Klima
Prioriteringer for klima.
Nasjonale klima- og miljømål om klima:
Miljømål 5.1 Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990
Status: Norge har meldt inn klimamål under Parisavtalen som regjeringen ønsker å oppfylle målet sammen med EU.
Miljømål 5.2 Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050
Status: Norge har kuttet 12 prosent av klimagassutslippene siden 1990. Det er en lang vei å gå før vi er et lavutslippssamfunn.
Miljømål 5.3 Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030
Status: Målet kan oppnås gjennom EUs kvotesystem, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak.
Miljømål 5.4 Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling
Status: Avskogingen av verdens regnskoger skjer fortsatt i et tempo som innebærer at målene er langt unna å nås.
Miljømål 5.5 Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene
Status: Klimatilpasningsarbeidet er godt i gang, men utfordringene vi står overfor er store.
Miljømål 5.10 UTGÅTT: Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990
Status: Nasjonale tiltak og fleksible mekanismer var tilstrekkelige til at Norge overholdt sin utslippsforpliktelse.
Klima - Miljøstatus (miljodirektoratet.no)
Relevante bærekraftsmål:
Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.1, 5.2, 5.3, 5.4 og 1.1.
Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene i 2030 med 55 prosent sammenlignet med utslippene i 1990, og med minst 70-75 prosent i 2035. Klimamålene kan gjennomføres gjennom nasjonale utslippsreduksjoner, i samarbeid med EU og gjennom kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS.
I den videre vurderingen her ser vi på utslippsreduksjoner i Norge. I 2024 var Norges klimagassutslipp på 44,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 13 prosent lavere enn i 1990. Reduksjonen de senere årene skyldes blant annet klimatiltak som elektrifisering av bilparken, økt bruk av biodrivstoff gjennom omsetningskrav og elektrifisering av installasjoner på sokkelen.
Det er verdt å merke seg at noe av nedgangen i utslipp kan være midlertidig. Fra 2023 til 2024 gikk for eksempel utslippene ned med 4,1 prosent. Det var en betydelig nedgang i utslippene fra industrien, som i hovedsak skyldtes driftsstans. Omsetningskravene for biodrivstoff gir også betydelige utslippsreduksjoner, men bruken av flytende biodrivstoff har bærekraftsutfordringer og gir ikke varig omstilling.
Opptak av klimagasser i skog- og arealbruk tilsvarer rundt en tredjedel av de totale utslippene våre, i hovedsak på grunn av opptak i skog. Det er stor årlig variasjon i opptak fra skogen. Opptaket har økt siden 1990, hovedsakelig på grunn av storstilt skogplanting og aktiv skogforvaltning etter andre verdenskrig. De siste årene har vi imidlertid sett at opptaket er synkende, blant annet på grunn av økt hogst og naturlig dødelighet, redusert tilvekst og mindre skogareal. I 2024 var opptaket i skog 37 prosent lavere enn i toppåret 2010.
Det er forventet at opptaket vil synke videre mot 2050. Miljødirektoratet har satt ut et oppdrag om mulige klimatiltak og økologisk tilstand i skog, og dette vil være kunnskapsgrunnlag for å vurdere klimatiltak i skog nærmere. Det vil også brukes i oppdrag om langsiktig klimamål for skog, som Miljødirektoratet er i gang med i samarbeid med Landbruksdirektoratet.
Det er også betydelige utslipp fra skog- og arealbrukssektoren, særlig knyttet til dyrking på drenert organisk jord og nedbygging av arealer. I 2024 sto avskoging for et utslipp på 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er behov for å prioritere arealbruk til de viktigste formålene for å minimere utslipp fra arealbruk framover. Virkemidler for å minimere nedbygging av arealer er i hovedsak vinn-vinn for både klima og naturmangfold. Arealbruksendringer er den største trusselen mot naturmangfold, og reduksjon i nedbygging av natur er derfor blant tiltakene som vil ha stor positiv effekt på både klima og naturmangfold. Miljødirektoratet er i gang med oppdrag om mål for å redusere utslipp fra irreversible arealbruksendringer, som skal gi anbefalinger om hvordan et slikt mål kan innrettes.
Nasjonale utslippskutt er en sentral del av Norges plan for å nå klimamålene. I tillegg til å implementere og forvalte klimavirkemidler som omsetningskrav og kvotesystem, bidrar Miljødirektoratet ved å levere kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. I løpet av året har vi levert en rekke oppdrag: utredninger og analyser, konsekvensutredninger og høringsnotater, som gjør at virkemidler kommer nærmere beslutning og implementering.
I CO2-kompensasjonsordningen for industri utsatt for karbonlekkasje, er det fra og med 2025 innført et tak på 7 milliarder kroner årlig og krav om at en andel av kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Innen 1. mars 2025 skulle mottakere av CO2-kompensasjon levere tiltaksplan til Miljødirektoratet som viste hvordan minst 40 prosent av estimert støtte for årene 2024-2030 skal brukes på klimatiltak innen 2034. Miljødirektoratet har på kort tid utarbeidet en mal for tiltaksplan, og alle som søkte om støtte for 2024 har sendt inn en tiltaksplan innen fristen ved å fylle ut malen. 35 av 37 tiltaksplaner fra virksomhetene var godkjent av Miljødirektoratet ved årsskiftet.
Utslippskutt i det tempoet som er nødvendig for å sikre nasjonal omstilling mot lavutslippssamfunnet i 2050, vil kreve en betydelig styrking av klimapolitikken i form av nye og forsterkede klimavirkemidler. Omstilling til lavutslippssamfunnet tar tid, og veivalgene som tas de nærmeste årene blir avgjørende for utslippene i 2050.
Styringsparametere under prioritering 20:
20.1 Utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser i Norge.
Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.2, 5.3, 5.4.
I januar publiserte Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2025 42, et kunnskapsgrunnlag som underlag for beslutningsprosesser for å oppfylle klimamålene. Analysen omfatter perioden fram mot 2035. Miljødirektoratet samarbeidet med andre fagetater om rapporten, som ser på klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler i alle sektorer. Rapporten vurderer særlig samarbeidet med EU og behovet for styrket klimapolitikk både for kvotepliktige utslipp (ETS), utslipp omfattet av innsatsfordelingsforordningen (ESR), og utslipp og opptak fra skog- og arealbruk (LULUCF). Et viktig budskap er at mange av tiltakene møter ulike barrierer og at karbonprising alene sjelden vil være tilstrekkelig for å utløse tiltakene. Det er også gjort et dypdykk i hvordan EUs kvotesystem fungerer som klimavirkemiddel. Rapporten for 2025 peker spesielt på at tiltak bør utformes slik at de ikke gir vesentlig negative effekter for naturmangfold og andre miljøverdier, og det er også satt ut flere oppdrag knyttet til klimaeffekter og virkninger av tiltak i skogbruket.
I oppdrag O114 ble vi bedt om å videreutvikle Klimatiltak i Norge-rapportene som kunnskapsgrunnlag for mulige indikative utslippsbaner mot 2050. Hovedtilnærmingen vi valgte var en sektorvisanalyse med utgangspunkt i tiltaksanalysene, og blir en viktig del av Klimatiltak i Norge 2026. Vi beskriver hvordan utslippene kan reduseres og effekten av ulike veivalg. I begrepet "veivalg" ligger valgene politikerne må ta i den nærmeste framtid som i stor grad avgjør utslippsutviklingen mot 2050. Vår analyse viser at omstilling vil ta tid, og det neste tiåret er avgjørende. Det er få veier til 90 – 95 prosent utslippsreduksjoner i 2050 i Norge, og klima må prioriteres i alle sektorer. Rapporten lanseres tidlig februar 2026.
Det er også behov for gode vurderinger og beregninger av effekt av virkemidler. Departementet etterspør dette både til Klimastatus og -plan og i enkeltstående utredninger. Slike effektberegninger er metodisk krevende (jf. teknisk beregningsutvalg for klima), og det vil ofte være stort behov for skreddersøm av beregningene. Miljødirektoratet har tradisjonelt hatt få oppgaver knyttet til effektberegninger av enkeltvirkemidler på klimaområdet, men har nå i oppdrag å bistå Klima- og miljødepartementet med å videreutvikle verktøy for effektberegninger til Klimastatus og -plan. Dette er derfor et område vi bygger oss opp på.
Ettersom Finansdepartementet har ansvar for å beregne effekt av avgifter og for framskrivingene som danner grunnlaget for analysene, er det stort behov for samarbeid slik at vi sikrer mest mulig samsvar mellom tiltaksanalysen og effektberegninger av virkemidler. I tillegg til å bistå KLD med effektberegninger til KSP, har vi også levert et forslag til metodikk for å beregne effekt av ulike klima- og miljørelevante støtteordninger under jordbruksoppgjøret. Kompetansehevingen på metoder for å beregne effekt av virkemidler bidrar også til styrking av vurderinger i utredninger av konkrete virkemidler.
I 2025 har vi levert særlig mange utredninger av sentrale virkemidler, blant annet forslag til forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien for ikke-kvotepliktig sektor og deretter også utvidelse til kvotepliktig sektor, forbud mot fossil gass til permanent oppvarming av bygninger, klimakrav til offshoreskip og havbruksfartøy, minimumskrav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsplasser, forbud mot fossile brensler på bygge- og anleggsplasser, opptrapping av omsetningskravene for biodrivstoff, sammenhengen mellom CO2-avgiften og ETS2, endringer i klimakvoteforskriften og forslag til ny CBAM-lov og forskrift . Mange av disse har vært på høring, hvor vi har oppsummert innspillene for KLD. Vi har også sendt forslaget til forbud mot nedbygging av myr med hjemmel i plan- og bygningsloven på høring, samt gitt råd til KLD om et forbud mot næringsmessig uttak av myr til torvproduksjon.
I 2025 har det vært økende oppdragsmengde til oss på nasjonale virkemidler som kan føre til utslippskutt eller økt opptak av klimagasser i Norge dersom de innføres. Oppdragene øker både i mengde og kompleksitet – og det utfordrer den totale kapasiteten vår, samtidig som implementering av EU-regelverk har høy prioritet. Det vil derfor fortsatt være behov for gode prioritering internt i samråd med KLD.
Styringsparametere under prioritering 21:
21.1 Samordnet og helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av etater, herunder i den årlige analyse av tiltak, barrierer og mulige virkemidler opprettet i 2023.
21.2 Bedre kunnskap om virkemidler og samspillet mellom disse.
21.3 Bidra til kunnskap om konsekvensene klimatiltak og klimaomstillingen har på kraftsystemet, i samarbeid med relevante etater.
21.4 Bedre metode og tallgrunnlag for effektberegninger for et godt underlag for blant annet arbeidet med klimastatus- og plan.
Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.5.
Over 20 direktorater og statlige etater samarbeider om å utvikle den første nasjonale klimasårbarhetsanalysen, som meldt i Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Dette er viktig arbeid som bidrar til å sikre samordning og tverrsektoriell innsats på klimatilpasningsområdet. Arbeidet er organisert i to spor, hvor man i det ene sporet jobber under temaene mat, helse, infrastruktur, og natur- og kulturmiljø. Etatenes kompetanse og bidrag er avgjørende for å få laget en bredt forankret og solid analyse som viser hvordan Norge er sårbart for klimaendringer på kort og lang sikt. Miljødirektoratet leder arbeidet fra den nasjonale koordineringsrollen for klimatilpasning. Arbeidet er i rute og leveres innen utgangen av 2026.
Den nasjonale klimasårbarhetsanalysen er del av et forbedret og syklisk styringssystem på klimatilpasningsområdet. Klimasårbarhetsanalysen(e) skal gi oss bedre kunnskap om konsekvenser klimaendringene har for samfunnet, og vår kapasitet til å håndtere dem. Analysen(e) vil gi et bedre grunnlag for politikkutviklingen som i første omgang skjer i ny stortingsmelding i 2028, og i det videre med nye sykluser. Analysen er rettet mot statlige beslutningstakere, men skal formidles bredt og kunne anvendes av andre, herunder lokale myndigheter og næringsliv.
Nye framskrivninger for havnivåstigning i Norge ble lansert våren 2024, og konsekvensene av et stigende havnivå berører mange sektorer. Vi kartla i 2024 status og utfordringer med dagens organisering og ansvar for håndtering av havnivåstigning. I 2025 har vi oversendt anbefaling til KLD om hvordan nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning, høye vannstander og bølgepåvirkning kan forbedres og organiseres. En rekke statlige og kommunale aktører deltok i dette arbeidet. Med vår anbefaling til en tydeligere plassering av ansvar i staten for oppfølging av havnivåstigning, vil det kunne bli jobbet mer strukturert og målrettet med veiledning og tiltak for å håndtere de utfordringer som er påpekt. Dette vil gjøre Norge bedre rustet til å redusere konsekvensene av et klima i endring når det kommer til forventet havnivåstigning, bølgepåvirkning og høye vannstander.
Styringsparametere under prioritering 22:
22.1 Gode prosesser og involvering av aktuelle samfunnsaktører gir effektiv og samordnet oppfølging av stortingsmeldingen.
22.2 Ny politikk i meldingen følges opp med et forsterket og forbedret faglig grunnlag.
22.3 Den nasjonale klimasårbarhetsanalysen etableres i tråd med oppdraget.
Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 52 og 5.3.
Direktoratet har fått store nye oppgaver, særlig på kvoteområdet med innfasing av maritim sektor i EU ETS og ETS243, samt koordineringsansvar i forvaltningen for CBAM. Økte ressurser og justering i organisasjonen har vært viktige grep for å effektivt håndtere den økte mengden av oppgaver som følger av Klar for 55. Mye av ressursene er på plass, men det tar tid å bygge kompetanse, og bygge opp og videreutvikle forvaltningsområdene våre.
Vi har prioritert å styrke og bygge opp EU- og forvaltningskompetansen på kvoteområdene. Dette gjør vi gjennom å tilrettelegge for erfaringsdeling, intern opplæring og aktiv deltakelse i det praktiske EU-arbeidet. Implementering av rettsakter i norsk rett gjøres løpende, her har det vært mye arbeid, og det gjenstår fremdeles utvikling av enkelte regelverk på kvoteområdene. Vi har deltatt aktivt i EU-kommisjonens ekspertgrupper, både for å bidra med norske innspill og for å forberede oss og aktørene tidlig.
Arbeidet med å etablere en helhetlig forvaltningspraksis for maritim sektor er godt i gang. Vi har ansvar for rundt 650 overvåkingsplaner fra kvotepliktige skipsoperatører, og har gjennomført grundig kontroll av planene vi har mottatt. En rekke planer blir returnert pga feil og mangler. Vi forventer å godkjenne disse planene i løpet av våren. Vi utvikler et system for kontroll og oppfølging av utslippsrapportering for å sikre etterlevelse av regelverket. Kontrollen for utslippsrapportering for 2024 er gjennomført. Vi har startet arbeidet med å håndheve regelverket overfor aktører som ikke har levert overvåkingsplaner eller utslippsapporter i tråd med regelverket. Den maritime bransjen er veldig dynamisk, og antall skip som er kvotepliktige og antall operatører som Norge er myndighet for, endrer seg over tid. I utviklingen av forvaltningspraksis har vi god dialog og erfaringsutveksling med myndigheter i andre land.
For industrien har vi brukt mye ressurser på gjennomgang av søknader om tildeling av kvoter for perioden 2026-2030. Arbeidet vil fortsette videre i 2026. Vi sendte inn Norges første tildelingsplan til EUs frist 30. september 2024, og har siden oppdatert denne i flere ganger i forbindelse med ESA sin gjennomgang av Norges tildelingsplan. ESA har gjennomført fullstendighetssjekk, og første del av konsistenssjekk, mens spesifikke vurderinger ble utsatt til starten av 2026. Vi vil fortsette å sende inn oppdaterte data i tråd med ESA og EU-kommisjonens frister i forbindelse med denne gjennomgangen. Behandling av tildelingssøknader er en stor oppgave som kommer i tillegg til ordinær drift av kvotesystemet og implementering av nytt regelverk, samtidig som vi bygger opp kompetanse hos nye medarbeidere. Vi jobber også med å følge opp overvåkingsplaner og har i år gått over til risikobasert kontroll av utslippsrapportering. Kompleksiteten i saksbehandlingen av kvotesaker øker, og vi har flere krevende vurderinger på industriområdet. Vi forventer at trenden med krevende saker vil fortsette i årene framover. Som følge av det høye trykket på området har behandling av tildelingsrapporter som ble rapportert inn i 2024 og 2025 først blitt behandlet høsten 2025, og det gjenstår fremdeles noe arbeid før alle rapporter er behandlet.
For luftfart under EU ETS har vi for første gang vurdert søknader om tildeling for bruk av alternative flydrivstoff, og meldt inn tildelingstall for Norge til EU-kommisjonen. Det har vært mye nytt og endret kvoteregelverk på luftfartsområdet, blant annet som følge av CORSIA, og vi har hatt stor oppmerksomhet om implementeringsarbeid.
Vår forståelse er at Norge ligger langt fremme med gjennomføring av ETS2 sammenlignet med andre EU-land. Fristen for at brenselsoperatørene i ETS2 skulle ha godkjent utslippstillatelse var 1. januar 2025. Denne fristen ble overholdt for alle operatører som leverte inn søknad. I løpet av våren 2025 har overvåkingsplanene blitt godkjent, hvor de aller fleste fikk krav til forbedringer som skulle rettes i løpet av høsten 2025. Omtrent alle brenselsoperatører med tillatelse, har rapportert historiske utslipp for 2024 i henhold til sin overvåkingsplan så langt det har latt seg gjøre. Disse utslippstallene er videre rapportert til EU. Endringer i klimakvoteloven er vedtatt slik at eksisterende og kommende regler for ETS2 i klimakvoteforskriften er hjemlet der. Det er også gjennomført høring om endring av klimakvoteforskriften om innføring av kvoteplikt og verifikasjon. Samspillet mellom kvoteplikt i ETS2 og den norske CO2-avgiften er vurdert på oppdrag fra departementet. Det er fortsatt behov for utvikling av saksbehandlingsrutiner, verktøy, veiledning, og regelverkspraktisering på ETS2.
Klimakvoteregisteret har åpnet rundt 85 nye kontoer i år. De fleste av disse er driftskontoer knyttet til maritim transport. I takt med det økte omfanget av oppgaver i klimakvoteregisteret har vi særlig jobbet med å videreutvikle rutiner, prosedyrer og risikovurderinger. Kvoteregisteret har også etablert et samarbeid med Økokrim, med formål om å styrke rapporteringen ved mistanke om hvitvasking og terrorfinansiering.
Oppdatert informasjon og veiledning om EU ETS og ETS2 er lagt ut løpende på nettsidene våre og informert om via nyhetsbrev og fagmeldinger. Vi prioriterer i tillegg å informere relevante aktører gjennom webinarer og informasjonsmøter.
Regjeringen har som mål å innføre CBAM-forordningen i norsk rett fra 1. januar 2027. I mars 2025 ble Miljødirektoratet utpekt som koordinerende myndighet for CBAM i Norge. Vi samarbeider tett med Tolletaten og Skatteetaten for å gjennomføre regelverket på en god og effektiv måte. Vi har startet arbeidet med å implementere CBAM-forordningen i norsk rett. Det skal gi nødvendige hjemler for å gjennomføre og forvalte reglene. Vi har levert utkast til CBAM-lov og CBAM-forskriften.
Omfanget av oppgavene som koordinerende myndighet under CBAM er fortsatt usikre. Det framtidige ressursbehovet tilpasses eventuelle endringer i regelverket, antallet pliktsubjekter og hvilke varer som omfattes. Den nasjonale ordningen avhenger i praksis av avklaringer fra EU om videre utvikling av regelverk og påfølgende innlemmelse i EØS-avtalen. CBAM innebærer særlige administrative utfordringer fordi regelverket utvikles fort, med nye krav som foreslås samtidig som eksisterende innføres i nasjonale regelverk. Den 17. desember i år la Kommisjonen fram et forslag til revidert CBAM-forordning, som blant annet inneholdt nye varegrupper under de sektorene som regelverket gjelder for. Gitt at endringene blir vedtatt, er det nå om lag 600 importører som vil omfattes direkte av CBAM i Norge. Det ble også vedtatt en rekke gjennomføringsregelverk som presiserer plikter i forordningen. CBAM har også blitt et omdiskutert tema i det raskt endrende internasjonale handelsbildet. Dette kan påvirke både innretningen og omfanget av CBAM for visse varegrupper og land.
Rollene til Kommisjonen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan) opp mot nasjonale myndigheters rolle er heller ikke endelig avklart. Dette påvirker både omfanget av forvaltningsoppgavene som er lagt til Miljødirektoratet og oppgavefordelingen mellom Tolletaten, Skatteetaten og Miljødirektoratet.
Forberedelsene til implementering av det reviderte fornybardirektivet (REDII, 2018) i Norge, og den nå pågående gjennomføringen i norsk rett, har krevd mye ressurser i 2025. Dette pågår parallelt med mange oppgaver på forvaltning og veiledning på bærekraftskravene til fornybare drivstoff i EU ETS, ETS2 og omsetningskravene for biodrivstoff. Vi har i samarbeid med Landbruksdirektoratet levert en egen utredning av bærekraftskriteriene for skogsbiomasse til KLD og LMD. At regjeringen nå ønsker at ReFuelEU Aviation skal tas inn i EØS-avtalen og i norsk rett så snart som mulig, gir klarhet og forutsigbarhet for aktører i luftfarten, men har krevd ressurser i Miljødirektoratet i 2025 til arbeid med implementering.
Beslutningen om å implementere REDII (2018) bidrar til klargjøring av regelverk, men uavklart EØS-relevans for endringene i fornybardirektivet fra 2023, i kombinasjon med rask utvikling av regelverket for EU ETS og ETS2 som peker til fornybardirektivene, gjør at det fortsatt er krevende å klargjøre og formidle regelverket på fornybare drivstoff til berørte aktører.
Styringsparametere under prioritering 23:
23.1 Effektiv gjennomføring og forvaltning av kvotesystemene ETS1 og ETS2.
23.2 Bidra til at CBAM er operativ fra tidspunktet regelverket gjøres gjeldende i Norge.
23.3 Utredning av nasjonale virkemidler sees i sammenheng med felleseuropeiske reguleringer.
23.4 Berørte aktører i Norge kjenner godt til relevante reguleringer på fornybare drivstoff
Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 5.3. Prioriteringen vil også kunne gi positive effekter for miljømålene 1.1-1.3, 4.5-4.7 og 5.1-5.6.
Vi jobber aktivt med å bidra til kommunenes videre arbeid med utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Kommunenes klimaarbeid skjer både ved implementering av konkrete tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning, og ved en bredere og mer langsiktig omstilling til lavutslippssamfunnet blant annet gjennom arealforvaltning (se P2) og en mer sirkulær tilnærming (P1). Gjennom veiledning, deling av eksempler og erfaringer, og finansiering av klimatiltak gjennom tilskuddsordningene på klimatilpasning og Klimasats, har vi bidratt til klimagassreduksjon og økt kunnskap i kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren. I samarbeid med KDD har vi videreført webinarserien "Kunnskapsarena for klima og natur i planlegging" en målrettet innsats for at kommunene tar klima- og naturhensyn i planleggingen.
Gjennom ny statlig planretningslinje for klima og energi (SPR klima og energi) har kommunene fått tydeligere signaler om å prioritere klimagassreduksjon i planlegging av all sin virksomhet. Gjennomføring av klimatiltak er imidlertid avhengig av kommunenes økonomi, kompetanse, kapasitet og prioritering. Sammen med NVE har vi utarbeidet forslag til første versjon av en veileder for SPR klima og energi. Forankring i tre departementer har tatt tid, og veiledningen er forsinket. Veiledningen skal videreutvikles, blant annet om avveininger mellom klima, natur og mer fornybar energi, og om tilrettelegging for sirkulær økonomi og bruk av UFF-rammeverket i arealplanlegging.
Sammen med NIBIO har Miljødirektoratet videreutviklet en kartbasert klimagasskalkulator. Kalkulatoren gjøres fritt tilgjengelig for alle kommuner og andre som jobber med arealplan i januar 2026.Klimagasskalkulatoren gjør det mulig å følge opp føringene i SPR klima og energi om å unngå nedbygging av karbonrike arealer og belyse konsekvensene av ulike alternativ. Klimagasskalkulatoren skal brukes i konsekvensutredninger. Kalkulatoren er en oppfølging av M-2674 Verktøy og veiledning for klimahensyn i kommunal arealplanlegging.
Mange statsforvaltere rapporterer at kommunene stadig blir bedre til å innlemme klimahensyn på en systematisk måte i aktiviteter og oppgaver, men peker samtidig på at utviklingen går for sakte. I 2025-utlysningene av Klimasatsmidler fikk vi totalt 223 søknader, som er noe færre enn normalt. Redusert antall søknader kan skyldes mindre midler i utlysningene og at nye føringer fra KLD for innretning av Klimasats ga tematisk smalere utlysninger (se P8), samt forhold i kommunen som trangere økonomi, og prioritering av andre viktige oppgaver.
Det er stor etterspørsel fra kommunene etter data om kommunens utslipp og opptak av klimagasser i tråd med føringer i SPR klima og energi. For at Miljødirektoratets tjenester på klimagassregnskap skal være nyttige for kommunene, må de oppdateres jevnlig, på samme måte som det nasjonale utslippsregnskapet. Miljødirektoratet samarbeider tett med en rekke fagmiljøer for å utarbeide et best mulig regnskap. I 2025 har vi jobbet med ny rammeavtale om bedre utslippsberegninger for veitrafikk, og arbeidet videre med klimagassregnskap for skog- og arealbrukssektoren, der det arbeides med forbedringer fram mot neste publisering i 2027. Utvikling av et godt energiregnskap for kommuner er særlig viktig for forbedringer i klimagassregnskap for kommuner, og det bør være god sammenheng mellom disse to regnskapene. Vi vil ha videre dialog med NVE om mulig samarbeid.
Vi opplever en forbedring i hvordan kommunene har integrert klimatilpasning i sine planer, men at det fortsatt er for stor variasjon i hvor stor grad dette gjøres. Med høy oppmerksomhet om dette fra statsforvalteren i plansaker på høring, ser det ut som at innspill blir tatt til følge og at planene etter høringsrunden blir endret i tråd med disse.
Styringsparametere under prioritering 24:
24.1 Kommunesektoren gjennomfører tiltak som reduserer klimagassutslipp og bruker oppdatert kunnskap i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
24.2 Alle kommuner har integrert klimatilpasning i sine planer og tilpasser seg et klima i endring.