Naturmangfold
Prioriteringer for naturmangfold.
Nasjonale klima- og miljømål:
Miljømål 1.1 Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
Status: Statusen i norske økosystemer er middels god, med unntak av hav og fjell som har god status.
Miljømål 1.2 Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truende og nær truende arter og naturtyper skal bedres
Status: Tilstanden og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper er sprikende, men generelt ikke god nok til at målet nås.
Miljømål 1.3 Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner
Status: Målet kan nås, men progresjonen for vern av skog og hav- og kyst er lav.
Naturmangfold - Miljøstatus (miljodirektoratet.no)
Relevante bærekraftsmål:
Prioriteringen følger opp miljømål 1.1.
Målsettingen om helhetlig og økosystembasert forvaltning av naturen er avhengig av innsats og samarbeid på tvers av sektorer. Gode sektorprosesser er viktig for å sikre tilslutning til regelmessige oversikter og tilhørende tiltak og verktøy. Miljødirektoratet skal lede direktoratsgruppen som har fått i oppdrag å levere faglig grunnlag til de regelmessige oversiktene til Stortinget og rapporteringen til biomangfoldkonvensjonen. Gjennom et langsiktig og effektivt samarbeid vil vi ramme inn mye av det som allerede gjøres på naturområdet, men på en mer helhetlig og systematisk måte.
Styringsparametere under prioritering 10:
10.1 Et forvaltningsnytting naturregnskap i tråd med internasjonale standarder og forpliktelser er etablert på nasjonalt nivå fra og med 2026 og oppdateres regelmessig.
10.2 Det gis veiledning og er lagt til rette for bruk av naturregnskap på kommunalt og regionalt nivå og for prosjektspesifikke naturregnskap.
10.3 Tverrsektorielt faggrunnlag for meny av tiltak for økosystemene på land er utviklet og oppdatert som grunnlag for presentasjon av status, tiltak og måloppnåelse i økosystemene til Stortinget hvert fjerde år.
Naturregnskap skal gi oss en mer helhetlig oversikt over utviklingen i naturen og en bedre forståelse av hva naturen betyr for samfunn og økonomi. Forventet effekt er l at man i den kommunale arealforvaltningen får mer og bedre kunnskap om konsekvensene av at naturarealer bygges ned, og at det framover dermed settes av og bygges ned mindre verdifulle naturarealer. I tillegg vil naturregnskapet på nasjonalt nivå kunne gi et godt grunnlag for fremtidig politikkutvikling for å ta gode klima- og miljøhensyn i tråd med nasjonale og internasjonale målsettinger. Miljødirektoratet prioriterer arbeidet med naturregnskap høyt, og har i 2025 lagt særlig vekt på kommunale naturregnskap.
Vi har et godt og aktivt samarbeid med SSB, og et godt grunnlag for avklaringer fram mot publisering av det første nasjonale naturregnskapet mot slutten av 2026. SSBs referansegruppe for nasjonalt naturregnskap er viktig for å få innspill om forvaltningsnytte og datagrunnlag. Det er i stor grad avklart hva som skal og kan rapporteres til Eurostat innen utgangen av 2026. Utvalget av tema og datagrunnlag i det første nasjonale naturregnskapet er godt i rute for delregnskapet for økosystemtjenester, men er fortsatt under avklaring for delregnskapene for utbredelse og tilstand. Innhold og framtidig oppdateringsfrekvens må avstemmes med prosessen som etableres for de regelmessige oppdateringene til Stortinget om oppfølging av naturmeldingen.
Hovedinnholdet i det nasjonale naturregnskapet skal presenteres av SSB som offisiell statistikk, supplert med utfyllende informasjon fra aktuelle dataleverandører. Miljødirektoratet vil formidle hva naturregnskapet betyr for Norge og vise hvordan naturregnskapet inngår sammen med annen miljøinformasjon. Det første naturregnskapet skal gi en oversikt over den beste informasjonen vi har innenfor regnskapsrammeverket og skal danne et godt grunnlag for framtidig nytte for forvaltningen. Utfordringer og restrisiko er fortsatt knyttet særlig til begrenset og umodent datagrunnlag på noen områder og til leveranser av utbredelses- og endringsdata.
FoU-prosjektet til KS om areal- og naturregnskap er en viktig samarbeidsarena i arbeidet med kommunale naturregnskap. Egne nettsider for kommunale naturregnskap på miljødirektoratet.no20 er nylig ble publisert i september.21 Utfordringer og restrisiko er fortsatt knyttet særlig til å treffe godt på nytteverdi (og ulike behov) i kommunene, begrenset og umodent datagrunnlag på kommunenivå (særlig når det gjelder data for tilstand og økosystemtjenester) og leveranser av endringsdata.
Arbeidet med prosjektspesifikke naturregnskap er konsentrert om god dialog med aktører som utvikler og tester konkret metodikk. Erfaringer fra slik utprøving er et sentralt grunnlag for den veiledningen som Miljødirektoratet skal publisere i 2026 og sikrer sammenhengen med det øvrige arbeidet med naturregnskapet.
For marine økosystemer er pilotprosjektet for Kystsonen Lofoten godt i gang, og gir et godt grunnlag for å videreutvikle et marint naturregnskap. Målsettingen er å bygge opp kunnskapsnivået i forvaltningen og hos våre samarbeidspartnere. Faglig forum for norske havområder22 har rollen som referansegruppe for piloten, og det er et godt samarbeid mellom etatene. Det er etablert nettverk/samarbeid med andre sentrale etater som SSB og Kartverket, og FoU-miljøer som jobber med naturregnskap. Piloten og arbeidet med marint naturregnskap er godt integrert med direktoratets øvrige arbeid med naturregnskap.
Det er store forventninger til hva naturregnskap vil inneholde og kan bidra til, og hva Miljødirektoratet og andre kan få til å utvikle og igangsette på kort tid. Vi vektlegger å formidle godt hva vi kan og vil lage, og at vi har god dialog med aktuelle brukere om deres behov og muligheter til å følge opp våre leveranser. Direktoratet publiserte i mai en oppdatert temaside om naturregnskap23.
For å kunne vurdere den økologiske tilstanden i økosystemene på land må vi ha tilstrekkelig detaljerte grunnlagsdata. Direktoratet fikk i 2025 økte midler til styrking av datagrunnlaget for naturregnskap. Dette arbeidet er godt i gang. Det er en restrisiko knyttet til hvor raskt vi klarer å lage datagrunnlag som egner seg for regnskap/statistikk og som møter brukernes behov og forventninger. Det er også risiko knyttet til direktoratets kapasitet til å håndtere nye oppgaver og til å avstemme nye løsninger mot eksisterende kart- og datagrunnlag. En sentral del av arbeidet i 2025 er utviklingen av Naturkart, som skal styrke kart- og datagrunnlaget for naturregnskap og arealplanlegging. Direktoratet deltar aktivt i utviklingen av Grunnkart for arealanalyse sammen med SSB, Kartverket og NIBIO.
På nasjonalt og regionalt nivå er det i hovedsak nasjonale, arealrepresentative overvåkingsprogrammer som leverer grunnlagsdata til tilstandsvurderingene, men oppløsningen til disse dataene er generelt for lav til å brukes lokalt. For å kunne si noe om økologisk tilstand på lokalt nivå trengs det data med høyere oppløsning enn det vi har i dag, som vi må få gjennom en satsning på datainnsamling basert på fjernmåling og modellering kombinert med nye bakkesannheter. Når naturen fragmenteres svekkes økosystemene, og vi har igangsatt prosjekter som gir oss økt kunnskap om sammenhenger mellom økosystemene (konnektivitet) og utvikler metoder for å måle forstyrrelser i økosystemer og effekter av dette. Dette vil gi oss verdifulle data både får å kunne vurdere tilstand lokalt og til bruk i
Tilstandsvurderingene etter fagsystem for økologisk tilstand vil gi kunnskap til det nasjonale naturregnskapet, til rapportering på det nasjonale målet om at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og til arbeid med menyer av tiltak for å opprettholde eller forbedre den økologiske tilstanden. I 2025 har det blitt utarbeidet en justert økosysteminndeling som skal brukes i fagsystemet og på tvers av kunnskapsarbeidet i Miljødirektoratet. Det er også gjort flere tilpasninger for å harmonisere fagsystemet med nasjonalt naturregnskap.
For skog, fjell, arktisk tundra, og havområdene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerak har vi datagrunnlag for å vurdere den økologiske tilstanden på nasjonalt og regionalt nivå. For disse økosystemene ble tilstandsvurderinger gjennomført for første gang etter fagsystem for økologisk tilstand i perioden 2020-2023. Tilstandsvurderingene for både skog, fjell og hav skal oppdateres i løpet av 2026. Arbeidet med oppdatering av tilstandsvurdering for havområdene ble igangsatt i 2025 og vil bli en viktig del av faggrunnlaget for oppdaterte havforvaltningsplaner. For våtmark og åpent lavland har vi siden 2022 jobbet for å forsterke faggrunnlaget, og i 2025 er det jobbet med utvikling av overvåking og indikatorer. Dette vil gjøre at den økologiske tilstanden kan vurderes for våtmark og åpent lavland etter 2025.
Naturindeksen24 ble også vil oppdatertes i løpet av året og vil gi oppdatertytterligere data til fagsystem for økologisk tilstand. I tillegg jobber vi med å få på plass en datainfrastruktur som vil være en plattform for å få inn og dele data fra tilstandsvurderingene i fagsystemet. Norges Forskningsråd gjorde i i 2024 gjort en evaluering av det vitenskapelige grunnlaget for fagsystemet, som vil være et viktig bidrag i den videre utviklingen av fagsystemet.
Selv om vi tar sikte på å gjennomføre nye tilstandsvurderinger for alle økosystemer etter 2024, vil det fortsatt være mangel på overvåkingsdata, manglende kunnskap om referansetilstander, samt mangel på data om økosystemenes utbredelse.
Prioriteringen bidrar til å følge opp klima- og miljømål 1.1 og 1.2. Prioriteringen vil også kunne ha positive effekter for mål 5.1-5.4 med tanke på karbonlagring og klimatilpasning.
Miljødirektoratet fikk i 2025 i oppdrag fra KLD om å «Foreslå en tilnærming for å klargjøre omfanget av arealer med forringa og ødelagte økosystemer, og for å vurdere hvor naturrestaurering kan gjennomføres med størst nytte for samfunnet».
Oppdraget er et første steg i prosessen for å følge opp nasjonalt bidrag til det globale målet om å restaurere 30 prosent av forringet natur (mål 2 i naturavtalen). Svar på oppdraget ble levert 1. juli, og leveransen gir et godt utgangspunkt for å kunne identifisere all den forringede og ødelagte naturen i Norge og for på noe sikt kunne holde oversikt over forringet og restaurert natur. Arbeidet med å få oversikt over forringet natur vil gå parallelt med videre satsning på å restaurere mer natur i Norge.
Arbeidet med naturrestaurering vil etter hvert bli koblet til arbeidet med meny av tiltak når det er bestemt hvordan dette skal organiseres, se omtale av dette under prioritering 10.
Vi ser at mer natur blir restaurert gjennom at det i tillegg til økt restaurering i statlig regi, i økende grad blir gjennomført restaureringstiltak av ulike aktører i samfunnet og i regi av flere sektormyndigheter. Tilskuddsordningen for naturrestaurering, som var ny i 2024, har forsterket denne utviklingen gjennom at kommuner, organisasjoner og private grunneiere restaurerer mer natur. I tillegg fins andre ordninger som muliggjør restaurering av ulike typer natur for flere aktører. Slike ordninger er med på å øke bevisstheten om og behovet for naturrestaurering.
I tillegg til terrestriske tiltak ser vi at restaurering av vann og vannmiljø får økende oppmerksomhet. I 2025 ble det over statsbudsjettet bevilget ekstra øremerkede midler til restaurering av vannmiljøet i Oslofjorden.
Miljødirektoratet er i gang med å videreutvikle veiledning knyttet til restaurering av natur, og en ny nettside på temaet er under utvikling. Mye kunnskap om restaurering av ulike typer natur finnes allerede. Direktoratet jobber nå for at denne kunnskapen, sammen med stadig ny og oppdatert kunnskap, formidles på et format som er mest mulig formålstjenlig for brukergruppene. Relevante myndigheter vil bli koblet på dette informasjonsarbeidet og det videre arbeidet knyttet til naturrestaurering som er nødvendig for å nå de nasjonale målsettingene i naturmeldingen.
Første versjon av Nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag fram mot 2030 er under utarbeidelse. Handlingsplanen vil bli et viktig verktøy for beslutningstakere.
Styringsparametere under prioritering 11:
11.1 Miljødirektoratet holder oversikt over omfanget av forringet og ødelagt natur og gjennomført restaurering.
11.2 Restaureringstiltak vurderes i tverrsektorielt faggrunnlag for meny av tiltak for økosystemene
11.3 Miljødirektoratet sørger for god koordinering mellom ulike myndigheter, gir veiledning og utvikler og tilgjengeliggjør oppdatert kunnskap om effektive metoder for restaurering i de ulike økosystemene.
Prioriteringen bidrar til å følge opp klima- og miljømål 1.1, 1.2 og 1.3
Nye og ekspanderende næringer medfører nye problemstillinger og nye kunnskapsbehov.
Mange av de mest sentrale virkemidlene for å redusere den negative påvirkningen på miljøtilstanden, ligger ofte hos andre sektorer. Det er veletablerte strukturer som gir muligheter for helthetlig forvaltning av hav, og vi spiller en viktig rolle bl.a. gjennom å utvikle det faglige grunnlaget og samordne vedtatte tiltak og planer. Godt samarbeid med fagmiljøer og videre utvikling av sektorsamarbeid er derfor avgjørende for å nå prioriteringen.
Vi har prioritert arbeidet med å få på plass en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet, og denne innsatsen er viktig for å nå ambisjonsnivået i prioriteringen. Den nye loven om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet ble vedtatt i juni 2025. Vi er i gang med å sammenstille miljøfaglig kunnskapsgrunnlag for å identifisere nye kandidatområder for marint vern i norske havområder. I tillegg ble sjøfugl handlingsplan lansert av regjeringen i januar 2025. Miljødirektoratet har løpende kontakt med KLD om oppfølgingen av planen og har tatt tak i de tiltakene som ligger til Miljødirektoratet sitt ansvarsområde.
Faglig forum for norske havområder er i gang med å sammenstille faggrunnlag for oppdatering av havforvaltningsplanen. Det samlede faggrunnlaget skal ferdigstilles innen mai 2027.. Miljødirektoratet bidrar i kunnskapsoppbygging innen mange ulike temaer som grunnlag for videre arbeid tiltakene som er etablert gjennom havforvaltningsplanene.
Det er god framdrift på utvikling og forenkling av det faglige grunnlaget for havforvaltningsplanene, men det gjenstår fortsatt effektiviseringstiltak på digitalisering. Nå når ny forvaltningsplan er vedtatt, er faglig forum i gang med å følge opp regjeringen-vil punkter fra meldingen. Et oppfølgingspunkt er å rydde og tilpasse eksisterende mål innenfor en ny målstruktur, samt rapportere måloppnåelse i ny målstruktur. Det er planlagt en digital løsning for presentasjon av målvurderingene.
Styringsparametere under prioritering 12:
12.1 Prosess for utvelgelse av områder aktuelle for vern i norske havområder er igangsatt.
12.2 Effektive tiltak for å bedre tilstand i økosystemer er etablert.
12.3 Prosessen rundt sammenstilling av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene er effektivisert og i større grad digitalisert.
Prioriteringen følger opp miljømål 1.3, og bidrar til å følge opp mål 1.1 og 1.2.
I dag er 17,7 prosent av det totale landarealet vernet, men det er stor variasjon i hvordan vernet er fordelt. Vi har vernet mye fjell, men kun 5,5 prosent av skogen. I marine områder er det kun 4,8 prosent innenfor territorialgrensen som er vernet. Utviklingen er likevel positiv. De siste årene har arealet som er omfattet av skogvern økt, og det er tilrådd og opprettet nye marine verneområder. Det er betydelige naturverdier utenfor territorialgrensen (se prioritering 12).
Vi leverte våren 2025 en tilrådning om 32 nye skogvernområder og ytterligere 29 områder 1. september 2025. I 2025 ble 64 skogvernområder opprettet. Vi har arbeidet med tilrådinger om de marine områdene Andfjorden og Giske. Ved årsskiftet var 19 av de 34 marine kandidatområdene vernet. Det pågikk prosesser for de øvrige områdene. I arbeidet med bevaring av verdifull natur tilrådte Miljødirektoratet sju områder i kategorien supplerende vern våren 2025. Fire av disse ble vernet i august. Fremdriften i arbeidet er avhengig av fremdrift hos statsforvalterne, som rapporterer om utfordringer med hensyn til kapasitet for å sikre god framdrift. I arbeidet med kategorien nasjonalpark er det kommunal aksept for tre nye nasjonalparker, og utvidelse av tre allerede eksisterende parker. Det er meldt oppstart av verneplanprosess for utvidelsene av Jotunheimen nasjonalpark og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Det er flere risikofaktorer som påvirker vår evne til å bidra til at prioriterte arealer med natur blir sikret. For eksempel fører lokal motstand mot nytt vern til langvarige verneplanprosesser, og til at vi ikke kan arbeide med de mest verdifulle områdene. Lokalpolitisk tilslutning er tillagt stor vekt også i oppdrag om bevaring av verdifull natur, og forsinker arbeidet med å nå det nasjonale målet og tilsvarende internasjonale mål. I verneplanprosesser legges det betydelig vekt på ulike sektorinteresser. Dersom verneplanprosesser for verneverdige områder ikke igangsettes, eller foreslåtte verneområder sterkt reduseres i areal eller ikke vernes for å imøtekomme lokale interesser, vil dette kunne føre til redusert måloppnåelse. Det gjøres også tilpasninger i vernebestemmelsene for å imøtekomme ulike interesser, noe som kan påvirke fremtidig sikring av viktige naturkvaliteter.
Styringsparametere under prioritering 13:
13.1 Økt omfang av tilrådd nytt vern innenfor de fastsatte rammene for dette.
Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 1.3. Prioriteringen vil også kunne ha positive effekter for mål 5.1-5.4 gjennom karbonlagring i verneområdene.
Når et område har fått vernestatus, ligger mye til rette for at naturverdiene er sikret på lang sikt. Det er imidlertid utfordrende å redusere de viktigste negative påvirkningsfaktorene i verneområder, som blant annet gjengroing, fremmede arter og økt ferdsel. Miljøforvaltningen gjennomfører mange og omfattende tiltak for å redusere eller fjerne truslene mot verneverdiene, og i mange av områdene er tilstanden bedret.
Vi har de senere årene sett at naturrestaurering gir svært gode resultater for tilstanden i mange av verneområdene våre. Pilotprosjektet med uttak av fremmede treslag i verneområder (2019-2021) med styrket kapasitet hos forvaltningsmyndigheten og SNO, har for eksempel ført til kompetanseheving og gjennomføring av mange og store hogstprosjekter. Flere av verneområdene er nå fri for fremmede treslag.
Plan for restaurering av våtmark i Norge og organiseringen rundt denne, har medført at om lag 250 myrer er restaurert siden starten i 2015, og mange av disse ligger i verneområder. Slike nasjonale satsinger kan altså utgjøre en stor forskjell i verneområdeforvaltningen.
Dagens rigg for restaurering av myr fungerer meget godt, men er sårbar, fordi kunnskapen om planlegging, gjennomføring og praktisk oppfølging i felt er samlet hos et fåtall medarbeidere i SNO og hos statsforvalteren. SNO har i 2025 bidratt i utarbeidelsen av informasjonsmateriell og gjennomført kursing av entreprenører og andre interesserte innenfor dette fagfeltet. Det jobbes også med å lage en ny nasjonal veileder for arbeidet med restaurering av myr. SNOs oppsyns- og kontrollvirksomhet, samt arbeid med restaurering, skjøtsel og kanalisering av ferdsel i verneområdene, er viktig for å redusere presset på verneverdiene. Samlet bidrar arbeidet med tiltak, oppsyn og kontroll til en mer effektiv og målrettet forvaltning, og til at tilstanden i mange verneområder blir bedret.
Styrking av kapasiteten hos statsforvalteren har også gitt synlige resultater, men en oppskalering av arbeidet, vil kreve etablering av en mer langsiktig rigg og ytterligere styrket kapasitet.
Naturoppdrag25 bidrar til mer effektiv forvaltning og oppsyn av verneområdene. Videre utvikling av dette verktøyet vil kunne gjøre at vi raskere oppnår ønsket tilstand i verneområdene. Det skal integreres en egen modul for å lage forvaltningsplaner i Naturoppdrag. Dette vil gjøre arbeidet med forvaltningsplaner og planlegging av tiltak mer effektivt og forhåpentligvis frigjøre kapasitet hos forvaltningsmyndighetene til å drive aktive tiltak for å bedre tilstanden i verneområdene våre.
Antallet verneområder øker stadig gjennom ordningen for frivillig skogvern, og som en del av arbeidet med å bevare verdifull natur. Samtidig melder mange statsforvaltere om kapasitetsutfordringer og høy risiko knyttet til forvaltning av verneområder. For å sikre en langsiktig ivaretakelse av verneverdiene, er det behov for både kapasitetsstyrking hos forvaltningsmyndighetene for verneområder og SNO, og en tydeligere prioritering og effektivisering av oppgavene. Direktoratet har foreslått en rekke tiltak – juridiske, økonomiske og organisatoriske – som vil bidra til å styrke og målrette innsatsen for langsiktig ivaretakelse av verneverdiene i Norge.
Styringsparametere under prioritering 14:
14.1 Tilstanden til verneverdiene i eksisterende verneområder er bedret.