Polarområdene

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 6.1, 6.2 og 6.4. Siden polarområdene er et geografisk område vil prioriteringen i tillegg kunne virke positivt for miljømål under andre resultatområder som klima, naturmangfold, forurensning og friluftsliv.

For å få redusert den samlede belastingen på naturmiljøet, trengs effektive virkemidler som tar høyde for de raske klimaendringene på Svalbard. I mai 2025 meldte Sysselmesteren oppstart av forvaltningsplan for Van Mijenfjorden nasjonalpark. Samtidig er det laget retningslinjer for 15 utvalgte ilandstigningslokaliteter med antallsbegrensning. Miljødirektoratet har bidratt i arbeidet.  

Raske klimaendringer gjør det nødvendig å ha et langsiktig og strategisk blikk på utfordringene med forurenset grunn på Svalbard. Miljødirektoratet har i samarbeid med Sysselmesteren i 2025 utarbeidet forslag til disposisjon for en veileder om håndtering og saksbehandling av forurenset grunn på Svalbard. Forslaget skal danne grunnlaget for å utarbeide en veileder for håndtering av forurenset grunn på Svalbard i 2026.   

Miljødirektoratet er ansvarlig for myndighetsutøvelse for større eller kompliserte saker knyttet til forurensning på Svalbard. I 2024 påla vi Store Norske Gruvedrift å gjennomføre tiltak knyttet til nedleggelse av Gruve 7. Tiltakene omfatter opprydding av forurenset grunn og opprydding i gruven for å redusere fremtidig forurensende avrenning, og skal gjennomføres innen 2028. I januar 2025 reviderte Miljødirektoratet tillatelsen til Energiverket i Longyearbyen, ettersom energiforsyningen etter nedleggelsen av kullkraftverket er basert på dieselkraft. Overgangen har gitt nye utfordringer knyttet til beredskap (blant annet flere hendelser med akutt dieselforurensning) og utslipp til luft, og krever tett myndighetsoppfølging. Vi følger også opp arbeidet knyttet til etablering av nytt energiverk på Hotellneset. Vi har også aktiv myndighetsoppfølging av russisk virksomhet i Barentsburg, samt for grunnforurensning knyttet til nedlagte gruver.  

I 2025 har midler fra tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling blitt brukt for å finansiere et oppryddingsprosjekt av marin forsøpling på Svalbard. Siden 2024 har også overvåkningen av strandsøppel på OSPAR-strender på Svalbard blitt styrket.  

Miljødirektoratet har gjennomført de tilsynene vi hadde planlagt av industri regulert etter forurensningsregelverket på Svalbard i 2025. Det er viktig å gjennomføre tilsyn på Svalbard på tilsvarende måte som på fastlandet, for å følge opp at regelverket etterleves.   

Etterlevelse og håndheving av miljøregelverket er en forutsetning for at regelverket skal ha tilsiktet effekt. 1. januar 2025 trådte endringer i Svalbardmiljøloven § 96a om overtredelsesgebyr og ny forskrift om overtredelsesgebyr etter svalbardmiljøloven § 96a i kraft. Lovendringen og den nye forskriften vil bli etterfulgt av bestemmelser i de enkelte forskriftene etter svalbardmiljøloven om overtredelsesgebyr for brudd på forskriftene. I denne sammenheng har Miljødirektoratet i 2025 bidratt med gjennomgang av forslaget til forskrift om endringer i forskrifter etter svalbardmiljøloven om overtredelsesgebyr og høringsnotat. På sikt vil dette lov- og forskriftsarbeidet kunne bidra til et bedre og mer fleksibelt sanksjonssystem for overtredelser av regelverk på Svalbard, og ha en økt preventiv effekt.   

Vi har videreført samarbeidet med kunnskapsmiljøene i nord, blant annet gjennom deltakelse i bruker- og referansegrupper under Framsentersamarbeidet og større forskningsprosjekter. Det bidrar til at vi raskt får oversikt og kan ta i bruk oppdatert og forvaltningsrelevant kunnskap i miljøforvaltningen på Svalbard. Kunnskapen er også avgjørende i vårt internasjonale arbeid med klima- og miljøutfordringer. 

I 2025 etablerte Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet et samarbeidsforum om miljøovervåking på Svalbard. Forumet har som formål å bidra til felles forståelse, tydelighet i ansvar og roller, og god koordinering og samordning mellom etatene på overvåkingsområdet fremover. I 2025 har vi hatt to møter i samarbeidsforumet, hvor vi blant annet har diskutert oppfølging av arbeidet med overvåking av ferskvann-kystvann, styrket dialogen om miljøgiftovervåking og startet opp arbeidet med å etablere en rutine for systematisk gjennomgang av kunnskapsbehov.  

Samarbeidet under Arktisk råd er viktig for å sammenstille og tilgjengeliggjøre kunnskap og data om utviklingen i miljøtilstanden i Arktis. Kunnskap fra Arktisk råd bidrar også inn i annet internasjonalt miljøsamarbeid. Miljødirektoratet koordinerer det norske arbeidet i arbeidsgruppene ACAP (forurensning), AMAP (overvåking) og CAFF (biomangfold), og bidrar også med fagpersoner i konkret prosjektarbeid. Ved avslutningen av det norske lederskapet i Arktisk råd, i mai 2025, leverte arbeidsgruppene flere rapporter med oppdatert kunnskap på en rekke tema. AMAP har ferdigstilt rapporter som har gitt oss oppdatert kunnskapsstatus på arktiske utfordringer knyttet til klima, plast og mikroplast, samt radioaktivitet. CAFF har i samarbeid med PAME blant annet levert en rapport om fremmede marine arter i Arktis. Eksperter fra både norsk forvaltning og forskning har bidratt i faglig arbeid i Arktisk råd. 

Miljødirektoratet har siden 2020 bistått Sysselmesteren på Svalbard i å tilrettelegge for digitalisering av miljø- og geodata. I 2024 og 2025 fikk Miljødirektoratet midler fra KLD til å tilpasse noen digitale løsninger hos Miljødirektoratet etter Sysselmesterens behov. Sysselmesteren prioriterte tjenesten Naturoppdrag, og etter tilpasninger har de tatt i bruk løsningen for årets feltsesong. Etter endt feltsesong, vil vi sammen oppsummere erfaringene og hva som er av behov for ytterligere tilpasninger for at det skal fungere godt. I tillegg har Miljødirektoratet bistått med å rydde i dataprodukter og laget nye kartlag for Sysselmesteren. Det siste er utført innenfor Miljødirektoratets eget budsjett. Digitalisering av arbeidsprosesser og strukturering av data i databaser skal bidra til å forenkle etablering, gjenfinning og bruk av data hos Sysselmesteren, forenkling i saksbehandlingen, mer effektiv forvaltning og enklere innfasing av nyansatte i åremålsstillinger. Digitalisering vil også bidra til enklere deling og bruk av data fra Svalbard på tvers.  
 
Utviklingen av nye virkemidler og kunnskapsgrunnlag forbedrer vår mulighet til å redusere den samlede belastningen på miljøet. Samtidig forsterkes miljøutfordringene som følge av de raske klimaendringene, og gjør at arbeidet med å oppdatere kunnskapsgrunnlag og å tilpasse miljøforvaltningen til et klima i endring, må videreføres.  

Styringsparametere under prioritering 25: 

25.1 Risikoen for forurensning fra lokale kilder på Svalbard er redusert.  

25.2 Effektiv samordning og koordinering av miljøovervåking på Svalbard sammen med Norsk Polarinstitutt.  

25.3 Samarbeidet under Arktisk råd om klima og miljø er videreført.