging, opparbeiding, skilting og merking av ferdselsårene gjør at flere føler seg trygge i naturen og bidrar til å øke bruken av eksisterende og nye ferdselsårer. Kanalisering av ferdsel er viktig for å ivareta sårbar natur.  

Stiskulen27 gir hjelp til å ta rette valg for å sikre at ferdselsårer etableres på rett plass. For å øke kunnskapen om stitilrettelegging har vi gjennomført to praktiske kurs om hvordan man kan ta vare på natur- og friluftlivsverdiene på stier i mye brukte naturområder.  

Befolkningsvekst, urbanisering og fortetting gir press på viktige arealer for friluftsliv. Kommunene som planmyndighet er sentrale i arbeidet med å bedre tilgangen til attraktive friluftslivsområder, og det er viktig å spille kommunene og fylkeskommunene gode gjennom formidling og veiledning. Vår veiledning for planlegging av friluftslivets ferdselsårer, planlegging av markaområder og kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder gir kommunene og andre verktøy for å ivareta og utvikle attraktive friluftslivsområder for framtida. Et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for friluftsliv er viktig inn i all arealplanlegging, og i 2026 vil vi lansere en ny satsning på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Vi har utviklet metodikk, veiledning og verktøy som skal understøtte kommunal og regional kartlegging av friluftslivsområder.  

Det er ressurskrevende for direktoratet å nå kommunene med veiledning og informasjon for å sikre at kommunene prioriterer systematisk arbeid for å ivareta friluftsliv i planleggingen. Vi opplever likevel at det er en økende bevissthet rundt viktigheten av å ivareta natur og grønne områder, særlig i nærområder, og at vi gjennom våre virkemidler og kommunikasjon er med på å bremse en utvikling som i utgangspunktet er negativ.  

Stadig flere naturområder opplever økt besøkstrykk som følge av vekst i det naturbaserte reiselivet, noe som skaper utfordringer i form av slitasje, forsøpling og konflikter, samt press på allemannsretten. Ansvaret for forvaltning av naturbasert reiseliv er fragmentert og fordelt på flere sektorer. Miljødirektoratets ansvar er knyttet til verneområder og friluftsliv, men andre sektorer må også ta sin del av ansvaret for å redusere negativ påvirkning på naturverdier.  

Vi ser fortsatt behov for en bred dialog mellom relevante departementer om forvaltning og formidling av naturbasert reiseliv. Dagens fragmenterte landskap for digital naturinformasjon gjør det vanskelig for oss å nå fram med kunnskap. Det er også behov for en tydelig avklaring av andre ansvarsforhold knyttet til besøksforvaltning, inkludert hvem som har ansvar for planlegging, tilrettelegging og oppfølging av tiltak i sårbare områder. Etter oppdrag fra KLD har vi satt i gang et arbeid for å systematisere kunnskap og utvikle scenarier for økt bruk av natur i reiselivet, som grunnlag for å vurdere virkemidler og bedre besøksforvaltning, dette oppdraget leveres i 2026. Autoriserte besøkssentre for natur og verdensarv er viktige arenaer for å fremme naturvennlig ferdsel og formidle kunnskap om allemannsretten og sårbar natur. I 2025 har vi 46 autoriserte besøkssentre i Norge, som vi følger opp gjennom autorisasjons- og tilskuddsordningen. Vi startet arbeid med ny besøkssenterstrategi etter oppdrag fra KLD, som skal sikre at besøkssentrene når målene som er satt for ordningen.  
 
Gjennom aktiv bruk av sosiale medier når vi bredt ut med god informasjon om blant annet ferdsel i verneområder, ferdselsforbud, hensyn til villrein og stitilrettelegging. Allemannsretten står sterkt, men det er behov for god og tydelig informasjon både om allemannsretten og allemannspliktene, for å unngå økende behov for ferdselsreguleringer.  

Gjennom aktiv bruk av sosiale medier når vi bredt ut med god informasjon om blant annet ferdsel i verneområder, ferdselsforbud, hensyn til villrein og stitilrettelegging. Allemannsretten står sterkt, men det er behov for god og tydelig informasjon både om allemannsretten og allemannspliktene, for å unngå økende behov for ferdselsreguleringer.  

Gjennom aktiv bruk av sosiale medier når vi bredt ut med god informasjon om blant annet ferdsel i verneområder, ferdselsforbud, hensyn til villrein og stitilrettelegging. Allemannsretten står sterkt, men det er behov for god og tydelig informasjon både om allemannsretten og allemannspliktene, for å unngå økende behov for ferdselsreguleringer.  

I Friluftslivets år har vi hatt ekstra fokus på friluftsliv både internt i organisasjonen og eksternt. Gjennom forvaltning av tilskuddsordningen "Friluftslivets år 2025" har vi tildelt 25 millioner kroner til 25 lag og foreninger som arbeider for å mobilisere til økt friluftslivsaktivitet over hele landet. Vi har også hatt et samarbeid med DNT og fylkeskommunene om å synliggjøre utvalgte nærfriluftlivsområder i UT.no.  

Styringsparametere under prioritering 15: 

15.1 Økt antall kilometer skiltede og merkede turruter med vedlikeholdsansvar registrert i Turrutebasen.  

15.2 Økt tilgang til grøntområder og strandsonen i og ved byer og tettsteder.  

15.3 Besøksforvaltning blir tatt i bruk som verktøy i forvaltningen av mye brukte friluftslivsområder.  

15.4 God kunnskap om naturvennlig friluftsliv i befolkningen og i kommunene.